Mat og blodsukker – GI eller GB?

Glykemisk indeks (GI) ble introdusert for over 20 år siden, og har de siste årene blitt svært populært i den vestlige verden. GI er et mål på karbohydratrike matvarers evne til å øke blodsukkeret sammenliknet med glukose.

Begrepet sier altså noe om hvor raskt en karbohydratholdig matvare fordøyes, tas opp og fører til blodsukkerstigning. GI-tabellen har fått endel negativ kritikk fra ulike forskermiljøer, blant annet fordi det ikke er noe godt mål på sammensatte måltider. Å kjenne til glykemisk belastning (GB) kan derfor være vel så viktig for deg som ønsker å vite hvordan maten vil påvirke blodsukkeret.

Forskjellen i blodsukkerrespons etter mat med høy og lav GI

 

To forhold som gjør bruk av GI-tabellen utfordrende:

  • En matvares GI-verdi er målt fra inntak av denne matvaren alene. I dagliglivet spiser vi ofte flere matvarer sammen. Måltidets totale sammensetning av fett, proteiner og karbohydrater vil ha betydning for hvor fort og hvor kraftig blodsukkeret vil stige. Mat med mye karbohydrater vil være sterkt blodsukkerøkende, mens både fett og proteiner vil kunne bremse denne effekten (blant annet fordi maten blir lenger i magesekken, og derfor går saktere over i blodet). Vanlig brød, som har høy GI, vil dermed kunne gi en tregere blodsukkerstigning dersom det spises sammen med laks og eggerøre (fett og proteiner).
  • GI-målingene er gjort på inntak av 50 gram karbohydrater, som for endel matvarer er en urealistisk mengde. Det er sjelden vi spiser over et halvt kilo gulrøtter, så selv om kokte gulrøtter har høy GI, vil ikke blodsukkeret bli påvirket i den grad den høye verdien kan gi inntrykk av – fordi man spiser så lite. Motsatt vil noen matvarer som har middels GI inneholde mye karbohydrater. En god porsjon havregrøt vil fort kunne inneholde mye mer enn 50 gram karbohydrater og dermed også påvirke blodsukkeret betydelig mer enn GI-verdien gir inntrykk av.

Glykemisk belastning – et supert verktøy for deg med diabetes

GB tar ikke bare hensyn til matvarens GI, men også matvarens innhold av karbohydrater og mengden som spises. Noen matvarer kan ha en lav GI, men mye karbohydrater per vektenhet. Dermed får matvaren en høy GB. Ved å bruke GB i stedet for GI er det altså mat med lite karbohydrater per vektenhet som er å foretrekke:

Gulrot har GI på 49 og spiser du 100 gram får du i deg 6 gram karbohydrater.

  • GB = (49×6)/100 = 2,9.

Melkesjokolade har GI på 49 og inneholder 60 gram karbohydrater per 100 gram vare.

  • GB= (49×60)/100 = 29,4.

Man ser ut fra disse tallene at 100 gram gulrot på langt nær vil ha den samme effekten som 100 gram sjokolade på blodsukkeret, selv om de har lik GI. Det er altså først og fremst mengden karbohydrater i måltidet som vil bestemme hvor kraftig blodsukkeret vil stige etter et måltid. Ut fra dette eksempelet er det også lett å se at GI ikke kan forutsi hvor sunt eller usunt noe er, det er kun nyttig for å forutsi matens effekt på blodsukkeret.

Om du har diabetes type 2 og lurer på hvordan du bør spise, sjekk ut denne!

Lavglykemisk kost – gunstig for diabetikere

En jevn blodsukkerstigning etter måltidet vil være gunstig for deg med diabetes. Det kan blant annet forbedre langtidsblodsukkeret (Hba1c) og ha god effekt på triglyseridnivået i blodet. Dette kan igjen redusere risikoen for senkomplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt og øyeskader. Mye forskning tyder på at lavglykemisk mat også kan gi bedre apetittregulering, noe som kan være heldig for deg som ønsker å gå ned i vekt.

www.glycemicindex.com er en veldig bra nettside der du kan finne både GB, GI og mengde karbohydrat per porsjon i samme tabell.

Hvor god kontroll har du på blodsukkeret ditt etter at du har spist?
Referanser­:
1. Glycemicindex.com
2. Matvaretabellen.no
3. Buyken, A. E., P. Mitchell, et al. (2010). “Optimal dietary approaches for prevention of type 2 diabetes: a life-course perspective.” Diabetologia53(3): 406-418.
4. Kolset, S. O. (2003). “[Glycaemic index].” Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke123(22): 3218-3221.

8 comments to Mat og blodsukker – GI eller GB?

  • Roger Steinbakk

    Jeg har en del venner og bekjente som har diabetes type 2, men det virker som de har liten kunnskap om glykemisk indeks og gl. belasting. Gjennom det jeg har hørt de siste årene gjennom media og venner får jeg intrykk av at leger til diabetespasienter ikke lærer pasientene hva som er hensiktsmessig kost, men sier «bare kos deg og ta litt insulin». Får også inntrykk av at det er en del motstand mot lavglykemisk kosthold fra legenes og ernæringsfysiologers hold.

    Har dere i Frisk og Funksjonell noen tanker om dette?

    • Vegard

      Massevis av tanker om det! Jeg skrev en artikkel om diabeteskost: http://www.friskogfunksjonell.no/hvordan-bor-en-diabetiker-spise/

      Diabetes type 2 er en metabolsk sykdom der man har problemer med å metabolisere glukose, pga nedsatt insulinproduksjon og/eller redusert insulinrespons i cellene.

      Ved å redusere på det som skaper problemer, altså karbohydratene i kostholdet, vil man redusere kraftig på insulinbehovet, og mange vil dermed oppleve å bli symptomfri eller «frisk». Dagens kostråd til de med diabetes går utifra en tankegang om at alt kan fikses med medisiner, og at de med diabetes skal kunne spise som alle andre, noe som i og for seg er fornuftig.

      Jeg personlig ville prøvd å holde medisinbruken til det minimale, og derfor sett på hva jeg kunne gjøre med kostholdet for å redusere dette behovet. Kostholdsforandringer bør så klart gjøres i samarbeid med lege, slik at man får tilpasset medisineringen til behovet, ellers kan vondt bli verre.

  • Egil

    EN OBSERVASJON SOM MÅ FORKLARES
    Jeg er diabetiker type 2 (konstatert i 2006) og ble 100% medisinfri (metformin og insulinsprøyter) etter 12 dager på LCHF-kost. Jeg har ført statistikk over blodsukkeret regelmessig, og har ved flere anledninger observert følgende:

    Ved sengetid har jeg målt et blodsukker på 4,2 mmol/l (flere timer etter siste matinntak). Ved måling neste morgen er blodverdien steget til 4,7 mmol/l. Dette har gjentatt seg som et mønster.

    Jeg er åpenbart i ketose og prøver å finne en forklaring på denne stigningen av blodsukkeret over natten. Kan forklaringen være at leveren i løpet av natten har produsert ketoner (gjennom fettforbrenning) som påvirker stigning av sukkeret, og er denne økningen et uttrykk for et naturlig behov for sukker som kroppen krever?

    Jeg praktiserer en strikt variant av LCHF med under 20g karbohydrater pr.dag, som i hovedsak blir tilført gjennom et variert konsum av grønnsaker (overjordiske).

    To belastningstester (75g druesukker) viser at jeg er under definisjonsgrensen for Diabetes Mellitus Type 2 (11 mmol/l) og føler meg derfor «friskmeldt» for diagnosen så lenge jeg praktiserer LCHF-kosthold.

    • Vegard

      Hvorfor blodsukkeret ditt stiger gjennom natten kan bare forklares med at leveren har frigitt leverglykogen. Jeg ville ikke bekymret meg over det, hvertfall ikke når blodsukkerverdiene er såpass lave.

      Utifra resultatene kan du vel si at du per nå ikke lenger har diabetes type 2. Sykdommene kan selvfølgelig komme tilbake om du går tilbake til gamle vaner, så om du trives med ditt nåværende kosthold ville jeg holdt på det.

  • Egil

    Etter 6 år på LCHF er det nok ingen fare for å gå tilbake til «gamle synder». 25 kg forsvant på 4 mnd, sukkersuget er borte, og likeså brødsuget. Men nå er jeg hektet på biff m/bernaise saus og annet snaddermat som jeg lager fra grunnen av.

    Mitt HDL steg med 73% og triglycerider falt dramatisk etter at jeg økte inntaket av mettet fett(!) Apolipoprotein-testen viser at mitt kolesterol er på grensen til «meget bra». Blodtrykket ble normalisert, og diagnosen Ulcerøs Colitt er fjernet fra kartet.

    Men det som andre også bør merke seg er at jeg etter 1 år på LCHF ble medisinfri for 5 reumatiske diagnoser, og er fortsatt medisinfri.

    Det eneste jeg savner er en hulltang for å lage nye hull i beltene mine. Men dette er vel ikke mye å klage over?

  • Egil

    LCHF-PANNEKAKER
    Her er en smakfull rett som kan serveres med stekt bacon:
    http://img593.imageshack.us/img593/97/pannekaker3.jpg

    Bon apetite!

  • Etter å ha lest i Krasue’s Food and the Nutrition Care Process 13 utgave så står det om glykemisk indeks på side 685: «The index does not measure how rapidly blood glucose levels increase.» Dette var med en gang veldig forvirrende etter hva man har lært angående absorpsjonsrate med tanke på fiber, fett osv. Mange sider på nettet skriver det motsatte, at GI forteller oss hvor raskt blodsukkeret stiger ved inntak av en matvare, for eksempel helsenorge og olympiatoppen. På den engelske wikipedia står » it may or may not represent the rapidity of the rise in blood sugar» som er enda mer forvirrende. Så kom jeg over denne siden:
    https://www.acefitness.org/prosourcearticle/5505/3-myths-surrounding-the-glycemic-index
    hvor det påstås at den glykemiske indeksen ikke forteller oss om hvor fort blodsukkeret stiger, men i hvilken grad matvaren fører til insulinrespons. Det henvises til forskning og skal være skrevet av en fagperson.

    Dersom det er slik at det ikke forteller oss om hastigheten av absorpsjon, men insulin respons, vil ikke det ha betydning for kostråd til type 1 diabetikere. Altså når de ikke har egenproduksjon av insulin vil det være det samme om de spiser fullkorn eller raffinert siden begge fører til lik absorpsjon til blodet. Det er så klart andre fordeler med å spise for eksempel fullkorn, men for betydningen av blodsukkerstigning for den pasientgruppen så kan det bety at de unngår enkelte matvarer av feil årsaker og til tider unødvendig begrenser matvalgene sine. GI og GB blir også ubrukelige verktøy for type 1 diabetikere, og det blir viktigere å heller se på innhold av karbohydrater for en matvare. Samt at og betegne karbohydrater som langsomme blir misvisende. Er jeg helt på villspor her, eller er det noe sannhet i dette?

    • Glykemisk indeks er et mål på blodsukkerstigning, ikke insulinrespons. Men det er ikke et mål på hvor rask blodsukkerstigningen er (ref Krauses), men hvor stor den totale responsen er (areal under blodsukkerkurven), som blir et mål på blodsukkerbelastningen.

      En begrensning ved bruk av glykemisk indeks er at det er et mål på glukoseresponsen etter inntak av en fiksert mengde karbohydrat (vanligvis 50 gram) fra en enkelt matvare under fastende bertingelser. Som du ser er det mange forbehold som gjør denne indeksen vanskelig å bruke i praksis.

      Glykemisk indeks tar ikke hensyn til mengden karbohydrater i matvaren. At gulrot og melkesjokolade har samme glykemiske indeks betyr at blodsukkerresponsen i fastende tilstand er lik dersom man spiser 50g karbohydrater fra disse. Det betyr i praksis at i overkant av 800 g gulrot vil gi samme blodsukkerstigning som ca 80g melkesjokolade, og å dermed sidestille disse pga lik GI er åpenbart en urettferdig sammenligning.

      Glykemisk belastning er et mer dekkende konsept, som sier noe om forventet blodsukkerrespons per mengde matvare, ved å også ta hensyn til mengden karbohydrater. Det er mer relevant for en diabetiker, fordi det både tar hensyn til mengden karbohydrat og hvor raskt det absorberes og havner i blodet.

Legg inn en kommentar