Arkiv

Refluks og funksjonell dyspepsi

Refluks og funksjonell dyspepsi er tilstander som rammer de øvre delene av fordøyelsessystemet. Disse kan være svært plagsomme, men heldigvis er det en del ting man kan gjøre for å lindre plagene. I denne artikkelen vil jeg forklare hva som forårsaker disse tingene, og gi deg noen tips til hva du kan gjøre dersom dette skulle ramme deg!

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Refluks

Det er sent en lørdagskveld; du sitter i sofaen med den øverste bukseknappen oppkneppet og tenker «knallgod middag, men det ble minst en porsjon for mye..». Du kjenner et ubehagelig trykk øverst i magen, omtrent som at maten er på tur opp igjen og du opplever sure oppstøt, brystbrann og gulping i tiden etter det store måltidet.

Refluks er noe de fleste opplever en gang i blant, spesielt hvis man har konsumert store mengder mat eller drikke. Omtrent 10-15 % av voksne har symptomer som brystbrann og oppstøt daglig, men fåtallet oppsøker lege. Noen velger rett og slett å leve med det, mens andre bare er plaget en gang i blant, i tillegg finnes det syrenøytraliserende medisiner på apotek. Refluks, eller gastroøsofageal refluks (GØR), forekommer spesielt hyppig hos spedbarn og gravide, noe som oftest har en naturlig forklaring og vil gå over. Refluks forekommer hyppigere jo eldre man blir, og en typisk karakteristikk er en overvektig mann i førtiårene med en sedat livsstil.

Refluks betegnes som «ufrivillig tilbakestrømming av ventrikkelinnhold til øsofagus», altså surt mageinnhold som strømmer feil vei, derav navnet «surt oppstøt». Refluks er egentlig ikke en diagnose, men kan forårsakes av ulike typer sykdom. Det er altså mest av alt et symptom.

GØR må ikke forveksles med gastroøsofageal reflukssykdom (GØRD), som er en mer alvorlig form for GØR. Refluks hos små barn er som nevnt vanlig og vil ofte gå over innen første leveår, men vedvarer refluksen kan det være GØRD. Er man mye plaget med reflukssymptomer over lengre tid, bør man oppsøke lege for å utelukke organisk sykdom og sjekke om man har GØRD.

Årsaker

Mellom spiserøret og magesekken har vi en muskel som kalles nedre lukkemuskel. Den åpner seg for å tillate mat å komme ned i magesekken og den lukker seg for å forhindre at mat og magesyre flyter tilbake og opp i spiserøret igjen. Høyt trykk i magesekken, som ved graviditet eller store måltider, samt en dårlig fungerende lukkemuskel, ofte hos barn, vil ofte føre til surt mageinnhold i spiserøret og forårsake symptomer på reflukssykdom. Når det sure mageinnholdet kommer opp i spiserøret blir det møtt av bikarbonat, som er basisk, og noe av magesyren blir dermed nøytralisert. Det er ikke uvanlig at noe mageinnhold strømmer tilbake, men normalt sett er det tilstrekkelig bikarbonat til å nøytralisere dette. Problemet oppstår dersom mengden refluks blir så stor at det overgår bikarbonatets evne til nøytralisering. Det er ikke bare syren som skaper problemer, men også fordøyelsesenzymet pepsin som hjelper å spalte proteiner til aminosyrer. Pepsin vil trenge inn i slimhinnene, og når det treffer nerveendene vil vi oppleve en brennende følelse i halsen.

Behandling

For å diagnostisere GØRD foretas det pH-måling i spiserøret, som regnes som gullstandard da de fleste har normal gastroskopi. Man får utdelt et apparat som måler pH-en i spiserøret gjennom ett døgn, i tillegg til at personen trykker på en knapp hver gang han kjenner symptomer. Dette kan så i ettertid avleses, og ofte ser man en synkende pH og signal om at personen har trykket etter et måltid. Det finnes ingen kur mot refluks, men det finnes ulike metoder man kan prøve. For personer med GØR kan kost- og livsstilsråd som vekttap, måltidsrytme og matvaretips være tilstrekkelig. For personer med GØRD er det ofte nødvendig med nøytraliserende midler, antisekretoriske midler (protonpumpehemmere) eller kirurgi hos de tyngst rammede, i tillegg til livsstilsintervensjon.

Enkelte matvarer kan forsinke tømming fra magesekken, og dermed gjøre at maten blir liggende lenge i magesekken og skape ubehag og symptomer. Mat som forsinker tømming fra magesekken og ned i tarmene er ofte store og/eller fettholdige måltider. Dette kan også senke trykket i den nedre lukkemuskelen, noe som gjør at denne muskelen lettere åpner seg og tillater mat å komme opp i spiserøret. Andre matvarer som lettere tillater dette er blant annet løk, tomat- og tomatprodukter, sjokolade og peppermynte. Er man sår i spiserøret etter hyppig refluks kan naturlig nok syrlig mat og drikke som juice, samt sterkt krydret og røkt mat forverre dette og irritere slimhinnene. Mat kan også stimulere til økt syreproduksjonen i magesekken, dette sees blant annet med proteinrik mat, samt sterke krydder som chili og pepper.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Generelle kostråd

  • Unngå store måltider – små og hyppige måltider kan være bedre
  • Unngå veldig fettrike måltider
  • Unngå for sene måltider – la det gå ca.to timer før du legger deg (mageinnholdet strømmer lettere tilbake i liggende posisjon)
  • Vær forsiktig med (store mengder) brus, juice, hvitvin, sjokolade, løk, tomat, sterke kryddere samt peppermynte i flytende form
  • Ved sårt spiserør tolereres oftest mild, myk og fuktig mat best
  • Kald mat tåles ofte bedre, for eksempel brødmat
  • Melk kan dempe plagene hos enkelte
  • Unngå liggende stilling etter et måltid
  • Unngå høy aktivitet etter måltider
  • Er du overvektig, kan det hjelpe å redusere vekten og dermed trykket på magesekk/spiserør

Funksjonell dyspepsi

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Det er sent en lørdagskveld; du sitter i sofaen med den øverste bukseknappen oppkneppet og tenker «Jeg skulle gjerne spist mye mer av dette, men det er stappfullt..». Du kjenner et ubehagelig trykk øverst i magen, er oppblåst, stinn og litt kvalm, selv om du ikke spiste spesielt mye. Dette kan ha oppstått i perioder eller hyppigere, ofte tilknyttet måltider. Hva i all verden er dette?

Det finnes over 20 identifiserte funksjonelle magetarmlidelser, og de kan oppstå overalt i fordøyelseskanalen, fra munn til endetarm. Tidligere er det blitt skrevet en artikkel om irritabel tarm, en tilstand som karakteriseres av mageknip, oppblåsthet og forstyrrelse i avføringen uten at man helt finner årsaken til problemene. Irritabel tarm kjennetegnes ved smerte under navlen/øverst i buken, og er tilknyttet tynn- og tykktarmen. Har man smerter fra navlen og oppover uten åpenbare årsaker er det snakk om øvre del av fordøyelseskanalen (magesekk, spiserør og muligens tolvfingertarmen). Dette kalles funksjonell dyspepsi.

Veldig ofte ser man overlapp mellom funksjonelle mage- og tarmlidelser. Ordet funksjonell kommer av at man opplever symptomer, men ikke finner noe anatomisk feil. Dyspepsi er gresk for «forstyrret fordøyelse», men dette er ikke tilfellet. Slike funksjonelle diagnoser blir stilt først når man har fullstendig utelukket alvorlig, organisk sykdom!

Årsaker

Over 20 % av voksne har opplevd dyspepsi, og det står for 2-3 % av konsultasjoner hos fastlege. Som antydet tidligere, vet man ikke årsaken til disse smertefulle symptomene, siden man ikke kan finne noe unormalt ved gastroskopisk undersøkelse av magesekken.  Man spekulerer i om plagene skyldes kan skyldes motilitetsforstyrrelser, sensitivitetsforstyrrelser og/eller hjerne-tarm-dysfunksjon:

  1. Motilitetsforstyrrelse betyr en forstyrrelse i den muskulære aktivteten til fordøyelseskanalen. Unormale spasmer, for mye eller for lite kontraksjoner kan føre til smerter og ubehag
  2. Med sensitivitetsforstyrrelser mener man unormalt høy følsomhet i nervene i fordøyelsekanalen som responderer på stimuli (feks etter måltid)
  3. Forstyrrelser i signaloverføringen i «gut-brain-axis», altså kommunikasjonen mellom mage/tarmkanalen og hjernen

Før trodde man funksjonelle magetarmlidelser hadde psykiske årsaker, og at symptomene kom i kjølevannet av angst, depresjon og stress. I dag vet man at dette ikke er tilfellet, men heller at magetarmlidelsen har innvirkning på livskvalitet og dermed på den psykiske helsen.

Diagnose

Funksjonell dyspepsi innebærer at ett eller flere kriterier må være oppfylt over en dag per uke:

  • Plagsom oppfylthet etter måltid
  • Tidlig metthet
  • Epigastriesmerter – smerter øverst i magen i vinkelen mellom ribbensbuene
  • Følelse av «brenning» i epigastriet

For å diagnostisere funksjonell dyspepsi må man begynne i den andre enden; nemlig utelukke organisk sykdom, det vil si anatomiske feil som et resultat av alvorlig sykdom. Vanligvis innebærer dette en rekke undersøkelser fra ultralyd, gastroskopi, CT, røntgen etc, men da uten særlig funn.

Behandling

Behandlingsfronten er preget av at man ikke vet årsaken, og dermed blir det, som ved IBS, kun snakk om symptomlindring. Man kan ha ulike typer, hyppighet og smertegrad av symptomer, og det er dette man må utnytte ved symptomlindring. Ulike medikamenter og kostråd kan være verdt et forsøk. Av medikamenter kan man blant annet prøve midler mot kvalme hvis man er kvalm, mot refluks hvis man plages med det, eller midler for å bedre magesekktømmingen.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Generelle kostråd

  • Små, hyppige måltider – 5-7 om dagen
  • Forsiktig reduksjon av fett – ikke spis mindre enn du tåler da dette er en viktig energikilde hvis man har problemer med å få i seg nok energi!
  • Unngå mat man tidligere har erfart skaper problemer

Vi er alle ulike, og noen tåler enkelte matvarer bedre enn andre, og omvendt. Hvis du av erfaring vet at en matvare gir deg symptomer, kan denne utelates, men ikke eliminer matvarer i så stor grad at det går ut over energiinntak: erstatt det du tar vekk. Prøv deg fram! Opplever du mage- eller refluksplager som vedvarer over tid, gå alltid til legen for undersøkelse for å utelukke sykdom.

Har du erfaringer med denne typen plager? Del dine erfaringer og hva som har fungert for deg i kommentarfeltet!

Referanser:

  • Thomas B, Bishop J: Manual of Dietetic Practice: Blackwell Publishing; 2007.
  • Forelesninger

21 kommentarer tilRefluks og funksjonell dyspepsi

  • Om man spiser lite karbohydrater fra korn/mel og sukkerholdig mat/drikke spiser man jo sunnere og blir tidligere mett..Da unngår man jo å bli overvektig og slipper å åpne øverste bukseknappen..
    Folk som spiser mindre karbohydrater spiser gjerne mer fett og tåler fett bedre. Jeg synes at dine råd spriker da du anbefaler et kosthold med lite fett. Da sier det seg selv at det blir mere karbohydrater som skaper sult/sug som gir høyt insulin og som stenger for fettforbrenning. Resultatet blir jo at det er umulig å gå ned i vekt.
    Folk erfarer jo at de spiser mindre i løpet av dagen med et lavkarbokosthold .med naturlig fett fra økologiske hjemmelagde måltider uten kunstige tilsetninger og med mindre sukker/stivelse.
    Tror at sykdommene du beskriver er en del av den vestlige livsstilen og som ikke var vanlig den gang man spiste mer naturlig mat.

    • Leste du artikkelen Bjørn? Dette er snakk om kostbehandling av symptomer, og mer fett/mindre karbo er ikke alltid løsningen. På torsdag kommer en sak om plager lengre nede i fordøyelsessystemet, der vil mer fett være mer gunstig 😉

  • Ingvild Thun

    Heisann Bjørn. Denne artikkelen er myntet på personer med refluks/dyspepsiplager, og det har vist seg at enkelte har nytte av å redusere store, fettrike måltider (mye på en gang) for å redusere sine refluksplager. Dette er som sagt fordi fett forsinker magesekktømming, noe som fører til lengre tid i magesekk og potensielt forlenget tid med plager, og har ingenting med vektreduksjon å gjøre. Som du sier tåler noen større andel fett i kosten, men på samme vis er det enkelte som ikke tåler dette like godt, og mye fett i løpet av ett måltid gir ubehag hos mange, da spesielt hos de med refluks og funksjonell dyspepsi.

    Rådene er ikke spesielt rettet mot overvektige, da alle kan ha plager med dette. Men har en overvektig person mye refluksplager, kan vektreduksjon hjelpe ved å føre til redusert trykk. (Jeg regner med du sikter til refluksdelen, da jeg ikke har nevnt vektreduksjon hos de med funksjonell dyspepsi, fordi dette ikke har med abdominalt trykk å gjøre). Selvfølgelig er det bedre å unngå overvekt i utgangspunktet, men hvordan dette best skal gjøres er individuelt og ikke et tema i denne artikkelen. (Og lite fett gjør det ikke umulig å gå ned i vekt, en metode passer ikke for alle).

    «Åpen bukseknapp» brukte jeg som uttrykk for metthet/oppblåsthet etter et måltid, ikke som antydning på at denne personen er overvektig, hvis dette var uklart 🙂 refluks og funksjonell dyspepsi er ikke sykdommer og heller ikke nye plager, og mange lever med dette uten å oppsøke hjelp. Økt fokus og bevissthet har ført til at flere blir diagnostisert/søker hjelp, noe som sannsynligvis er årsaken til den økte forekomsten.

  • Linn

    Jeg opplevde at i starten av kostomleggingen min fra «vanlig» kosthold til lavkarbo at jeg ble mindre plaget med reflux. Nå har jeg levd for det meste ketogent i 2 år, og ubehagene har begynt å komme tilbake. Et lite dilemma, ettersom jeg må ha et høyt inntak av fett og lite inntak av karbo for å trives..Men: Blir det en overproduksjon av pepsin? Har dette noen konsekvenser for aminosyrene?

    • Så bra at du har funne et kosthold du trives med, ingenting er bedre enn det!

      Årsakene til refluks kan være mange, det trenger ikke å handle om høyt inntak av fett. Produksjonen av pepsin styres hovedsakelig av mengden protein du spiser, og dette er i utgangspunktet ikke et problem. Som Ingvild skriver i artikkelen så kan pepsinet være et problem dersom du har mye refluks, siden det vil angripe proteiner i spiserørsslimhinnen. Pepsin er med å bryte proteiner ned til mindre peptider, så for mye pepsin vil ikke være et problem for aminosyrene siden pepsinet ikke ødelegger disse 🙂

      En årsak til refluks kan være at du spiser mat som senker trykket i den nedre lukkemuskelen. Her er tomat/tomatprodukter, løk, sjokolade og fett være noe som kan bidra til problemet. Kaffe og alkohol kan også være med å utløse dette, og man tror også at stress kan være en faktor.

  • Den gang jeg hadde plager med sure oppstøt spiste jeg fett sammen med karbohydrater. f eks en feit middag med saus og poteter
    . Det jeg prøvde å si var at når man ikke spiser noe særlig med karbohydrater spiser man automatisk mindre, man fyller ikke magen så full. Et eksempel på dette er et sitat av Sten Sture Skaldeman: «Om man eter som ei ku, skiter man som ei ku- om man spiser som en rev, skiter man som en rev»
    Om man skal spise lite fett og proteiner, blir det jo kun karbohydrater tilbake, noe som beviselig ødelegger helsen på mange vis
    . Mitt anekdotiske bevis er at jeg har spist meg fra sure oppstøt,,Alvorlig diabetes2 (200IE insulin daglig) og hjertesykdom samt har mistet 35 kg overvekt på en diett med mye fett, normalt med protein og lite karbohydrater.Dette er ikke noe som kun fungerer på meg.I Sverige spiser 2 millioner mer fett og mindre karbohydrater og det rapporteres om at folk blir friske av en rekke sykdommer, også fra Krohns og Ulserøs kolitt.
    Jeg er dritt lei av fettskremte forståsegpåere. Vis meg gjerne forskning som viser at jeg tar feil.

    Helsemyndighetene har advart oss mot fett, anbefalt kjemisk margarin og mye karbohydrater fra korn i 35 år,Unngått å advare mot ferdigmat med alskens kjemikalier og nøkkelhullmerket Pizza Grandiosa, mens sykdommene øker i antall. Om man spiser på en måte som folk har gjort i 2 millioner år, ville det være rart om det plutselig ikke funker.

    • Du baserer alle dine påstander på observasjoner og anekdoter, men ber om forskning i retur? Hvordan er det en rettferdig løsning?

      Du skriver at du har gått ned i vekt, Ingvild skriver (korrekt) at overvekt kan trigge refluks. Du kan ikke gjøre mange endringer og deretter plukke ut hvilke du mener har hatt effekt ut ifra egne oppfatninger. Dette er i samme gate som når enkelte bruker Oslostudien for å argumentere for et bytte fra mettet fett til flerumettet. Argumentasjonen holder enkelt og greit ikke mål, man kan ikke ut ifra en multiintervensjon plukke ut en enkeltfaktor og hevde at det er dette som har gitt effekt.

      Du er lei av fettskremte forståsegpåere sier du. Du syns ikke at karbohydratskremte forståsegpåere stiller i samme klasse?

      Uansett så omhandler denne artikkelen tiltak for symptomlindring ved refluks, altså i en helt spesifikk kontekst. Argumentene har basis i ren fysiologi og kunnskaper om metabolismen, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap fra klinisk praksis. Det vil alltid være flere veier til et resultat, og det står ingen steder i artikkelen at dette er noe som vil fungere for alle, men at det kan være verdt å prøve ut om man er plaget.

      Lavkarbo har helt klart sin plass i helheten, men det gjelder å se an konteksten man diskuterer i. I klinisk praksis handler det også om å møte folk der de er, man kan ikke bare tre en oppskrift nedover hodet på alle. Det er så mange faktorer som spiller inn at det å tilpasse løsningene til individet er helt essensielt for å finne noe som fungerer i lengden.

      Ingvild kan forøvrig på ingen måte karakteriseres som fettskremt, så der bommer du ganske grovt 🙂

  • Ingvild Thun
    Fortell meg gjerne en metode til å gå ned i vekt uten å redusere på karbohydratene. Jeg snakker om et varig kosthold, Ikke en slankekur. Vi er vel enige i at slankekurer ikke virker i det lange løp.

    • Mener du at vanlig energiunderskudd på rundt 500 kcal over tid kan sammenliknes med en slankekur, og at kroppen ikke etter hvert kan tilpasses et redusert og normalisert inntak etter hvert som vekten går ned? Hva baserer du i så fall dette på? Kom gjerne med noe annet enn personlige erfaringer som har hjulpet deg. Det betyr ikke at det hjelper andre.

      Hva kan du egentlig om biologisk variasjon? Reagerer alle på samme måte på en høyfett-diett eller er det individuelle forskjeller? Spiller det inn andre faktorer? Har alle lik insulinrespons på karbohydratrike måltider? Blir insulin skilt ut av andre næringsstoffer? Hvilken rolle har fysisk aktivitet? kultur? smakspreferanser?

      Gi meg gjerne et konkret svar der du henviser til håndfast, konklusiv vitenskap.

    • Absolutt, men må si at jeg er skeptisk til en del av påstandene i artikkelen. Å ta tilskudd av magesyre er absolutt ikke noe jeg ville anbefalt folk å gjøre med mindre det gjøres i samråd med lege som følge av hans/hennes vurdering.

  • Det sies at halvpvarten av pasientene med denne sykdommen har en betennelse.i spiserør/tarm Vi vet vel at betennelser skapes av en ubalanse mellom Omega3 og omega6
    Et alt for stort inntak av flerumettede fettsyrer og korn/mel med en overvekt av omega 6 sørger jo for betennelsetilstander i kroppen.
    Thomas Når man tror at folk kan gå sultne på din diett resten av livet er man naiv. dessuten er det karbo du reduserer mest ved et energiunderskudd i og med at staten anbefaler opp til 60% energi fra KH Jeg mener ikke at alle må spise mye fett, jeg sier at man ikke skal være redd for fettet, spesielt ikke mettet fett. Om man vil øke fettinntaket bør man redusere på noe, ikke sant; Da de fleste er enige om proteinmengden i kosten, er det jo kun karbohydrater igjen å minke på. Den mengde karbohydrater som folk flest inntar i dag har vi aldri før i historien gjort. Det er med andre noe nytt for menneskeslekten.
    .Alle har ikke lik insulinrespons, men alle overvektige/diabetikere og 75% av folk med hjertesykdom er diabetikere/overvektige og tåler karbohydrater dårlig. Dette på grunn av at de er insulinresistente.
    Fysisk aktivitet er viktig for helsa men har meget liten innvirkning på vekten.selv om mange tror det.
    Hva skyldes din arroganse Vegard, du mener at jeg er uvitende, kan du vel sende meg forskningsresultater som viser at du har rett. Jeg skal være den første til å beklage om du har det.

    • Utsagnet om arroganse må stå på din regning, jeg har bare diskutert sak. Denne artikkelen er bygget på det som foreligger av faglitteratur. Jeg har ikke sagt at du er uvitende, jeg har understreket viktigheten av kontekst og individuell tilnærming.

      Vi vet at omega-6 kan virke proinflammatorisk og omega-3 i større grad antiinflammatorisk. Dette betyr ikke at forholdet mellom disse alene er ansvarlig for betennelse, da det er en rekke andre faktorer som også påvirker dette.

    • Det å ikke være redd for fett, eller mettet fett, er jeg helt enig i. Dette har jeg også skrevet ved en rekke anledninger.

      Staten har forøvrig gått bort fra prosentfordelingen av næringsstoffene.

  • Ingvild Thun

    Hei igjen Bjørn.
    Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. For det første er jeg, som Vegard påpekte, langt i fra fettskremt, heller tvert i mot. Som poengtert så mange ganger, så er det ikke vektnedgang som er temaet for denne artikkelen og en liten reduksjon i fettinntak (spesielt MYE og sent på kvelden) KAN ha effekt.
    En diskusjon om karbohydrater vs fett og vektnedgang kan vare i evigheter, men det som er poenget er at hver enkelt må få bestemme selv hvordan de vil gå ned i vekt og som jeg sa; det er MULIG uten å kutte ned på alt som heter karbohydrater. Vi er alle enige i at sukker og raske karbohydrater er ugunstig for helsa, men om noen velger å spise havregryn og bær til frokost og holder seg mette i flere timer på det, så syns jeg det er flott. Vi er like forskjellige i våre matpreferanser som ellers. Du er flink til å trekke fram enkeltindividers effekt av et lavkarbokosthold, og det er helt SUPERT for disse dette fungerer for! Men hva med alle deltakerne som melder seg på feks Grete Roede-kurs (som fokuserer på livsstil, ikke slankekur) og går ned flere titalls kilo på det? Det er ikke gitt at disse kommer til å gå opp igjen alle disse kiloene fordi de ikke gikk på lavkarbo, og det er så absolutt ikke gitt at man må gå sulten hele tiden. En av de viktigste faktorene for å lykkes med vektnedgang er at man vil dette for seg selv og helsen sin, og at man trives med måten dette gjøres på.
    Det er i all hovedsak kaloriunderskuddet som avgjør vekttap, flere studier har vist at man går ned i vekt med begge metodene, men at lavkarbo kan gi et raskere vekttap (man anbefaler heller ikke et altfor raskt vekttap i løpet av kort tid). Men trives man ikke med et slikt kosthold, er det klart det er vanskelig å holde, det gjelder for alle typer kosthold! Jeg har ingenting i mot noen av delene, men vil poengtere at man må få velge SELV hvordan man vil ned i vekt, lavkarbo eller ikke. Så lenge man er og føler seg sunn og frisk og er fornøyd med kostholdet sitt, er det ingen grunn til å gripe inn og forandre på dette.

  • Bjørn Larsen: «Alle har ikke lik insulinrespons, men alle overvektige/diabetikere og 75% av folk med hjertesykdom er diabetikere/overvektige og tåler karbohydrater dårlig.»
    For noe tull det ang overvektige. Flertallet av de som har betydelig overvekt\fedme har riktignok problemer med insunlinresistens, men det finnes en god del med perfekt blodsukker, ingen tegn på metabolsk syndrom etc på tross av massivt karboinntak. Dette sier noe om at den genetiske komponenten ift insulinresistens er betydelig. Jeg har fulgt 2 sykelig overvektige ned i vekt men råd svært like de myndighetene gir, de har følt seg mette hele veien, trives med maten, men felles for de er at de spiser svært lite ferdigmat. De spiser også svært lite snacks og søtsaker, men masse brød, pasta, ris osv. Det var ikke jeg som laget dette matopplegget for dem, men når en kar som veier mellom 150 og 160 kg greier å gå ned 40 kg på et år, trives med maten, ikke har noen helseproblemer foruten fedme og ingen tegn på insulinresistens overhodet selv da han var over 150, mener du virkelig da Bjørn at han ikke tåler karbohydrater? Jeg skal være så ærlig å si at jeg peiler de fleste overvektige jeg jobber med inn mot karboreduksjon, men de fleste har DB2\IR, men hos de som ikke har det kan man lykkes svært godt med «lavfett» og. Ikke alle ønsker å følge en lavkarbolivsstil, mange trives med brød, pasta, frukt etc. Er det virkelig så ille om helsa deres er bra med det? Det blir jo mer kjøtt, fisk, egg osv på deg og meg jo flere sånne vi har eller hva? 🙂

    Lavkarbofolkets paradoks må jo være okinavaerne og kitavaerne som spiser mer karbo (i form av frukt og rotvekster i all hovedsak) enn hva staten tidligere anbefalte og har svært lav BMI og svært høy levealder med svært lav forekomst av HKS, kreft, diabetes 2 osv. Felles for dem er at de spiser uraffinert og tett opp mot hva paleofolket anbefaler (riktignok paleofolket uten karbofrykt). Er deres kosthold helseskadelig? Hvorfor har mennesket mer amylasespaltende enzymer enn f.eks sjimpanser om vi skulle være designet for lavkarbo alle sammen?

  • Ole-Martin Koppen

    Vil gjerne tipse leserne av denne tråden om

    http://no.wikipedia.org/wiki/High_Fructose_Corn_Syrup

    Dette er den største synderen, når det gjelder generell vektøkning i befolkningen
    og sannsynligheten for å få i seg noe av dette giftige søtningsmidelet går naturlig nok drastisk ned ved et paleo-kosthold, der alle karbohydrater kommer fra naturlige kilder.

    Se også denne informative forelesningen med Robert Lustig:

    http://www.youtube.com/watch?v=dBnniua6-oM

    Personlig har jeg gått ned 40 kg på 2 år med LCHF-kost, men vil etterhvert gå over til permanent paleo, med moderate mengder karbohydrater.

    Jeg hadde tidligere masse plager med sure oppstøt og var en storforbruker av syrenøytraliserende legemidler. Endringen av kostholdet og vektnedgangen gjorde at disse problemene var fullstendig borte. Jeg kan nå f eks drikke masse sterk kaffe uten å bli «sur» i magen.

    • HFCS skiller seg svært lite fra vanlig sukker, og i praksis kan de to sidestilles. Forelesningen til Lustig er svært villedende og inneholder flere direkte biokjemiske feil. Flere av tingene han sier står til stryk på en eksamen i organisk kjemi. Dette er oppsummert av professor i biokjemi, Richard D Feinman her:
      http://feinmantheother.com/2011/07/29/wait-a-minute-lustig-the-threat-of-fructophobia-and-the-opportunity/

      Frykten for fruktose er sterkt overdrevet, og dette har blant annet Lustig bidratt sterkt til. Det er greit å være klar over at han argumenterer ut fra studier med ekstremt urealistisk inntak av fruktose, så det han sier kan ikke overføres til et normalt kosthold i det hele tatt. Å bruke ord som «største synderen» og «gift» henger rett og slett ikke på greip.

      Det er flott at du har blitt kvitt plagene dine. Som nevnt i artikkelen så vil et stort vekttap i de fleste tilfeller gjøre at slike plager forsvinner 🙂

  • Helle Møller Andersen

    Hva med magnesium ? Har hjulpet meg med mavesyre. Men synes maven tåler det litt dårlig så skal prøve flytende magn. Kuttet ut hvetemel som og så hjalp mye . Er 65 år .

  • Ellie

    Heisann! Er det noen av dere som vet om kostrådene dere beskriver også gjelder ved Gastritt, eller høy syreproduksjon som gir smerter, men som ikke gir refluks? Eller om det er spesifikke matvarer en da bør unngå?

    • Andreas Wahl Blomkvist

      Hei Ellie. Gastritt betyr betennelse i magesekken og kan bli forårsaket av en ubalanse i faktorer som beskytter slimhinnen mot faktorer som virker ødeleggende på slimhinnen (slik som syre). Det er vanskelig å gi noen råd til deg siden gastritt kan være så mangt, men jeg antar for øyeblikket at du har kronisk gastritt, og at det ikke er en akutt tilstand.

      Hyppigste årsaken til kronisk gastritt er Helicobacter pylori infeksjon. Alvorlighetsgraden avhenger av din mottagelighet for denne bakterien og hvor farlig (virulent som man sier) subtypen av bakterien du har. Det kan også være andre årsaker til din gastritt, for eksempel bivirkninger til NSAID eller glukokortikoide medisiner. Hvis du plages med dette bør du søke lege som kan diagnostisere og behandle din gastritt.

      Tiltak du kan gjøre selv gjenspeiler rådene du finner for refluks (mtp. matvarer og måltider). Mayoclinic har en side på dette her: http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/gastritis/basics/lifestyle-home-remedies/con-20021032

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.