Cøliaki

De fleste av oss har hørt om glutenallergi eller cøliaki, eller kanskje kjenner noen med denne tilstanden som gjør at man må kutte ut vanlig brød og kornvarer. Men hva er glutenallergi og hvordan opptrer denne sykdommen hos de som rammes? I denne artikkelen skal jeg forklare hva cøliaki er, hvilke reaksjoner som skjer i kroppen og generelle kostråd knyttet til denne relativt vanlige sykdommen.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en immunmediert og multisystemisk sykdom som innebærer permanent intoleranse mot glutenprotein. Tilstanden har trolig eksistert lenge, da man har funnet 2000 år gamle kilder der man har beskrevet de samme symptomene. Likevel ble ikke årsaken til cøliaki avdekket før på 1950-tallet. Sykdommen er autoimmun, noe som betyr at det er immunforsvaret som angriper eget vev. Personene som rammes får betennelse i tynntarmen, men bare dersom de inntar gluten, siden det er dette som trigger immunresponsen. Det er individuelt hvor sensitiv man er for gluten, og produkter som kan inneholde spor av gluten må derfor også oppgis. Sykdommen kan oppstå hos begge kjønn og i alle aldre, men den diagnostiseres oftest hos personer mellom 40 og 60 år – 20 % får dog diagnosen også etter fylte 60.

For å utvikle cøliaki må man være genetisk predisponert. To ulike HLA-genotyper, HLA-DQ2 og HLA-DQ8 ser ut til å være ansvarlig for denne predisposisjonen, men det er også identifisert noen andre gener som kan være innblandet. De fleste som har disse HLA-genene utvikler imidlertid ikke cøliaki, men de ser ut til å være en forutsetning for å kunne utvikle sykdommen.

Les mer om genetikk her

Hva som utløser sykdommen hos de som er disponerte vet man ikke sikkert, men det spekuleres i om f.eks. infeksjoner, betennelser eller ulike miljømessige faktorer kan ha noe med saken å gjøre. Når man introduserer gluten kan også ha noe å si, og i Norge er det anbefalt å vente til barnet er 6 mnd. Det å fortsatt amme mens man introduserer gluten ser ut til å virke beskyttende!

(4)

Figur 1 (1)

Etter at cøliakien er «aktivert» vil man begynne å danne antistoffer mot glutenet, og disse antistoffene angriper cellene i tarmen.

Hvordan opptrer cøliaki i kroppen?

Gluten er en fellesbetegnelse på tre forskjellige, men likevel ganske like, proteiner som finnes  hvete, rug og bygg. Vanlig havre kan også inneholde gluten som følge av forurensning fra andre kornsorter. De ulike glutenproteinene er involvert i betennelsesreaksjonen som oppstår, og på ulike måter. De kan trigge ulike immunologiske prosesser, både lokalt i tynntarmen, men også ellers i kroppen. Cøliaki er dermed en multisystemisk sykdom, som rammer hele kroppen, og ikke bare tarmen slik man trodde tidligere.

Det er ikke selve glutenproteinet i seg selv som er problemet, men ulike antigenfraksjoner i glutenproteinet; prolaminfraksjoner. Både hvete, rug, bygg og havre inneholder prolaminfraksjoner, men det er kun fraksjonene i hvete, rug og bygg som er skadelige for personer med cøliaki (såfremt det ikke foreligger krysskontaminasjon av havren). Hvete inneholder prolaminfraksjonen gliadin; rug secalin; bygg hordein (og havre avenin).

Disse fraksjonene trigger en immunrespons i tynntarmen, og denne ødelegger tarmtottene som vi er avhengige av for blant annet effektiv absorpsjon av næringsstoffer. Inntak av glutenprotein hos disse personene vil dermed kunne føre til redusert opptak av næring og gi diare og magesmerter.

Det gjenstår fortsatt en god del forskning på nøyaktig hvordan og hvorfor gluten forårsaker denne responsen hos personer med cøliaki, og mye er enda uklart. Ett av antistoffene som dannes er anti-transglutaminase 2 (anti-TG2), og disse antistoffene kan måles ved en blodprøve. Hos små barn kan svært høye verdier av disse antistoffene være nok til å stille cøliakidiagnosen, dersom man også tester positivt på HLA-DQ2/DQ8. Da trenger man ikke nødvendigvis å gjennomføre en tarmbiopsi.

Figur 2 Di Sabatino

Figur 2 (1)

Man må skille mellom glutenintoleranse/allergi og høy glutensensitivitet. Det finnes mange eksempler på personer som tåler gluten dårlig, men som ikke har cøliaki. Dette gjelder ofte personer irritabel tarm (IBS), som kan oppleve oppblåsthet, gass og magesmerter etter inntak av gluten.

Også blant cøliakerne vil det være en svært ulik grad av alvorlighet, som kan gå helt fra en latent sykdom der man ikke har noen som helst problemer og til en alvorlig sykdom med stor grad av diaré og malabsorbsjon. De fleste befinner seg sannsynligvis et sted midt i mellom.

Symptomer

Hos et barn oppdages ofte cøliaki på bakgrunn av at vekstkurven flater ut; barnet slutter å vokse. Hos voksne er de klassiske symptomene på ubehandlet cøliaki jernmangel, diaré og avmagring, mens noen opplever trøtthet og dårlig matlyst. Det er heller ikke uvanlig ikke å ha symptomer i det hele tatt.

Når en som får stilt diagnosen cøliaki konsekvent holder en glutenfri kost vil tarmen leges, og næringsstoffer vil igjen tas opp fullt og helt. Ved eksponering for gluten dannes det antistoffer i immuncellene, og disse har en levetid på 3mnd. Den autoimmune responsen vil altså vedvare i ca tre mnd fra man starter opp med glutenfri kost, og etterpå vil det ta ytterligere tid før tarmen leges og symptomene forsvinner helt. Tålmodighet er med andre ord viktig!

Det er viktig at det glutenfrie kostholdet holdes strengt og varer livet ut; selv små mengder kan gi tilbakefall, med eller uten symptomer. Det er viktig at ingen starter med et glutenfritt kosthold før en sikker diagnose er stilt ved tynntarmsbiopsi, da dette vil kunne gi falsk negativt resultat.

Generelle kostråd

Glutenfri kostsirkel

Cøliaki er den eneste organiske sykdommen i fordøyelseskanalen hvor omlegging av kostholdet er primærbehandling, altså den eneste behandlingen som gir bedring. Regel nummer EN vil alltid være å unngå alle former for gluten.

  • Unngå alle former for glutenholdige matvarer

Dette gjelder først og fremst brød, knekkebrød og andre kornvarer, men også pasta, kjeks, kaker og diverse salt/søtsnacks. Dette gjelder blant annet produkter som inneholder alle typer hvetemel, grynmel, spelt, dinkel, rug, bygg, durumhvete, kli, hvetekim, kruskakli, semulegryn, kavring, couscous, nudler, samt alle typer pasta og frokostblandinger som ikke er merket glutenfri.

Derimot finnes det mange «feller» man kan gå i da det finnes matvarer med gluten der man ikke skulle tro. Spesielt bør du være obs på disse matvarene/ingrediensene:

Øl, blandingskrydder (for eksempel grillkrydder og karri), soyasaus, hvetesirup, halspastiller (kan inneholde malt, maltekstrakt, maltsirup, rugmalt) iskrem, nudler, potetmos, ferdigdesserter, konfekt, supper, sauser, hermetikk, lakris, kjøtt- og fiskeprodukter som farse, leverpostei, pate, pålegg, fiskepudding/boller/kaker og lapskaus.

De fleste dagligvarebutikker har nå «fri for» merker eller andre måter å fortelle om glutenfrie produkter på, ofte i egne seksjoner. Ferdigpakkede produkter med gluten skal være merket med dette, enten på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Les alltid innholdsdeklarasjonen hvis du er usikker, og ikke bruk matvarer med ukjent sammensetning! Spør butikkbetjeningen eller produsenten hvis du er usikker på matvarer som ikke har innholdsdeklarasjon, for eksempel ferskvarer og produkter i løsvekt.

  • Alkohol

Som nevnt over bør man være obs på visse typer øl, da de kan inneholde bygg som ingrediens. Noen øltyper er brygget på ris eller mais, og en liste over trygt øl finnes på ncf.no. Vin, brennevin (brandy, cognac), tequila og rom inneholder ikke gluten, men man bør unngå likør, bitter, rusbrus, aromatisert brennevin, samt at enkelte sorter whisky inneholder tilsetningsstoffer som kan gi reaksjon.

  • Rene råvarer som egg, kjøtt, fisk, kylling, grønnsaker, melk, poteter, ris, frukt og bær er fritt fram!

Det er oftest prosesserte matvarer som kan inneholde gluten/spor av gluten, men disse matvarene er «rene» og samtidig fullpakket med næringsstoffer av alle slag, slå deg løs. Her vil jeg også nevne nøtter og frø, men her må du lese innholdsdeklarasjonen i forhold til kontaminasjon med kornprodukter (se nedenfor).

  • Benytt deg av glutenfrie produkter for å sikre inntaket av karbohydrater, kostfiber, vitaminer og mineraler

Det finnes en rekke forskjellige typer brød, knekkebrød, kake- og bakemikser som er glutenfrie. Prøv deg fram, finn noe du liker eller bak selv! Melet kan for eksempel bestå av glutenfritt havre, mandel, hirse, kikerter, amarantmel, quinoa, potetmel, ris, mais og soya. Tilsett gjerne nøtter og frø (som du vet er glutenfrie) for smak og ekstra næring.

  • Innkjøp av glutenfrie kokebøker kan være lurt, eventuelt melde seg på glutenfrie bakekurs i regi av Norsk Cøliakiforening (NCF)
  • Vær obs på krysskontaminasjon

Havre vokser, høstes og prosesseres ofte sammen med andre kornsorter, og det anbefales å holde seg unna havrekilder man ikke vet er «rene» eller glutenfrie. Videre anbefales det at havre introduseres gradvis etter at glutenfri diett er veletablert og vedkommende er symptomfri. Smågodt er et annet eksempel på en mulig kilde til kontaminasjon, da man bruker samme spade til ulike typer godterier med/uten gluten. Mange matvarer er merket med «spor av» hvete, gluten eller glutenholdige ingredienser. Denne merkingen innebærer ikke at dette inngår som en del av produktet, men at det er laget i omgivelser der det også produseres glutenholdige varer. Erfaring tilsier at disse produktene kan brukes av de aller fleste cøliakere fordi spormengdene er svært små og under grenseverdiene som gjelder.

  • Hygiene er særdeles viktig

Vask hender og utstyr godt, både før, under og etter du har lagd mat. Ha egne skjærefjøler/kniver/oppbevaringsbokser for glutenfrie produkter.

  • Sosiale sammenkomster

Gi gjerne beskjed til vertskapet og forklar situasjonen på forhånd, du kan tilby deg å lage en glutenfri kake og ta med. De aller fleste restauranter og kjeder tilbyr glutenfrie alternativer, men det kan være lurt å ringe på forhånd hvis du er usikker.

Bilde Colourbox

Bilde Colourbox

  • Laktose/melkeprodukter

Fordøyelsen av melkesukker (laktose) er ofte nedsatt når tarmen er skadet. Magesmerter og luft kan være resultatet av vanlig melk, brunost og iskrem. Laktosefrie produkter samt hvitost inneholder ikke laktose, og kan brukes. Syrnede melkeprodukter kan i små mengder tåles bra, for eksempel kulturmelk og yoghurt. Etter rundt 6 uker på glutenfri diett vil de fleste tåle noe laktose igjen, og melkeprodukter kan introduseres gradvis. Dette gjelder kun for de som har hatt mageproblemer som symptom før stilt diagnose!

Til slutt

Mange forbinder glutenfrie produkter med tørre og smakløse matvarer, men det har skjedd mye på dette området de siste årene, og både smak og konsistens på disse produktene er forbedret. Matvareprodusenter har også blitt mer bevisst på dette etter hvert som flere får diagnosen cøliaki, og de fleste kjedene tilbyr nå glutenfrie alternativer og er blitt pålagt streng merking av glutenholdige varer.

Norsk Cøliakiforening (NCF) er en interesseorganisasjon/pasientforening som arbeider for å ivareta medlemmenes interesser gjennom informasjon, opplysning og bidrag til forskning, bedre tilgang til glutenfrie produkter og bevisstgjøring av produsenter. Allergimat er en nettbutikk med mange matvarer tilpasset folk med ulike allergier.

Diagnosen cøliaki gir automatisk rett til grunnstønad for å dekke ekstra utgifter til matvarer, dette beløpet er for tiden 1830kr/mnd. Utbetaling krever legeattest/bevis på at du har diagnosen cøliaki. Denne støtten må du søke om selv!

Har du cøliaki eller lurer på noe om sykdommen/glutenfri kost? Spør i kommentarfeltet!

Referanser:

  1. Di Sabatino A, Corazza GR: Coeliac disease. Lancet 2009, 373(9673):1480-1493.
  2. Thomas B, Bishop J: Manual of Dietetic Practice: Blackwell Publishing; 2007.
  3. www.ncf.no
  4. Forelesninger

12 comments to Cøliaki

  • Tore

    Ville det ikke være fornuftig generelt å anbefale folk å redusere inntak av korn? Da ville vel antakelig antall tilfeller av cølliaki blir redusert. Hvorfor vente til man blir syk før man endrer kostholdet?

    • Tja. Ut ifra det vi vet om patologien bak cøliaki så er genetisk disposisjon nødvendig. I tillegg må man eksponeres for gluten, men hva som utløser sykdommen og gjør at man begynner å danne antistoffer mot glutenet vet vi ikke. De fleste med denne genetiske disposisjonen blir heller ikke syk.

      Dersom vi hadde eliminert gluten fra kostholdet, så hadde vi også eliminert risikoen for å få cøliaki, siden eksponering for gluten er nødvendig for å bli syk. Det hadde derfor ikke vært tilstrekkelig å be folk redusere korninntaket, det måtte kuttes helt ut. Og det samme måtte andre kilder til gluten.
      Det er et stort inngrep i kostholdet å be folk kutte ut korn, iom at det er en stor del av kostholdet i vår del av verden.

      Det kan være fornuftig å anbefale folk som spiser veldig kornbasert å redusere inntaket av korn av mange grunner, men jeg syns ikke at risiko for å utvikle cøliaki er en god grunn til en slik anbefaling.

  • Morten

    Min nye samboer fikk stil diagnosen cøliaki på sykehuset. Hun hadde mye blod i avføringen, og har hatt vondt og luft i magen siden hun var liten, hun er nå 32 år. Fortsatt, 2 år etter, kan hun få perioder der hun har både friskt lyst og mørkt blod i avføringen. Legen blåser det vekk, kan man få » tilbakefall» når man holder seg unna gluten, kan man «videreutvikle det til Chrons eller U. Kolitt?

    • Nå skal jeg trå litt forsiktig, men jeg har aldri hørt noe som skulle tilsi at cøliaki skulle kunne videreutvikles til Chrons eller UC.

      I utgangspunktet skal man ikke få tilbakefall på cøliakien så lenge man holder seg unna gluten. Samtidig er det ikke alltid så lett å garantere at man ikke har fått i seg gluten, og det er en del mulige feller som kan være lett å gå i. Jeg har skrevet litt om dette i artikkelen om glutenfri kost: http://friskogfunksjonell.no/glutenfri-kost

      Det er forøvrig ikke bra dersom legen «blåser det vekk». Blod i avføringen burde etter min mening undersøkes, for det trenger ikke å ha noe med cøliakien å gjøre i det hele tatt.

  • liv gro kjærra

    går det ann å bli operert for cøliaki ?

  • Helene Olsen

    Fikk brev fra legen at jeg holder på å få cøliaki. Hva er det jeg kan gjøre for å unngå å få det? Og hvordan får man cøliaki? Har ingen i familien som har det, så er heller ikke arvelig. Kan jeg ha spist for mye gluten?

    • Hei. Jeg synes denne beskjeden høres veldig rar ut. Hva mener legen med at du holder på å få cøliaki? Det er mulig å teste for cøliaki, og enten så har man det eller så har man det ikke. Testene kan ikke si om du holder på å utvikle det. Hvilke tester er det du har tatt som ligger til grunn for en slik vurdering?

      Det er forøvrig ingenting som tilsier at det å spise gluten skal trigge utvikling av cøliaki.

      • Helene Olsen

        Tok en hel rekke med blodprøver og en avføringsprøve. Han skrev at jeg kan få det.

      • Det høres veldig rart ut, jeg ville tatt det opp med han og spurt nøyaktig hva i disse prøvene som får ham til å mene dette.

        Det er mulig å sjekke for gentypene som predisponerer for cøliaki, men de aller, aller fleste med disse gentypene utvikler ikke sykdom, så det er en veldig lite spesifikk test.

  • Hva skjer i tynntarmen hvis en cøliaker spiser vanlig brød?

Legg inn en kommentar