Punktum for Blodtypedietten?

For rundt 10 år siden var boken Blodtypedietten en bestselger i Norge. I dag er den tilsynelatende glemt blant folk flest, men det finnes fortsatt «ildsjeler» som sverger til den.

Det finnes flere såkalte blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (på norsk i 1999). Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skal spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adamo er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold (nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet).

blodtypedietten

Bilde: Colourbox

I henhold til Blodtypediettens formodninger er personer med blodtype O «jegere», og bør derfor spise mye animalsk protein og unngå hvete, mais eller melkeprodukter. Personer med blodtype A (som omtrent halvparten av den norske befolkning har) tåler derimot ikke kjøtt og meieriprodukter, men bør spise vegetarisk (og bør for øvrig holde seg unna lederstillinger). Blodtype B oppsto etter sigende blant nomader, og personer med denne blodtypen er derfor best tilpasset melkeprodukter, men lite kylling og hvete. AB skal være den nyeste blodtypen, en «mellomting» av blodtype A og B, og er tilpasset et variert kosthold, men ikke blant annet rødt kjøtt og kylling.

Lite forskning

D’Adamo hevder å ha kurert folk av blant annet aids og brystkreft ved hjelp av denne dietten, men han har ikke publisert noe av «forskningen» sin. I fjor gjorde for første gang noen et forsøk på en systematisk gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om blodtypedietter, og fant da ingen dokumentasjon overhodet. Faktisk var det ikke gjennomført en eneste relevant studie av disse diettene, og forskerne konkluderte derfor ikke overraskende med at det var behov for mer forskning for å kunne si noe. Visse blodtyper er riktignok forbundet med økt risiko for enkelte sykdommer, og  med ulike gener kan reagere ulikt på mat. Men at man bør tilpasse kostholdet etter sin blodtype var det altså ikke belegg for.

Nylig kom en ny studie i det elektroniske tidsskriftet PLoS One, som omhandlet sammenhengene mellom ulike blodtypedietter og helse eller blodtyper blant 1455 personer.

Forfatternes sammendrag kan du lese selv:

Background

(…) The objective of this study was to determine the association between ‘blood-type’ diets and biomarkers of cardiometabolic health and whether an individual’s ABO genotype modifies any associations.

Methods

Subjects (n = 1,455) were participants of the Toronto Nutrigenomics and Health study. Dietary intake was assessed using a one-month, 196-item food frequency questionnaire and a diet score was calculated to determine relative adherence to each of the four ‘Blood-Type’ diets. ABO blood group was determined by genotyping rs8176719 and rs8176746 in the ABO gene. ANCOVA, with age, sex, ethnicity, and energy intake as covariates, was used to compare cardiometabolic biomarkers across tertiles of each ‘Blood-Type’ diet score.

Results

Adherence to the Type-A diet was associated with lower BMI, waist circumference, blood pressure, serum cholesterol, triglycerides, insulin, HOMA-IR and HOMA-Beta (P<0.05). Adherence to the Type-AB diet was also associated with lower levels of these biomarkers (P<0.05), except for BMI and waist circumference. Adherence to the Type-O diet was associated with lower triglycerides (P<0.0001). Matching the ‘Blood-Type’ diets with the corresponding blood group did not change the effect size of any of these associations. No significant association was found for the Type-B diet.

Conclusions

Adherence to certain ‘Blood-Type’ diets is associated with favorable effects on some cardiometabolic risk factors, but these associations were independent of an individual’s ABO genotype, so the findings do not support the ‘Blood-Type’ diet hypothesis.

Her undersøkte man altså om personer med ulik blodtype responderte forskjellig på ulike typer kosthold. Deltakerne gikk ikke nødvendigvis på en bestemt diett, men kostholdsmønsteret til hver enkelt ble klassifisert i henhold til de fire blodtypediettene. Et kosthold som var i tråd med type A-dietten var rikt på frukt og grønt og hadde veldig lite kjøtt, osv.

Personer med et type A-lignende kosthold hadde lavere BMI og livvidde, blodtrykk, kolesterol, triglyserider, insulin og insulinresistens. De som hadde et mest AB-lignende kosthold hadde også lavere blodtrykk, kolesterol, triglyserider, insulin og insulinresistens, mens personer med type O-kosthold hadde lavere triglyserider.

Deretter så de på om samspillet mellom deltakernes blodtyper og deres korresponderende dietter var relatert til risikoprofilen. Det var det ikke. Personer med blodtype O hadde for eksempel ikke høyere eller lavere BMI, blodtrykk, kolesterol osv. dersom de hadde et lite type O-aktig kosthold. Blant personer med blodtype AB, var faktisk blodsukkeret høyere blant de som spiste mest i tråd med «AB-dietten».

Helseeffekter ikke relatert til blodtype

Disse funnene tyder altså på at noen blodtypedietter kan være gunstige med tanke på ulike risikofaktorer, men at dette ikke har noe å gjøre med hva slags blodtype en har. De gir derfor ingen støtte til blodtypediett-hypotesen. Forskerne så her bare på korrelasjoner mellom kosthold og risikofaktorer, så de kunne ikke si om risikoprofilen kun skyldtes kostholdet.

Dette var ingen direkte test av blodtypedietter, men den avkrefter i alle fall hypotesen om at folk som spiser «feil» i henhold til blodtype nødvendigvis har dårlig helse. Når noen føler seg bedre etter å ha fulgt Blodtypedietten, er forklaringen sannsynligvis at de bare spiser generelt sunnere.

Dette innlegget er basert på tidligere innlegg på bloggen Sunn Skepsis.

7 comments to Punktum for Blodtypedietten?

  • Ja ikke vet jeg, men jeg tror likevel det er noe idet. Da jeg tok kostveilederutdanning i Paleo og LCHF, spurte jeg for moroskyld klassen om blodtypen deres. I klassen var det 85% med blodtype 0.( det var 10% med blodtype B og en svinnende liten andel med A og AB) Jeg tenker da at HVIS det er noe i denne dietten, så kan det jo ha seg slik at de med blodtype 0 får også mest ut av å spise LCHF/Paleo. Null hvetemel som visstnok ikke er bra for blodype 0 og gjerne kjøtt som en del av dietten. Sikkert bare en tilfeldighet, jeg har selv type B. Likevel jeg vet ikke blodtypen til mannen min, men var rimelig sikker på at datteren min hadde blodtype 0. Dette fordi hun ELSKER kjøtt og var villig til å rydde rommet sitt for en kotelett. Og ganske riktig hun har blodype 0. For min del «passer» blodtype B dietten godt til det jeg liker, og føler meg bra med. Vet at mange med 0 sikkert også føler seg toppers på vegetar.

    Når det er sagt så er jeg ikke en som følger denne dietten slavisk. LANGT I FRA. Men likevel er jo boken interessant for å lage hypoteser…Ut i fra min erfaring, så vet jeg ikke om jeg har flere på kurs med blodtype 0 en andre, men de som vet blodtypen sin og har 0 ser i større grad ut til å legge lettere på seg, eller sliter mer med å holde vekten om de har korn i dietten sin. MEN DET ER JO IKKE VITENSKAPELIG BEVIST 😉

    • «Jeg tenker da at HVIS det er noe i denne dietten, så kan det jo ha seg slik at de med blodtype 0 får også mest ut av å spise LCHF/Paleo. Null hvetemel som visstnok ikke er bra for blodype 0 og gjerne kjøtt som en del av dietten.»

      I denne studien så observerte man jo at de med blodtype 0 ikke gjorde det noe bedre om de fulgte blodtype-0-dietten sammenlignet med dersom de ikke gjorde det. Og det samme med de andre blodtypene. Synes det er ganske så konklusivt med tanke på hvorvidt det er noe poeng å legge opp kostholdet etter blodtypen.

  • Erik Guldager Nielsen

    Jeg har alltid hatt mange ting jeg ikke kunne spise og vært litt mobbet og flau over det, men da jeg så hvilke ting jeg skal unngå og hvilke ting jeg skal spise iflg. min blodtype (B) var det som å få en åpenbaring: Mine rare kostvaner passet nesten som hånd i hanske til blodtypedietten min. F.eks. kan jeg ikke spise skalldyr uten å spy og iflg. blodtypedietten er skalldyr gift for «B-«mennesker. Derimot spiser jeg havregryn med melk hver morgen og det er medisinsk for oss»B-«mennesker. Stort sett alle de ting jeg ikke KAN spise er de ting som er farlige eller skadelige for meg. Plutselig faller alle brikkene på plass: det er ikke meg som er rar, jeg har bare en sjelden blodtype som gjør at jeg ikke tåler det «normale» mennesker spiser!

    Erik

    • Da får vi sitte med denne erfaringen Erik, selv om det ikke lar seg støtte av vitenskapen

      • Erik Guldager Nielsen

        Uten vitenskapelig belegg og uten å kjenne til blodtypedietten er jeg på egen hånd kommet frem til en kostplan som er nesten identisk med blodtype B dietten og det fungerer i hvert fall perfekt for meg. Men det var hyggelig å se at mine rare kostvaner ikke bare er sære men fornuftige utfra kroppens behov.

  • Bjørn Restad

    Synd om den kunskapen begraves og foreldes. Jeg har ikke fulgt dietten slavisk men kjenner
    meg langt bedre når passer på å spise mer mat som jeg kjenner kroppen trives med og som oftest stemmer med rådene i boka. Også fysisk aktivitet er helt essensielt for meg som en type O, mye mer enn alle A jeg kjenner. Det er definitivt forskjeller og blodtype er det som skiller,slik jeg har observert det gjennom 15 år. Spis og vær glad!

  • Bente

    Jeg har heller ikke fulgt dietten slavisk, men da jeg oppdaget den for over ti år siden forstod jeg hvorfor jeg fordøyet rødt kjøtt dårlig og verket i kroppen av svinekjøtt og at jeg ble oppblåst av hvetemel og kvalm av melk. Jeg forstod da også hvorfor blodslit idretter ikke passet til meg. (Dere kan jo gjette på blodtypen min?) Og min datter elsket kjøtt ble lei min «sunne» mat, hun sa mamma jeg må ha mere kjøtt. Hun tåler ikke melk, mel, sikker og er avhengig av trening for å få energi. (Ja jeg er A og hun er O) Min eks og min nåvÆrende mann er begge O og kunne levd på bare kjøtt. Hvorfor skal alt som er naturlig(alternativt) og uten bivirkninger måtte bevises på alle mulige måter, mens medisiner med bivirkninger gir man gladelig uten at det er nok forskning på resultater??? Jeg bare spør? Men som du sier Bjørn spis og hver glad…. Eller skal vi heller si spis det som gjør deg glad og frisk??

Legg inn en kommentar