Arkiv

K-vitamin

K-vitamin er det siste av de fire fettløselige vitaminene. I utgangspunktet ble vitaminet oppdaget for sin rolle i blodets koagulasjonsprosess, men etterhvert har det blitt identifisert flere viktige fysiologiske funksjoner. Nå vet vi at vitaminet er involvert i beinmetabolismen, kardiovaskulær helse, cellevekst, hjernefunksjon og energimetabolismen.

Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.

Det finnes ulike former av vitaminet; K1 (fyllokinon) dannes i planter og er hovedformen vi finner i mat, mens K2 (menakinon) dannes av bakterier som finnes i tykktarmen.

Opptak og metabolisme

K-vitamin følger, som de andre fettløselige vitaminene, vanlig fettopptak i tarmen. Fra den øvre delen av tynntarmen pakkes vitaminet i kylomikroner som fraktes med lymfesystemet til leveren. Litt blir levert til målcellene på veien til leveren, mens resten fraktes fra leveren og ut i blodet pakket i lipoproteiner.

I leveren vil fyllokinonet tas opp av en reseptor som heter ApoE før det sendes ut i sirkulasjonen og til målcellene. I motsetning til andre fettløselige vitaminer er det ingen kjente transportproteiner for K-vitamin, og det fraktes hovedsakelig i blodet i VLDL (>50%) og litt i LDL og HDL (ca 15% i hver). Hovedstedet for lagring er i leveren, der vi hovedsakelig finner menakinon. Vitaminet kan også lagres i hjerte, bukspyttkjertel, lunger, nyrer, hjerne og bein.

Vitaminet metaboliseres raskt og det er anslått at ca 20% skilles ut i urinen og 40-50% i avføring via gallen. Etter inntak vil blodkonsentrasjonene nå en topp etter 6 timer, og etter 24 timer er nivåene tilbake til utgangspunktet.

Funksjoner

K-vitamin fungerer som kofaktor for enzymet Gamma-glutamyl karboksylase, som posttranslasjonelt omdanner aminosyren glutamat (Glu) til γ-karboksyglutamat (Gla). Denne endringen påvirker funksjonene til en del proteiner, som regnes som K-vitamin-avhengige proteiner (Gla-proteiner). Denne omdanningen øker proteinenes affinitet for kalsium, som er viktig for funksjonen.

Figuren under illustrerer vitamin-K-syklusen. Her ser du hvordan glutamin omdannes til γ-karboksyglutamat ved hjelp av Gamma-glutamyl karboksylase (GGCX). I denne reaksjonen reagerer hydrokinon og oksygen med hverandre og danner basen for at et γ-karbon fjernes fra glutamat, slik at det dannes en metabolitt som deretter karboksyleres og danner γ-karboksyglutamat.

K syklus

Vi kjenner til en rekke Gla-proteiner, og stadig flere oppdages. Som nevnt i innledningen så er vitaminet først og fremst kjent for å ha en funksjon i blodkoaguleringen, og det er hele syv Gla-proteiner involvert i denne prosessen. Tilsammen bidrar disse til at protrombin omdannes til trombin, som igjen stimulerer omdanningen av fibrinogen til fibrin som er viktig for koaguleringen. På denne måten er K-vitamin viktig for å regulere blodkoagulering og dermed blant annet sårtilheling og blødning.

I beinvev kjenner vi per i dag til tre Gla-proteiner, osteokalsin, matrix Gla protein (MGP) og protein S. I tillegg har vi to nyoppdagede proteiner som sannsynligvis også hører til her, Gla-rikt protein og periostin. Osteokalsin utgjør omtrent 15-20% av ikke-kollagent protein i beinvev. Omtrent 20% av nydannet osteokalsin slippes ut i blodet, og fungerer som en markør på beindannelse. Rottestudier har vist at uten osteokalsin så vokser beina for mye, noe som indikerer at proteinet nedregulerer og dermed er med å balansere beinsyntesen. MGP er et protein som akkumuleres i kalsifisert vev, og den fysiologiske funksjonen er antatt å være å motvirke kalsifisering. Mekanismene er ikke kjente, men det antas at proteinets evne til å binde kalsium hindrer krystalldannelser.

Av andre kjente Gla-proteiner har vi transmembrane Gla-proteiner (TMG), som man antar spiller en rolle i signaloverføring mellom celler, Gla-rikt protein som muligens har en funksjon i regulering av kalsiummetabolismen, periostin som som promoterer cellemigrering og angiogenese (dannelse av nye blodkar), og transtyretin som er en kjent ligand for retinolbindende protein (frakter A-vitamin) og tyroideahormonene.

Av nye funksjoner som det nå forskes videre på så er K-vitamin involvert i syntesen av sfingolipider, som er viktige fettstoffer i nervesystemet. I cellestudier har menakinon-4 vist at det kan redusere produksjonen av proinflammatoriske cytokiner. Det er også foreslått at vitaminet kan beskytte mot insulinresistens og mot enkelte kreftformer.

Behov og anbefalinger

De norske anbefalingene for K-vitamin er i området 100µg/dag. Dette tilsvarer mengden i ca 25g spinat eller 50g brokkoli. De fleste typer kosthold dekker dette behovet med god margin.

Alle nyfødte barn får en injeksjon med K-vitamin rett etter fødselen, for å forhindre komplikasjoner med indre blødninger. Dette skyldes at k-vitamin i liten grad fraktes over til fosteret fra morkaken, og at produksjonen av koagulasjonsfaktorer ikke er kommet skikkelig i gang.

Mangeltilstander

K-vitaminmangel er sjeldent, og skyldes ofte medikamentbruk. Antikoagulerende medisiner er antagonister for K-vitamin, og fører derfor til lavere konsentrasjon på cellenivå. Rottegift (Marevan) er en kraftig antagonist til K-vitamin, og barn som får i seg rottegift trenger tilførsel av K-vitamin for å motvirke skadene.

Et symptom på mangel er økt blødningstid. Lavt inntak er assosiert med lavere beinmasse og økt risiko for beinskjørhet. Lavt inntak er også satt i sammenheng med kalsifisering av bløtvev, som følge av redusert MGP-funksjon. Kalsifisering av muskelcellene rundt blodårene kan øke risikoen for hjertesykdom.

Kan vi få for mye?

Det er ingen kjente toksiske bivirkninger, verken for K1 eller K2.

Gode kilder

Grønne bladgrønnsaker er den beste kilden til K1. Spinat, brokkoli og isbergsalat inneholder spesielt mye. Biotilgjengeligheten til K1 er ganske lav, men øker dersom man inntar fett ved siden av.

Gode kilder til K2 er ost, smør og eggeplomme, samt kjøtt og fisk. Natto, et produkt som består av fermenterte soyabønner, inneholder veldig mye. Natto er en vanlig matvare i Japan. Biotilgjengeligheten til K2 er mye høyere enn for K1. Hovedkilden til K2 er imidlertid produksjon fra bakteriefloraen i tykktarmen.

Aktuelt om K-vitamin

  • Det forskes på hvorvidt tilskudd av K-vitamin kan ha en klinisk viktig effekt på beinhelse og hjertehelse. Observasjonsstudier på dette området er vanskelig å tolke ettersom et kosthold rikt på K-vitamin også er rikt på andre næringsstoffer som også er satt i sammenheng med god hjertehelse.

Artikkelen er oppdatert juni 2013

Tilbake til artikkelserien om næringsstoffene

9 kommentarer tilK-vitamin

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.