Ulike kosthold – samme mål?

Den 15.01.2015 ble den årlige fagdagen for samfunnsernæring ved høyskolen i Oslo og Akershus arrangert. Tema for dagen var de ulike tilnærmingene som er aktuelle i ernæringsdebatten i Norge.  Dette er et kort sammendrag av de respektive foredragsholdernes presentasjoner. Det var totalt fem foredragsholdere, og en oppsummering til slutt. 

Fagdag 1

Paleo – hva er det og hva det ikke er

Førstemann ut var Pål Jåbekk som har mastergrad i idrettsvitenskap og leder fagrådet i foreningen Kostreform for bedre helse. Jåbekk ønsket å diskutere steinalderkost fra et vitenskapelig ståsted. Det ble presisert at dette kostholdet er et logisk rammeverk for moderne mennesker og ikke et forsøk på en historisk gjenskaping av å leve som en steinaldermann. Han fremhevet mest mulig «naturlig mat i alle ledd». Kuer skal spise gress og vi bør ekskludere korn, belgfrukter, sukker, frøbaserte planteoljer og melkeprodukter, som ikke kan regnes som menneskemat. Han mener at dagens livsstilsykdommer i stor grad skyldes moderne kosthold.

Med et sitat om at det som er naturlig ikke er usunt dro han paralleller til korn. Jåbekk mener mennesket ikke er designet for å spise dette. Han fremhevet videre jeger og samlerkost, der hovedprinsippene er å spise lokal, sesongbasert mat samt innmat.

Jåbekk avsluttet med at bevisbyrden ligger hos dem som fremmer myndighetenes kostråd, og han mener at dagens retningslinjer ikke er vist å være sunnere enn steinalderkost. Videre mener han at aspekter som bærekraftighet og miljø må komme i andre rekke etter matvarene han mener er sunnest.

Råkost og høykarbo for reversering av livsstilsykdommer

Asgeir Brevik er førsteamanuensis, studieleder for samfunnsernæring HiOA og råkost-tilhenger. Han åpnet opp med med sterke referanser til dyreverden, «alle dyr spiser maten rå».

Sykdom i egen familie var hovedinspirasjonen for å starte med et slikt kosthold, som i praksis har vært utfordrende, blant annet med tanke på kalorier, kostnader og sosialt. Å dekke proteininntaket var imidlertid uproblematisk og viste til egen kostdagbok.

Påståtte helsefordeler av råkost var fraværet av stekemutagener, transfett, hydrolyserte oljer, L-karnitin, TMAO (trimetylaminoksid), og AGE (avanserte glykosylerte endeprodukter). Det ble fremhevet at råkost inneholder mye fiber, lite animalsk protein og er alkaliserende, gir bedre syn relatert til inntak av karotenoider, mindre hudproblemer, et dramatisk forbedret immunsystem og reversering av livsstilsykdommer.

Sammenhengen mellom kalorirestriksjon og et langt og friskt liv ble viet mye oppmerksomhet. Det ble vist til forsøksdyr hvor et slikt kosthold forlenget livet med 30-40 %. Han påpekte at denne gunstige effekten forsvinner om dyrene spiser animalsk protein trolig grunnet assosiasjonene med kreftutvikling.

Brevik rettet videre kritikk mot steinalderkosthold. Han nevnte blant annet at mye tyder på at mennesker har spist korn lenger enn antatt. Han mener jordbruksrevolusjonen var nødvendig for den menneskelige utviklingen, og at vi uten denne ikke hadde hatt muligheten til å brødfø befolkningen.

Han avsluttet med at retningslinjene i USA nå tar utgangspunkt i et plantebasert kosthold og ønsker et paradigmeskifte i retning rawfood i løpet av hans levetid.

Hemmeligheten til god helse

Gry Hammer er forfatter, foredragsholder og blogger, og mener hemmeligheten til god helse ligger gjemt hos våre forfedre, med fokus på tradisjonsmat. Hun viste til en graf som viste hennes tidligere feilslåtte forsøk på å følge ulike dietter og inkluderte vegetarkost, blodtypediett, middelhavsdiett, supermat, rawfood og fleksitarianer.

Hammer nevnte at forskning på dyr som får naturlig mat til fordel for eksempelvis soya, som hun mener er unaturlig, viser at fettsyresammensetningen er mer gunstig som i tur kan være av betydning for helsen vår. Eksempelvis kan fjærkre ha et høyere innhold av omega-3-fettsyrer gitt en mer gunstig fôrsammensetning. Hun kritiserte videre kraftfôr på et generelt grunnlag i debatten om økologisk og konvensjonelt landbruk.

Subjektivt «flyttet det fjell» å benytte seg av tradisjonsmat for å unngå potensielle livsstilsykdommer. Tradisjonsmat baserer seg på naturlig mat og hun trakk frem upasteuriserte meieriprodukter, viltkjøtt, økologisk dyrket frukt & grønt samt uraffinert salt som eksempel til fordel for problematiske matvarer som melkemat, raffinerte planteoljer, korn, soya og raffinert salt.

Avslutningsvis ble det hevdet at kjøttkraft bygger immunforsvaret, styrker hjertefunksjonen og «avgifter» kroppen. Hammer viste til det hun mente var solid evidens, og understreket at dette ikke var hennes egne ord. Som en oppsummering burde tradisjon og erfaring derfor ha mer å si fremfor en mer vitenskapsbasert tilnærming til hva vi burde spise.

Ernæringsepidemilogi og offiselle kostråd – fra grøtstrid til smørkrise.

Erik Arnesen har en mastergrad i samfunnsernæring og jobber som helsefaglig rådgiver i landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Han skriver jevnlig om kosthold og kritisk tenking på sin egen blogg «Sunn Skepsis», er redaksjonsmedlem i Norsk Tidsskrift for Ernæring og ble nylig valgt inn i Nasjonalt råd for ernæring.

Arnesen åpnet opp med den tilsynelatende evige debatten om hva befolkningen skal spise. l året 1865 pågikk det en «grøtstrid» som kulminerte i Norges trolig første vitenskapelige kostholdsstudie (av Frans Faye, 1866). Trolig hadde to av tre nordmenn den gang grøt som en stor del av kostholdet og spiste dette flere ganger daglig. De første offisielle anbefalingene på befolkningsbasis kom i 1939 fra «Statens kostholdsnemnd», og hensikten var å sikre et sunt kosthold, men moderne hygieniske krav ble vektlagt mer enn hva som trolig var optimalt. I etterkrigstiden endret dette seg og fokuset ble rettet mot landbruksproduksjon og selvforsyning. Parallelt økte insidensen relatert til hjerte-kar sykdommer, og dødeligheten for menn økte med over 90 % i løpet av 1950-årene. Det ble etter hvert foreslått mulige sammenheng mellom kosten og hjertesykdom.

I 1960 foreslo Nicolaysen-komiteen å redusere fett til under 30E%. Selv om evidensgrunnlaget var tynt ble det argumentert at risikoen for å ikke handle var større. Dette baserte seg på lav dødelighet av iskemisk hjertesykdom i land hvor fettinntaket var <30E%. I 1963 foreslo den samme komiteen at 10 % av fettet i kosten skulle være flerumettet, dette er også dagens anbefalinger. Forslaget møtte motstand, hovedsakelig fra matindustrien grunnet salget av matvarer som helmelk og fløte, som til da hadde vært sett på som «sikringskost». Nicolaysen-komiteens anbefalinger førte ikke til betydelige ernæringsmessige endringer i befolkningens kosthold.

Hjerteproblematikken fortsatte, og i 1975 framla Landbruksdepartementet forslag til norsk ernæring og matforsyningspolitikk. Målet var å fremme et helsemessig kosthold og å bruke landets ressurser best mulig. Det ble nødvendig med økt subsidiering for landbruket og derfor trengte man en ernæringspolitikk som kunne fremme et slik tiltak. Det politiske målet om et fettinntak hos befolkingen <35E% ble nådd før 1990.

Deretter endret tematikken seg mot dagens kostråd og evidensgrunnlaget bak disse. Dagens kostråd har nå fokus på matvarevalg, og makronæringsstoffene kommer i andre rekke. Kostrådene bygger på  helheten av ernæringslitteraturen, . Her er det ikke rom for personlige meninger, og man bygger i hovedsak på metaanalyser og systematiske oversikter (oppsummeringer av forskning).

Arnesen avsluttet med å understreke at man ikke kan gi offentlige råd basert på en individuell studie, uavhengig av hvor god denne måtte være. Selv om nye enkeltstudier kan bringe mye på bordet, vil likevel totalen av forskningen som er gjort fremdeles veie tyngst. Dette inkluderer også eldre studier.

Nutrigenomics – ny metodologi for fremtidens kostråd.

Stine Marie Ulven er førsteamanuensis og ansatt ved Samfunnsernæring. Hun er forskningsgruppeleder for gruppen Humane kostforsøk og helseeffekter, som fokuserer på fettsyrer og hjerte- og karsykdom. Stine har en doktorgrad i ernæringsbiologi fra Universitetet i Oslo

Fagdag 2

Nutrigenomics omhandler hvordan kostholdet interagerer med genvarianter. En rask introduksjon av DNA-molekylet forteller at én celle består av rundt 3 milliarder basepar og koder for ca. 30 000 gener. Selv om 99,9% er likt internt mellom mennesker, kan den siste promillen være av stor betydning. Tilfeldige feil i koding av aminosyrene fører til mutasjoner som kan gi stor variasjon.

Målsetningen er å kunne bruke denne informasjonen til å gi personlige kostråd basert på den individuelle genotypen. Ved å få en genetisk profil så kan man se hva man er disponert for og ikke, og dette kan gi informasjon om hvilket kosthold man bør ha. Ny teknologi, der vi i dag kan ta for oss hele genomet på en gang, gir oss muligheten til å studere hvordan maten påvirker hele systemet, og da kan vi også klare å identifisere biomarkører som kan resultere i individrettede kostråd. Men før vi kommer dit må man dokumentere helseeffekter, noe som per dags dato ligger et stykke frem i tid.

For å bedre kunne avdekke sammenhenger mellom miljøfaktorer og sykdom, må fremtidige studier inkludere bedre metoder for blant annet å samle inn kostdata. Avdelingen Samfunnsernæring kan ha mye å bidra med i fremtiden: «Det er ønskelig å integrere samfunnsernæring og molekylærernæring for å forbedre metoder for å registrere matinntak, finne objektive og gode metoder ved matinntak. Og få mer kunnskap fra ernæringsepidemiologiske studier og nasjonale kostholdsundersøkelser»

Oppsummering

Førsteamanuensis Kjell Sverre Pettersen oppsummerte dagen, og delte sine tanker. Han startet med å takke forsamlingen og rettet en generell kritikk mot det å fokusere på «det naturlige». Han minnet om at naturlig og evolusjonsmessig ikke er synonymt med optimalt. Samtidig presiserte han at et kosthold som man finner i mest mulig naturlig tilstand, neppe er galt. I Asia er ris et helt naturlig kosthold, uten at dette må være noe negativt. Han påpekte at svært få av den norske befolkning har tid til å dra ut i Nordmarka for å jakte, eller ut i Oslofjorden for å fiske. Det er rett og slett for mange mennesker i  samfunnet til at et paleokosthold vil la seg gjennomføre for alle. Helt til slutt oppfordret han oss til å huske på viktigheten av å ha en vitenskapelig holdning til ernæring!

7 comments to Ulike kosthold – samme mål?

  • Andreas Wahl Blomkvist

    Flott oppsummering Daniel. Har du noen egne tanker, både faglig og hvordan du opplevde foredragene?

    Jeg tror Stine Ulven bommet på antallet gener hos mennesker. 30 000 er et eldre estimat. Det er nede på 21000 nå, maks er det 25000. Dette er pirking 😉

    • Takker for hyggelig ord Andreas. Har en del tanker rundt alle som holdt foredrag og tenkte å utdype dette i kommentarfeltet. Først så har du rett angående med antall gener. Tenkte på dette selv, men valgte å fremlegge presentasjonen slavisk. For øvrig interessant at før genomet ble sekvensert så ble det antatt at vi hadde ca. 100 000, og etter dette 30 000 og meg bekjent fra ca. åtte år siden så ble dette justert til det du sier nå. :)

      Pål sitt seminar er svært relevant i disse dager med tanke på kostreformens egne kostholdråd. Nå har jo denne blitt besvart godt av både Lisbet Rugtvedt ( Nasjonalforeningen for folkehelsen) så vel som Vegard, Thomas og Erik. Så velger å utdype et aspekt fra fagdagen, selv om det strengt talt er flere av påstandene som fortjener en diskusjon.

      I statene så spiste man mye mer hvete enn før, samtidig er også inntaket av hvete gått ned siden 2000-tallet og det er dårlig korrelasjon mellom inntaket av hvete og økt BMI. På verdensbasis det samme; lite eller ingen sammenheng mellom de forskjellige regioner og inntak av daglige kalorier som kommer fra hvete mot fedme. Det blir rett og slett for billig å isolere skylden alene mot korn og til og med lenke gluten inn mot dette.

      Kostreform snakker om et utgangspunkt om hva som er sunnest til enhver tid, så «får andre ta av seg aspektene bærekraftighet og miljø». Det er noe naivt å tro at mennesker alltid vil ta de sunneste valgene. Her ignorerer man smakspreferanser, kulturelle forskjeller, tidligere erfaringer, normer etc. Hvordan har dem tenkt å løse etnisitet? Eks så er det personer med ikke-vestlige bakgrunn som har et kosthold tradisjonelt i basismatvarer som ris og korn, hvorav religionen nekter dem noen former for kjøtt. Noen av disse gruppene er også i risikosonen for livsstilsykdommer og blir påvirket av religion som gjør denne målgruppen mer utfordrende å nå. Vi besitter jo denne kunnskapen allerede; grønnsaker er bra for oss og røyking er usunt. Men inntaket er dessverre lavt og personer røyker fortsatt, til tross for en positiv trend.

      Å si at «andre får ta av seg miljø og bærekraft» blir etter min mening å skyte seg selv i foten hva angår nasjonal matsikkerhet, som allerede er relativ sårbar og ignorerer i tillegg matsikkerheten i krisetider. Betviler sterkt at Pål og andre fra kostreform har satt seg inn i hva strategiene rundt krisetider vil innebære, men det går mildt sagt ikke i dem favør.

      Det baserer seg mer på ønsketenkning og fremstår som et ønske å plukke fra øverste hylle til enhver tid, snarere enn hva som er realistisk. Man skal ikke tilbake til i perioden 2007 før man så at landbruket var preget av noen usedvanlige dårlige år med avlinger. Derfor vil det også være behov for en «buffersone». Men hyggelig at for 2014 så ser det i Norge til å ha økt. Samtidig er det en uhyggelig trend som pågår blant bøndene for fremtidig drift. http://www.bygdeforskning.no/nyheter/ny-rapport-trender-i-norsk-landbruk-2014

      Aspektet miljø og bærekraftig kommer man med andre ord ikke unna, selv om han prøver på denne ansvarbeskrivelsen. Skal man anbefale et animalsk kosthold mot befolkningen så må man ta med alle aspektene. Plantemat per areal produsert i landbruket gir mye mer kalorier sammenlignet med dyr med mindre utslipp av miljøgasser. Økt kjøttproduksjon vil «stjele» arealer til planteproduksjon. Videre kan også noe av dyrefóret gå til human forbruk, gris og fjærkre får korn. Men dette er også en helhetsvurdering – samtidig får vi egg fra fjærkre og drøvtyggere gir melk ogsistnevnte kan også basere seg på gress. Men nå fraråder jo kostreform melk slik at dette aspektet uansett ikke taler dem i favær.

      90% av kornproduksjonen idag i Norge går jo til produksjon av dyrefór, som gir matvarer etter kostreforms filosofi; kjøtt og egg. Samtidig mener Kostreform at hverken dyr eller mennesker ikke skal ha korn som matvare eller sterk begrense dette. Dette er et paradoks. Hvordan ønsker dem å løse disse problemstillingene? Hva skal dem erstatte dette med? En gigantisk omstilling til kjøttproduksjon? Produksjonen av kalorier vil bli drastisk redusert og trolig vil dette ha større konsekvenser for miljøet. Lar det seg i det hele tatt gjøre? Ukraina 2014 var en uhyggelig varsel på hvor sårbar matsikkerheten kan være. Derfor blir det utrolig naivt å kaste den samme ballen videre og mer eller mindre si at dette får være andres problem å ta seg av. http://www.landbruk.no/Nyheter/Blogg/Lars-Fredrik-Stuve/Norsk-jordbruk-forproduksjon#.U0U05FdqNOI

      Asgeir sin presentasjon mener jeg er uheldig, i og med at han er fagleder i avdeling samfunnsernæring og er utdannet i ernæring fra UiO. På programmet sto det at han har bakgrunn innenfor molekylæbiologi. Men til tross for denne bakgrunnen valgte han å fremheve påstander som at mat inneholder enzymer som er bra for deg. Raw food «alkaniserer» kroppen og at man blir raskere frisk fra alle sykdommer takket være denne maten. Dette fordi det «styrker» immunforsvaret.

      Blodet et buffret system og kroppen regulerer automatisk endringer i *begge* retninger, slik at selv små endringer kan være fatale. Dette er godt beskrevet i enhver introduksjonbok til humanfysiologi. Enzymer produserer vi selv og blir stort sett denaturert siden disse kan være utrolig sensitive for både varme og sterk redusert pH. Å «styrke» immunforsvaret ved å spise sunn mat har han ingen belegg for å si. Kroppens immunsystem fungerer ikke slikt. Nærmeste jeg kommer på er å «forberede» via vaksinering. Derimot er mikronæringstoffer essensielle for å vedlikeholde. Men dette er noe annet igjen.

      Det var en god del ernæringstudenter som startet i høst, sammen med andre kull og mange ble direkte forvirret. For dette kommer jo fra en faglig autorisert person som også er studieleder.

      Gry sitt foredrag handlet om tradisjon og mener at det som har blitt gjort lengst automatisk fungerer, denne «appell to nature» blir helt feil. Hva som er naturlig er *ikke* synonymt med trygghet samtidig som syntetisk ikke er synonymt med noe farlig. Hva som blir definert som mat er den kjemiske sammensetning samt den mikrobiologiske trygghet. Ikke menneskets syn for hva som er er naturlig, tradisjon eller hva man spiste før i tiden. Svært få mennesker i norden vil nok kalle haggis for noe spiselig,i Skottland er jo dette tradisjonmat.

      Hun hevdet hun to ganger at «Myndighetene mener at pepsi max er sunt». Dette stemmer ikke. Sukkerfri leske er et alternativ som blir anbefalt framover sukrete varianter for blant annet diabetikere, eller personer som ønsker vektreduksjon. Om valget står mellom disse to vil jeg alltid anbefale sukkerfrie varianter, ellers er vann å foretrekke. For ordens skyld så har også EFSA nylig hatt den mest omfattende risikovurderingen for substanser i sukkerfri drikke- og varer. Konklusjonen er at selv høykonsumerne ikke er i en risikosone for å overstige ADI.

      Hun snakket varmt om erfaringbasert kunnskap og ikke vitenskapebasert. Dette fremsto for meg som noe arrogant, med tanke på hvem hun skulle ha foredrag for. Hun mente at tradisjon taler for seg selv og på nesten lik linje med Paleo-foredraget så mente hun at gluten i korn og kasein i melk er problematisk. Spesielt for barn og prøvde å lenke dette mot blant annet laktose-intoleranse. Har hun tenkt på at både gluten og kasein er to betydelige matvaregrupper for barn? Og at barn på sin side har et økt behov for de mikronæringstoffene samt energien disse to matvaregruppene representerer?

      Hun som Asgeir hadde de samme påstandene om drastisk forberedt immunforsvar og spesielt at kjøttkraft og lignende hadde evnen til å «detoxere» kroppen. Det var jo derfor kjendiser akkurat blant annet drakk Kombucha. Er hun klar over at dette klarer leveren helt utmerket selv? Og i tilfelle hvilken giftstoffer er det hun snakker om?

      Siste aspekt var økologisk mat, det er ingen holdepunkter for at økologisk er sunnere ernæringmessig eller bidrar med noe signifikant. Dette feltet i seg selv er kompleks og metodikken som legger til grunne i studiene kan være svært vanskelig. Dette skyldes eksempel tilfeldige variasjoner fra jordsmonnet og geografisk plassering. Det kom et spørsmål fra salen om hun hadde en kommentar til VKM rapport fra ifjor høst som mente at konvensjonelt var like bra som økologisk. Dette er for øvrig også i tråd med tidligere meta-analyser.

      Svaret hennes forbløffet meg og trolig flere. Hun hevdet at VKM var inhabile, hintet til korrupsjon og «hvem dem *egentlig* representerer. Dette finner jeg uhyre snodig da VKM sin rolle er å gjøre risikovurderinger på bestilling av enten direktoratet eller mattilsynet, og at dem i tillegg kan gjøre egne ved behov. Denne uavhengige rollen har VKM nå hatt i 10 år.
      Deretter avsluttet hun med å si at det finnes studier som sier det motsatte, og man må «derfor søke etter det og vektlegge det som føles mest naturlig/riktig. Men vitenskapen skiller følelser og ideologi. Dette er ikke slik det fungerer og argumentet faller derfor på sitt eget urimelighet.

      Til slutt, så vil jeg avslutte med at jeg må ha i bakhodet hva fagdagen omhandlet om. Men dette var mer en påminnelse om viktigheten til å ha kritisk tankegang. Idag finner man evidens for enhver påstand, men at det finnes en forskingstudie på noe er overhodet ikke synonymt med at det har en klinisk effekt eller har en relevans for folkehelsen. Dette er bare ment som saklig kritikk, ikke noe annet. Ja, det er mye vi ikke forstår og vet innen ernæring, samtidig betyr ikke det at vi ikke vet noe og det er dette som burde være utgangspunktet når målsetningen er å nå en sunn folkehelse. Derfor var det svært gledelig å høre Erik sitt foredrag som omhandlet sunn skeptisk og hvordan epidemiologi fungerer. Dette falt i god smak i hele salen og fremsto sammen med Stine som en mye mer edru tilnærming.

      Stine hadde noe som jeg ønsker å utdype angående gentester :» Men først må man dokumentere helseeffekter, og derfor er man per dags dato langt unna noe konkret. Det er ønsket den samme grundige dokumentasjonen som ved kostrådene. Det private ser mulighetene for å tjene penger, og derfor tilbys det i dag kommersielle gentester. Men man må ha mer info om hvilket betydning et gen har». Dette er viktig poeng for eksempel så kan samme gen være risikofaktorer for flere enn én sykdom.

      Du spurte om tankene mine, og du fikk dem Andreas. :)

      • Andreas Wahl Blomkvist

        Takk så mye Daniel! :) Du har levert en nøktern fremstilling av deres foredrag i artikkelen, og nå kan man også lese litt av dine egne oppfatninger hvis man ønsker det.

        Generelt blir jeg overrasket av tingene du skriver mtp. «bedre immunforsvar», «korn er usunt», «melk er ment for kalver», «naturlig er best», «tradisjon > vitenskap», hint om korrupsjon i VKM, «Helsedirektoratet anbefaller pepsi max» osv. Dette bærer vel preg av en debatt som blir farget av sterke følelser sekundært til en eller annen intuisjon de har bestemt seg for er riktig?

        Takk for litt landbruksinfo! Man må tenke bærekratig

      • Jørn Arild

        Etter å ha lest selve innlegget over ble jeg litt bekymret, og det var godt å se en så saklig og grundig gjennomgang av de fleste problemstillingene i kommentaren din her. Du har tatt opp mange av de tingene jeg selv reagerte sterkt på etter første gjennomlesning. Generelt sett blir jeg litt matt av å se «eksperter» diskutere kosthold, det virker å være mye «ekstremisme». Selv er jeg av den oppfatning at et kosthold som ikke utpreger seg ekstremt i noen retninger som oftest vil fungere veldig bra for de aller fleste (selvfølgelig så lenge de ikke har allergier eller lignende som umuliggjør dette). Spise naturlig? Selvfølgelig, men det betyr ikke at man går til grunne om man tyr til ferdigmat en middag i uka. Korn usunt? Tja, mennesker har levd i tusenvis av år med korn som svært stor del av føden. Økologisk mat? Don’t get me started 😉 Takk for gjennomgangen, god lesning!

      • Veldig enig i det du skriver her Jørn Arild. Som du sier er det nok slik at et kosthold som ikke er ekstremt i noen retning nok vil fungere for de aller fleste, spesielt om det inkluderer mat fra mange forskjellige matvaregrupper slik at vi får dekket alle behov. Å spise variert er kanskje det aller beste rådet jeg har om folk spør meg hva de skal spise.

  • Foredraget til Pål var som forventet, men ble tatt helt på senga av Asgeir sitt. Han innrømte selv at han har en noe ekstrem kostfilosofi, men det forsvarer ikke tilnærmingenmåten han valgte. Har sjekket litt og tidligere har han høstet kritikk i fagmiljøet. Fant nå bloggen hans her : http://www.donngronn.no/Raakost.html

    Alle har samme mål, og det er flere måter å spise sunt på. Mye av utgangspunktet for de forskjellige kosthold-filosofiene er gode. Dessverre og som du riktig påpeker så er det følelser og personlig overbevisning som legger til grunne for hva man argumenterer for. Synes det er en lite hyggelig trend å stadig neglisjere andre i den hensikt å fremme sitt eget. Dette var også felles for alle de tre første foredragerne. Samtidig må man ha i bakhodet at eksempel Gry er en matblogger uten relevant fagkunnskap eller naturvitenskapelig bakgrunn. Som en konsekvens ser man slike uttalelser som du nevner ovenfor. Tviler på at hensikten hennes med uttalelsene var ment som noe negativt. For henne så føles nok økologisk riktig og enhver kritikk av da økologisk blir forvekslet av henne som et personangrep. Samtidig så er det slike aspekter innen ernæring som bidrar til forvirring og må dermed presiseres på en saklig måte. Det er et generelt problem innen ernæring og flere andre felt selvsagt, at nesten hvem som helst kan fritt uttalelse seg om feltet, ofte uten at dette blir adressert.

  • Hei,
    har dere tenkt på at før 2.verdenskrig så var stort sett all mat det vi i dag betegner som «økologisk»? Det er pr i dag et ukjent, men firesifret antall kjemiske stoffer i vårt miljø som altså ikke voldte oss særlig bry for 70 år siden. Det at matproduksjonen har endret seg så kraftig på så kort tid, er etter mine «common sense» begreper, bekymringsfullt – mildt sagt. For endringen er ikke til det bedre. Forekomsten av såkalte livsstilssykdommer (mer rettferdig betegnelse; sivilisasjonssykdommer) har bokstavelig talt eskalert. WHO betegner f.eks nå diabetes som en epidemi. Det som jeg under studiene for 13-14 år siden lærte at var å betrakte som en alderdomstilstand (DIA 2), «aldersdiabetes», kalles ikke dette lenger. Nå er det nemlig slett ikke uvanlig at også barn rammes av tilstanden. Forekomsten speiler inntaket av sukker og raffinert ferdigmat (som av naturlige, eller skal vi kommersielle årsaker hovedsakelig inneholder karbohydrater). Tilstanden er den endelige konsekvensen av det som omtales som «metabolsk syndrom» i mye av litteraturen som er utgitt det siste tiåret, i fht dette temaet. Jeg kunne skrevet meg varm på dette, men det var i grunnen for å gi et lite eksempel på helseutfordringene relatert til kosten vår. En ting er i alle fall helt sikkert; vi kan ikke drøfte sykdomsforebygging og helsefremming uten å ta kosten på alvor!
    Nå er det jo noen måneder siden der var aktivitet på denne tråden, men dere har antagelig fått med dere den siste månedens debatter relatert til matvarekjedens «krig». Ikke en gang har jeg hørt dem nevne matkvalitet. For dem handler det åpenbart om penger, makt og prestisje; satt på spissen. Og hvem er tøff nok til å bråke med de mektige gutta? Jeg ville ikke veddet på at en stakkars byråkrat som arbeider i helsedepartementet evner den oppgaven i hvert fall, ikke ti av dem heller for den saks skyld.
    Enn så lenge er det fullt kaos i ernæringsdebatten og ernæringsfagmiljøet. Jeg tror ikke dere foran meg i tråden har noen solid grunn til å være så skråsikre i deres sak altså. Der er mange flinke fagfolk der ute, som har rikelig klinisk erfaring, og gjerne kan bruke erfaringene til å støtte evidensen. Fra et vitenskapelig perspektiv blir det vel også ganske bakvendt dersom den/de som vinner «munnhuggeri-konkurransen» skal stikke av med «seieren» og kreve monopol på sannheten?
    Det vil ikke overraske med om de som dere her kritiserer på en sånn arrogant måte, et par tiår frem i tid kan si til dere: «told you so».
    En ting er jeg imidlertid soleklart enig i; miljø og bærekraft MÅ vi tenke på!

Legg inn en kommentar