Hvorfor tar noen mennesker tilsynelatende alltid feil valg når det kommer til deres egen helse? Hvordan kan en person som er overvektig som følge av dårlige livsstilsvalg gjennom hele livet allikevel fortsette på samme måte, uten å klare å gjøre en endring? Vi vet i de aller fleste tilfeller nøyaktig hva som skal til for å oppnå en sunn livsstil og god helse. Likevel hører man ofte fra mennesker som ønsker å leve sunnere at de «har prøvd alt» og at «ingenting fungerer». Er disse menneskene rett og slett late?
I denne artikkelen vil jeg forsøke å gi en innføring i psykologien som ligger bak det å ta et valg eller en beslutning. Jeg vil også vise hvordan våre beslutninger kan påvirkes på måter vi ikke er klar over. Jeg vil vise at påvirkningsgraden varierer fra person til person, og at evnen til å overstyre dårlige vaner også varierer. Forhåpentligvis vil jeg i løpet av artikkelen ha overbevist deg om at det å skulle gjøre sunne og riktige valg, og det å foreta en livsstilsendring, er langt ifra like enkelt for alle. For mange er det ekstremt vanskelig, og dette har lite med latskap å gjøre.
Det å ta en avgjørelse
Å ta en avgjørelse handler om å velge en handling ut ifra to eller flere alternative handlinger. Det som er viktig å huske på i denne sammenheng er at de aller fleste beslutninger vi tar hver eneste dag er ubevisste. Denne typen beslutninger kan vi tenke på som beslutninger med liten «b»; avgjørelser om for eksempel hvilken radiokanal du skal høre på eller hvilken melk du skal kjøpe på butikken. I kontrast kan man tenke på store og viktige avgjørelser som Beslutninger med stor «B»; avgjørelser om for eksempel hva man ønsker å studere eller hvilket hus man skal kjøpe. Liten-b-beslutninger handler i stor grad om vaner (1); du setter på den kanalen du vanligvis hører på eller du kjøper den melken du vanligvis velger. Dette går så kjapt og automatisk at man ofte ikke engang registrerer at man har tatt en avgjørelse. Når man tenker tilbake på handlingen vil man kanskje i ettertid rasjonalisere og forklare avgjørelsen («jeg valgte den radiokanalen fordi den spiller best musikk»- dette kalles for kognitiv dissonans), men veldig ofte handler dette altså om automatisk prosesser som ikke styres bevisst.
Denne typen avgjørelser kan være veldig nyttige fordi de virker raskt og sparer deg for energi (2). Tenk deg hvor slitsomt det hadde vært hvis du hver bidige dag måtte bevisst grublet over hver eneste handling du tok. Problemet kan derimot komme om man ønsker å endre disse handlingene; man ønsker å ta andre valg enn de man vanligvis tar. Dette kan for eksempel skje i sammenheng med en ønsket livsstilsendring.
Hvorfor gjør vi dårlige valg?
Over svært lang tid har økonomer og psykologer antatt at mennesker er rasjonelle vesener. Man har trodd at en person til enhver tid vil velge den handlingen som gir høyest total avkastning. Man kan for eksempel forestille seg at en person som har et høyt ønske om å gå ned i vekt vil se på verdien av det å gjøre sunne valg for å nå målet som større enn det tapet man vil oppleve ved å motstå fristelser. Så lenge verdien av det å ha en sunn livsstil oppfattes som større enn verdien av å for eksempel spise en sjokolade, vil en rasjonell person per definisjon alltid velge å motstå sjokoladen (3).
Det er bare ett problem med denne teorien; den er feil. Det viser seg nemlig at vi mennesker (og også dyr) i veldig mange situasjoner tar direkte irrasjonelle og destruktive valg. Grunnen til dette har lite med hvor verdifullt målet er for oss, men mer med de automatiske kognitive prosessene som skjer i hodet vårt når vi presenteres med et valg, og må ta en beslutning.
Kognitive illusjoner
Før vi tar for oss kognitive illusjoner, ta en titt på denne tegningen. Hvilken av strekene er lengst? Uavhengig av om du har sett tegningen før eller ikke vil du være nødt til å konkludere med at streken til høyre ser ut som den er lengre. Men tar du en linjal og måler strekene (eller husker tilbake til forrige gang du så denne) vil du raskt innse at dette ikke er tilfelle; strekene er faktisk like lange. En viktig ting å presisere her er at hva du vet om tegningen ikke har noen som helst effekt. Uansett hvor mange ganger du har sett denne optiske illusjonen, og uansett hvor klar du er over at strekene er like lange, så vil den høyre streken alltid se lenger ut enn den venstre. Du blir rett og slett lurt av din egen hjerne, og det er ingenting du kan gjøre med det.
Det samme skjer når du tar en avgjørelse, og på samme måte som med optiske illusjoner blir du like påvirket av kognitive illusjoner helt utenfor din kontroll. La meg bruke et eksempel fra virkeligheten for å illustrere hva jeg mener:
Denne grafen viser hvor mange mennesker i ulike land som har sagt ja til å donere bort sine organer etter sin død (4). Det som er påfallende her er de store forskjellene man ser på tvers av landene. Hvordan kan det ha seg at dansker tilsynelatende er sterkt imot organdonasjon mens svensker flest er positive?
Løsningen ligger i noe så enkelt som hvordan innbyggerne i landene har blitt inkludert i donorregisteret. I alle disse landene blir avgjørelsen om hvorvidt man ønsker å bli organdonor tatt når man søker om førerkort. I de fire landene til venstre på grafen har skjemaet inneholdt en rubrikk med setningen «kryss av i boksen dersom du ønsker å donere bort dine organer etter din død». I landene til høyre på grafen er spørsmålet stilt litt annerledes – her står det på skjemaet: «Kryss av i boksen dersom du IKKE ønsker å donere bort dine organer etter din død». I begge tilfeller har majoriteten valgt å ikke krysse av i boksen, men utfallet av avgjørelsen har vært vidt forskjellige avhengig av hvordan spørsmålet her blitt stilt.
Dette betyr i bunn og grunn at personen som har designet dette skjemaet har hatt veldig stor innflytelse over det valget hver enkelt har gjort når det kommer til organdonasjon. En avgjørelse som føles som et bevisst og informert valg er i mange tilfeller ikke mer enn en automatisk og forutsigbar respons. På denne måten kan et organdonorskjema sees på som en kognitiv illusjon som i aller høyeste grad påvirker menneskers avgjørelser helt uten at de er klar over det selv.
Nåtidsskjevhet
For å returnere til eksempelet om livsstilsendring, og valget mellom sjokolade og vektnedgang, la oss ta for oss en annen kognitiv «illusjon» (eller kognitiv bias som det kalles på fagspråket). Nåtidsskjevhet (tidsdiskontering, temporal discounting) handler om menneskers dårlige evne til å oppfatte tid, og kan direkte relateres til impulsivitet og tap av hemninger (5). Dette kan illustreres greit med dette eksempelet: Hvis du fikk velge, ville du helst mottatt 90 kroner nå med en gang, eller 100 kroner om en måned? De aller fleste vil i dette tilfellet velge å motta 90 kroner med en gang. Men hva hvis valget stod mellom 90 kroner om ett år eller 100 kroner om ett år og en måned? Her er sannsynligheten stor for at folk vil velge å motta 100 kroner om ett år og en måned. For en rasjonell person vil disse valgene oppfattes som like; én måned skiller 90 og 100 kroner. Men siden vi mennesker har en tendens til å foretrekke umiddelbar belønning klarer vi rett og slett ikke motstå tanken på å få 90 kroner umiddelbart. Er begge alternativene lenger inn i fremtiden virker det ikke så vanskelig å vente en ekstra måned uansett. Dette er nåtidsskjevhet.
Tendensen til å foretrekke umiddelbar belønning varierer fra person til person, og har mye med hver enkelt persons evne til å styre sine egne impulser å gjøre. En studie fra 2008 sammenliknet tendensene til nåtidsskjevhet hos sykelig overvektige og normalvektige personer (6). Etter å ha kontrollert for andre faktorer man vet at påvirker nåtidsskjevhet (intelligens og inntekt) kom de frem til at sykelig overvektige kvinner hadde en signifikant større preferanse for umiddelbar belønning enn normalvektige kvinner. Hos menn var det ingen signifikant forskjell mellom sykelig overvekt og normalvekt, men disse hadde allikevel større preferanse for umiddelbar belønning enn kvinnene i studien. Vi vet fortsatt lite om hvordan nåtidsskjevhet varierer fra person til person, men denne studien peker mot en mulig sammenheng mellom overvekt og nåtidsskjevhet, i hvert fall hos kvinner. Allikevel kan man ikke si noe om tendensene til nåtidsskjevhet fører til økt matinntak og overvekt, eller om økt matinntak fører til sterkere nåtidsskjevhet.
Det vi uansett kan konkludere med, er at vi mennesker har en irrasjonell tendens til å foretrekke umiddelbare belønninger, og dette vil med stor sannsynlighet virke inn på vår evne til å prioritere sunne fremtidige valg kontra umiddelbare tilfredsstillelser.
Kan automatiske beslutninger overstyres?
Svaret på dette spørsmålet er utvilsomt JA, vi kan overstyre våre egne automatiske avgjørelsesprosesser (7). Men hvor enkelt dette er varierer stort fra situasjon til situasjon. De automatiske prosessene som påvirker avgjørelsene vi tar hver eneste dag er sterkt basert på vaner, samt influert av ytre kognitive illusjoner. For å overstyre disse må man forholde seg bevisst og utvise viljestyrke. Bevisst viljestyrke er i likhet med de aller fleste kognitive prosesser noe alle har, men i ulik grad. Allikevel har alle en begrensing for hvor mye bevisst viljestyrke de evner å utvise. Overstyring av automatiske beslutningsprosesser fører nemlig til noe som kalles for beslutningsutmattelse (decision fatigue). For hver nye avgjørelse man tar vil kvaliteten på avgjørelsen synke; et mye brukt eksempel er at rettsdommere tar dårligere beslutninger senere på dagen (8). Det som skjer er at overstyringen av automatiske prosesser blir dårligere og dårligere, og til slutt vil automatikken ta over. Dette skjer i enda større grad om man er kognitivt redusert som følge av for eksempel stress eller inntak av alkohol (9). Eksempelvis er det mye lettere å kjøpe en kebab på vei hjem fra en fuktig kveld på byen enn å kjøpe den samme kebaben på vei til utestedet.
Det å skulle konstant overstyre sine egne uvaner og påvirkninger fra kognitive illusjoner er derfor en lite bærekraftig metode i det lange løp. En person som til enhver tid må utvise viljestyrke for å motstå gamle usunne vaner eller impulser vil med stor sannsynlighet «sprekke» på et eller annet tidspunkt. Og grunnene til dette er ikke så enkle som at vedkommende er lat; en evig kamp mot automatiske kognitive prosesser er en kamp alle og enhver er dømt til å tape en eller annen gang.
Jeg har dessverre ingen magisk løsning på hvordan man med suksess kan foreta en livsstilsendring uten å falle tilbake til gamle vaner. Men én ting er helt klart; automatikk er ikke noe å spøke med, og kanskje er den beste løsningen på å overstyre gamle vaner å skape nye (10). Ikke før de riktige beslutningene er de som kommer automatisk vil man kunne unngå beslutningsutmattelse og konstant bruk av viljestyrke. Dette kan kanskje forklare hvordan mindre endringer i kost- og treningsvaner er enklere å vedlikeholde enn ekstreme omveltninger.
Det aller mest optimale vil være å unngå å pådra seg dårlige vaner til å begynne med. Hvilke uvaner du eller de rundt deg har i dag er noe som vil variere stort, og dette vil også påvirke mulighetene hver enkelt person har for å kunne ta de riktige valgene. I tillegg vil man ha de ytre påvirkningene fra utallige kognitive illusjoner som til en viss grad vil kunne påvirke hvilke avgjørelser man tar. Du har rett og slett ikke så mye kontroll over dine egne handlinger som du liker å tro, og naboens kontroll kan være påvirket i enda høyere grad enn din egen.
Det å skulle bortforklare menneskers dårlige avgjørelser som latskap blir rett og slett… latskap.
Referanser:
- Ariely, D. (2010). The Upside of Irrationality; The Unexpected Benefits of Defying Logic at Work and at Home. Harper: London.
- Wood, W. & Neal, D. T. (2007). A new look at habits and the habit-goal interface. Psychological review, 114, 843-863.
- Mellers, B. A., Schwartz, A. & Cooke, A. D. J. (1998). Judgment and decision making. Annual Review of Psychology, 49, 447-477.
- Ariely, D. (2008). Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our Decisions. Harper: London.
- Kurth-Nelson, Z., Bickel, W. & Redish, A. D. (2012). A theoretical account of cognitive effects in delay discounting. European Journal of Neuroscience, 35, 1052-1064.
- Weller, R. E., Cook III, E. W., Avsar, K. B. & Cox, J. E. (2008). Obese women show greater delay discounting than healthy-weight women. Appetite, 51, 563-589.
- Hess, T. M., Queen, T. L. & Patterson, T. R. (2012). To deliberate or not to deliberate: Interactions between age, task characteristics, and cognitive activity on decision making. Journal of Behavioural Decision Making, 25, 29-40.
- Danzigera, S., Levav, J. & Avnaim-Pesso, L. (2011). Extraneous factors in judicial decisions. Proceeding of the National Academy of Sciences, 108, 6889-6892.
- Glavin, R. J. (2011). Human performance limitations (communication, stress, prospective memory and fatigue). Clinical Anaesthesiology, 25, 193-206.
- Aarts, H., Paulussen, T. & Schaalma, H. (1997). Physical exercise habit: on the conceptualization and formation of habitual health behaviours. Health Education Research, 12, 363-374.
Utrolig bra skrevet og veldig interessant, Andrea!
Takk for det Martin! Hyggelig å høre 🙂
Helt enig med Martin. Super artikkel, og liker svært godt at du illustrerer med eksempler. 🙂
Fin artikkel! En ting jeg vil si: Det virker som du fremstiller kampen mot uvaner som en håpløs kamp. Gamle vaner forvitrer like fort som man danner nye, men om man velger å slå slag mot flere gamle vaner samtidig kan det jo, helt klart, utvikle seg til en «krig» det kreves umenneskelige krefter å vinne, selv om disse kan virke aldri så enkle sett utenifra. Så helt enig i konklusjonen; å forklare fravær av endring med latskap blir latskap.
Men(!):Tar man tak i én ting av gangen, og går videre til neste først når det nye har blitt en fast del av seg selv er denne kampen slett ikke så håpløs likevel 🙂
Hei Håvard, og takk for kommentar!
Når det kommer til hvor vanskelig det er å bli kvitt en vane så vil dette komme an på en lang rekke faktorer som for eksempel hvor etablert vanen er, hvor ofte den utøves, og også ting som varierer med hver enkelt persons personlighet og livssituasjon. Jeg er helt enig i at det er fullt mulig å endre en vane, men det er lang ifra noen automatikk i at hvis man tar det en vane av gangen så vil man lykkes. Dette vil variere så stort at det blir vanskelig å si noe helt konkret om endring av vaner som fenomen. Noen vaner vil være enkle å endre, og andre vaner vil (dessverre) være tilnærmet umulig å endre på.