Irritabel tarm og matintoleranse – en pasienthistorie

Jeg ønsker å dele litt av min historie fordi jeg vet at den kan angå så mange som 30-40% av befolkningen. Selv om jeg i dag er  symptomfri, kunne mitt møte med helsevesenet spart meg for mange bekymringer, hvis norske leger hadde vært bedre informert (og interessert?) i internasjonal forskning på området. Sist, men ikke minst, ønsker jeg å bidra til at ”tabuet” rundt folkesykdommen irritabel tarmsyndrom/matintoleranse brytes ned. Dette er noe svært mange har, men svært få vil snakke om. Resultatet er ofte nedsatt livskvalitet og psykiske problemer.

Les mer om irritabel tarm her

Min historie

Da fastlegen ikke umiddelbart fant noe galt med meg, ble jeg sendt videre til en spesialist, som henviste meg videre til Haukeland sykehus i Bergen. Disse tok nye prøver og sendte meg tilbake til fastlegen igjen. Hele denne runddansen tok godt og vel et par år. Ingen steder følte jeg meg virkelig tatt på alvor. I det store og hele virket legene til å ha lite å bidra med. Det virket rett og slett som om flere av dem var uinteresserte, og trodde at dette var noe jeg innbilte meg.

I mellomtiden hadde situasjonen begynt å tære både på humøret og tålmodigheten. Jeg begynte rett og slett å lure på om dette virkelig var noe jeg innbilte meg. Det gikk så langt som at jeg i tre måneder gikk på antidepressive piller for å sjekke om dette var hjernen min som spilte meg et puss. I denne perioden følte jeg meg riktignok mer likegyldig til situasjonen, men symptomene var og ble de samme. Det virket i midlertidig hele tiden som om symptomene mine ble utløst av visse typer mat/drikke. Dette hadde jeg også tatt opp med legene, men da alle ”vanlige” allergitester var negative, fikk jeg beskjed om at ”det ikke var grunnlag for å gjøre noen kostholdsgrep”. Likevel forsøkte jeg meg fram, gjennom å kutte ut diverse matvarer som melk, hvete, gjær osv. Dette bedret situasjonen noe, men ikke helt. Symptomene kom og gikk, uten at det tilsynelatende fantes noe mønster.

FODMAP?

Gjennombruddet for min del da jeg ved en tilfeldighet snublet over teorien om FODMAP på nettet. For første gang kunne jeg se en sammenheng mellom symptomene, og inntak av visse typer mat. Dette hjalp meg mye, ikke minst mentalt. Endelig kunne jeg slå meg til ro med at mageproblemene hadde en fysisk årsak, og at jeg tross alt ikke var alvorlig syk.

Likevel ble ikke FODMAP-redusert diett en endelig løsning for min del. Selv om situasjonen bedret seg ganske mye, opplevde jeg tidvis likevel symptomer. Slik jeg opplever det, må irritabel tarmsyndrom derfor også sees i sammenheng med tilstander som fruktosemalabsorbsjon, og matintoleranse som en forsinket immunrespons. Det er også nyere forskning som tyder på at dette er tilfelle. For eksempel tåler jeg personlig ikke laktosefri melk, selv om dette skal være greit ifølge Fodmap-dietten. Symptomene trenger da heller ikke nødvendigvis å komme bare fra magen, men gjerne også fra huden (eksem), eller hodet (svimmelhet/tretthet).

Les mer om FODMAP her

Mye tyder på at maten vi spiser, har langt mer å si for helsa vår enn vi tidligere var klar over!

Hvis du har spørsmål, eller ønsker å vite mer om min historie, ta gjerne kontakt på www.mage.no.

photo

Med vennlig hilsen Martin Darre Longva

16 comments to Irritabel tarm og matintoleranse – en pasienthistorie

  • SNA

    Bra at du står fram! IBS er helt klart noe av det mest avgjørende å finne ut av i våre vestlige land. Som du sier så er det veldig mange det gjelder, så det sier seg selv at våre samfunn hadde blitt langt friskere om dette var løst. Kanskje ville verden blitt ganske annerledes? Vi finner helt sikkert ut av det, når det er så mange av oss som sliter oss videre, og finner ut litt og litt. Til tross for at egentlig ingen andre enn de som har plagene skjønner dem. Sånn er det vel med alt.

    Det ser allerede ut som om en foreløpig kur er rundt hjørnet; det er gjort avførings-transplantasjoner fra friske personer til pasienter med mageproblemer og diabetes, sånn at de utvikler enn bra tarmflora igjen. De ble faktisk så godt som friske, hvis jeg forstår riktig!

    • Vi håper selvfølgelig at det en gang kan komme en kur, men med tanke på at man ikke vet årsaken og at det med stor sannsynlighet er ulike årsaker i hvert enkelt tilfelle, så er det lite sannsynlig at det kommer en kur som vil fungere for alle.

      Fekaltransplantasjon er veldig spennende, og alt som kan hjelpe (om enn bare hos noen) er av stor interesse!

      • SNA

        Men er det sånn at de har gjort «fekaltransplantasjon» på noen med IBS uten det har hjulpet? Jeg syntes det virket temmelig revolusjonerende når jeg leste i to forskjellig artikler at det hadde hjulpet noen med IBS og noen med diabetes type 2 dramatisk.

      • Jeg har ikke så god innsikt i hva som er gjort av fekaltransplantasjon, satser på mer informasjon etterhvert :)

  • Maia

    Hei! Kom over denne siden med en tilfeldighet. Som du nevner er dette noe som gjelder mange, og våre historier er nesten helt like!
    Frem og tilbake mellom fastlege, allergitesting, fastlege, sykehuset. Med resultatet at det måtte være irritabel tarm, som man ikke kan gjøre noe med. Kosthold ble såvidt nevnt gjennom hele prosessen, men aldri vurdert som et tiltak for forbedring.
    Nå driver jeg å tester for meg selv, for tiden lever jeg uten korn og melkeprodukter, men det har gått for kort tid til å konkludere med noen virkning. (Skal reintrodusere hver matgruppe hver for seg etterhvert for å se om jeg får noen reaksjon)

    Uansett, flott at du skriver om det!

  • nerthus

    Hva slags mat endte du opp med å kunne spise for å være så symptomfri som mulig?

  • anita larsen

    Å bevare me vel kom e kjente me igjen i di historie.Man blir ikke tatt på alvor i det hele tatt.
    Fortalte legen min korsen e hadde det og at e satt på do opptil 10-12 ganga før klokka blei 12 på dagen bare for e spiste om morgenen.
    Legen min sa at det var normalt for nokken og e blei rasende og slo i bordet og sa at det e det ikke!
    Det resluterte i allefall i at man ikke orka spise utover dagen for da blei det samme styret oppatt igjen.
    Har ikke tall på kor mange tura e hadde med ambulansen til sjukhuset der de og e me trodde det va nokke me hjertet.For det va slik det kjentes ut.
    Så e fikk betablokkere,blodtynnende,og kolestrolsenkende.
    Hjertet mitt gikk for fort og hoppa og dansa så det vistes utpå klena.
    Tror den tilstanden kom fordi e ikke fikk i meg nok næring.
    Men ditta vet e ikke alså.Bare sånn e tenke og tror.
    Sånn holdt det på i et par år.Legene var drittlei av meg.Men e ga meg ikke!
    Holdt på i et par år e også før dem fant ut ka så va gale.
    Legene mente at det va nerva og e blei så inderlig forbanna.
    Om man trenger det e det greit nok det,men for mitt vedkommende så var ikke det det som var problemet.
    Var knapt utfor døra siste 2 åra.
    Ken orka gå ut når man måtte være bare et par meter fra doen.I fall man ble dårlig.Søvn ble det lite av og livet var et helvette!
    Blei til slutt så dårlig at e begynte å tro både det ene og andre.Trodde det var nokke veldig alvorlig.
    Takk og lov for barna mine som hjalp me alt dem kunne og støtta me så godt dem kunne.Til slutt forlangte e av legene at e skulle bli undersøkt på kryss og tvers.
    Det har man krav på.Og det har e blitt.
    Ikke alle undersøkelser så e så kjekke,men nødvendige!
    Legen som var så vanskelig har e skifta ut.Ga klar besjed om koffor.
    Begynte å virkelig tenke igjenom ka som gjorde meg dårlig og har kutta ut de tinga e fant ut gjorde meg dårlig.
    Dette er enda bare i startfasen for mitt vedkommende.Skal på ernærnigskole no en dag og lære litt om ting og tang som kan gjøre livet levelig igjen.
    Bare svært takknemlig for at det ikke var verre fatt enn ditte.
    Var nokken våkenetter da e fikk vite at prøvene slo ut på at e kunne ha Chrons eller Ulcerøs kolitt.Det var det ikke.Takknemlig for det.
    Kutta ut melk enda e ELSKA melk.Sukker og fett e e svært forsiktig med.Salt er e ikke så glad i.Spiser ofte,men lite om gangen.Konsentrerer meg om å få i meg riktig og næringsrik kost.Spiser den frukta e tåle og samme e det med grønnsaker.Men mye e må forsake,men det ofra e gjerne for et bedre liv.Slutta å røke for 3 år siden.Idag e det 3 år siden faktisk.Viktig kutte ut.Drikke gjør e ikke…ja kansje et par glass vin i året.
    Ute i naturen har e alltid vært mye,men ikke så mye siste 2 åra.Turde ikke.No sykla e ca 5-10 km 3 ganger uka,går ute i naturen så ofte e kan.
    Tenker som så at skjer det nokke så gjør det det,men det driter e i.
    For det e mitt liv og det skal e leve.
    Kampvilja og stå på vilja e på topp igjen:-)Og livet e bare deilig igjen.Ønska alle som lese ditte all mulig lykke til.Og god bedring og ikke gi dokke!.Hilsen Anita 60 år:-)

  • helene

    Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg ble kvitt plagene etter jeg tok en matintoleranse test fra eu biotek. Kosta flesk men fikk svar i løpet av en liten mnd hva jeg tålte og ikke tålte. Når legene ikke finner ut av det (og ikke gidder å ta seg bryet ) så måtte jeg ta grep sjøl, og det lønnte seg :)

  • jeg har også slike symptomer. Har vært hos fast lege og de har tatt fekal prøver og blod prøver, men dem har ikke funnet noe. Nå står jeg på vente liste til spesialisten. Prøver å leve sunn og trener regemessig. Håper at spesialisten finner noe som kan være årsaken til mine mage pleger.

  • vera

    Lurer på hvordan dere løser dette i forbindelse med jobb når plagene står på?? Har ikke tall på hvor mange morgener jeg må ringe å si at jeg ikke klarer å komme (går på do i ett), eller må komme senere!!! Er dere sykemeldt i perioder eller hva? Ofte er det starten av dagen som er verst for min del.

    • helene

      Samme her, alltid morgenen som er verst. Jeg har fått en avtale med fastlegen med at jeg kan ringe inn de dagene jeg er dårlig og få en sykemelding for den dagen, i og med at jeg har brukt opp alle egenmeldingene for i år. Blir vel o snitt nesten en gang i uka :(

  • Jeg har også vært der. Min vei ut (via FODMAP, Eu Biotek, GAPS) kom gjennom tradisjonskost. Først spiste jeg kun kraft og suppe kokt på kraft og hjemmelaget yoghurt i noen uker. Kraft gir gelatin og collagen som hjelper slimhinnen i hele fordøyelsessystemet til å heles. Og yoghurt bidrar med god bakteriekultur og næring som hjelper kroppen til å bli frisk.
    Nå er jeg helt fin i magen og kan spise all mat, men jeg har blitt ganske bevisst på at maten min skal være næringsrik og bra for meg og familien. Så kostholdet vårt ser slik ut:
    – Vi lager yoghurt selv av upasteurisert melk.
    – Vi lager kraft (kjøper bein av jegere, lokale slakterier, bønder eller på butikken) og lager stoor porsjon suppe som vi spiser to – tre ganger i uka (fryser ned til mange middager).
    – Vi spiser fisk (ikke oppdrett) et par ganger i uka.
    – Vi bruker kun upasteuriserte melkeprodukter, det har gjort stor forskjell på helsa vår!
    – Ellers hjemmelagde kjøttkaker, fiskekaker, speilegg, pasta (rispasta), mye kjøtt/pølser men lagd av bra kjøtt. Innmat er bra, vi lager leverpostei sjøl og bruker endel hjerte (som vi kjøper hos lokal slakter på høsten).
    – Vi langtidshever brødet med litt eplecidereddik i deigen.
    – Vi bruker MYE fett. Kokosfett til steking, og mye smør/ost på brødet. Og rømme. Til nesten hver middag.
    – Også mye spekemat og sild (dette er rått kjøtt og rå fisk som vi faktisk fordøyer lettere enn oppvarmet).
    – Krydder er også viktig (ingefær, chili, løk og hvitløk, gurkemeie, pepper…)
    – Vi tar to tilskudd, magnesiumolje (som vi smører på underarmene, det klør minst der..) og fiskeolje.

    Ta gjerne kontakt hvis dere vil vite mer :), mvh Anne

    • Andreas Wahl Blomkvist

      Flott at du har blitt bedre i magen. Det er viktig å huske på at det er individuelle forskjeller og årsaker til mageproblemer. På generelt grunnlag ville jeg vært svært forsiktig med å foreslå «MYE fett» og upasteurisert melk

  • Pal Tol.

    Hei til dere med «magesjuke» :(
    Har hatt samme greia i 28 år, og stor bedring etter at jeg startet med pulveret QUESTRAN LOC. Ville bare gi et tips når alt er prøvd så kommer du bortig en ny medisin. Fikk Questran Loc for noe helt annet, men det hjalp mye på diaren.
    Det er verdt et forsøk. Hvem vet, kanskje du blir bedre/bra.

Legg inn en kommentar