Pantotensyre, vitamin B5

Pantotensyre er det fjerde av de åtte B-vitaminene, og er også kjent som vitamin B5. Vitaminet ble oppdaget for over 60 år siden, og den viktigste oppgaven vitaminet har i kroppen er som bestanddel i Coenzym A, som er et sentralt molekyl i energimetabolismen, og acylbærende protein som er et viktig protein i fettsyresyntesen. Mangel på dette vitaminet er veldig uvanlig, ettersom det finnes i så godt som all mat. Navnet pantotensyre kommer nemlig fra det greske ordet panthos som betyr overalt.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.

Opptak og metabolisme

I kostholdet finner vi B5 i størst grad bundet til Koenzym A (CoA) eller fosfat. Før opptak må disse forbindelsene hydrolyseres av ulike hydrolaser i tarmen, slik at det frigjøres pantethein, som enten kan absorberes eller hydrolyseres videre til pantotensyre som så absorberes.

Absorbsjonen kan skje aktivt gjennom et natriumavhengig transportprotein som heter SMVT (Natriumavhengig multivitamin transporter), som også sørger for opptak av biotin. Pantotensyre og biotin konkurrerer altså om den samme transportmekanismen, og store doser av det ene vitaminet kan hemme opptaket av det andre. Absorbsjonen kan også skje ved passiv diffusjon.

Fra tarmcellene fraktes både pantotensyre og pantethein via portåren til leveren. Fra leveren sendes pantotensyre ut i blodet, og vitaminet fraktes enten som fri pantotensyre eller sammen med røde blodceller til målcellen, der det i de fleste vev tas opp ved natrium-avhengig aktiv transport.

Omdannelsen av pantotensyre til CoA eller ACP skjer gjennom en kaskade av reaksjoner som starter med at pantotensyren fosforyleres til 4′-fosfopantotensyre. Denne fosforyleringen skjer ved hjelp av pantotensyre kinase, og dette er primære kontrollpunktet for hvor mye CoA og ACP som skal produseres. Opp- og nedregulering av pantotensyre kinase styres blant annet av hvor mye CoA som er tilgjengelig. Fasting eller andre tilstander der insulinnivåene er lave vil øke fosforyleringen av pantotensyre, slik at produksjonen av CoA øker.

Utskilellsen av vitaminet skjer i urinen, i form av pantotensyre.

Funksjoner

B5 har sin primære funksjon i kroppen som bestanddel i CoA, som er et sentralt molekyl i omsetningen av de energigivende næringsstoffene. Produksjonen av CoA reguleres etter behov. B5 er også en bestanddel av Acylbærende protein (ACP), som er en del av enzymet fettsyre syntase, og dermed involvert i fettsyresyntesen.

Hovedfunksjonen til CoA er overføring av acyl- og acetylgrupper, noe som gjør molekylet til en svært sentral brikke i kroppens metabolske prosesser. Hovedsakelig er CoA involvert i katabole/nedbrytende prosesser. Blant prosessene som er avhengig av CoA finner vi sitronsyresyklusen, β-oksidasjon av fettsyrer og oksidativ nedbrytning av aminosyrer.

Sitronsyresyklusen, CoA = Koenzym A

ACP er som en bestanddel av fettsyre syntase-enzymet viktig for syntese av fettsyreren. Det er også observert at ACP-lignende faktorer spiller en rolle for syntesen og aktivering av en  del andre forbindelser, blant annet aminosyrene leucin, arginin og metionin, kolesterol, steroidhormoner, A– og D-vitamin, hemoglobin, B12, og nevrotransmitterne acetylkolin, serotonin og melatonin.

Behov og anbefalinger

Behovet for B5-inntak er basert på hvor mye som skilles ut gjennom urin og avføring daglig. Det finnes ikke norske anbefalinger for dette vitaminet, og innholdet av vitaminet finnes heller ikke i matvaretabellen. De amerikanske anbefalingene ligger i området rundt 5mg/dag. Disse er basert på at urinutskillelsen først øker når inntaket overskrider 4mg, noe som antas å skyldes at man ved dette inntaket metter behovet og at overskuddet derfor skilles ut.

Ved amming er behovet noe høyere, ettersom ca 1,7mg skilles ut i morsmelken daglig. De amerikanske anbefalingene er derfor økt til 7mg ved amming.

Mangeltilstander

Mangel på B5 er svært uvanlig for mennesker. Dette er fordi vitaminet finnes i all mat, og alle typer dietter vil normalt gi et tilstrekkelig inntak så lenge det totale matinntaket er tilstrekkelig. Mangel på B5 kommer derfor i de fleste tilfeller sammen med mangel på andre næingsstoffer, og det er derfor vanskelig å fastslå nøyaktig hvilke symptomer som skyldes mangelen på nettopp B5.

De klassiske tegnene på mangel er veksthemming og utslett. Det er også rapportert tilfeller med brennende følelse eller nummenhet i hender og føtter, hodepine, utmattelse, søvnmangel, vekttap og magesmerter.

Kan vi få for mye?

Det er ikke registrert noen uheldige effekter av et høyt inntak, og derav er det ingen kjente toksiske effekter. Overskudd skilles effektivt ut over nyrene. Inntak på 10-20 g daglig er godt tolerert.

Biotilgjengelighet og gode kilder

B5 finnes i større eller mindre mengder i all mat. Kylling, biff, lever og andre organer, fullkorn, poteter og tomatprodukter inneholder spesielt mye av vitaminet. Ettersom vitaminet er veldig sensitivt for varmebehandling så innholder prosessert mat mindre,

Aktuelt om pantotensyre

Det er en rekke påstander om helseeffekter ved å ta tilskudd av B5, til tross for at mangeltilstander er svært sjelden hos mennesker. Få av disse påstandene har god dokumentasjon, men det er heller ingen kjente negative effekter av høyt inntak.

  • Det finnes noe dokumentasjon for at B5 kan bidra til å senke kolesterolet, men mekanismene for hvordan dette foregår er ikke kartlagt. Det er foreslått at effekten kan ligge i å regulere leverens produksjon av kolesterol.
  • Det er hevdet at B5 kan ha en prestasjonsfremmende effekt hos idrettsutøvere, men resultatene er svært sprikende.
  • Det er noe dokumentasjon for at B5 har en effekt ved leddgikt. Dette er basert på at man har observert lavere nivåer av B5 i blodet hos mennesker med denne sykdommen, og reduksjon i symptomene ved tilskudd.
  • Cellestudier har vist at B5 kan ha en effekt på sårtilheling, men det finnes lite kliniske studier som støtter dette.

Artikkelen er sist oppdatert juli 2013

Tilbake til artikkelserien om næringsstoffene

Legg inn en kommentar