Arkiv

Diett eller livsstilsendring?

2012 nærmer seg med stormskritt, og høytiden for innmelding på treningsstudio og kostholdsendringer står for tur. I den anledningen ønsker jeg å sette fokus på en ting, nemlig hvor sentralt det er å innføre nye vaner som en del av livsstilen, og ikke som et midlertidig prosjekt. Dette gjelder både trening og kosthold, men jeg vil i hovedsak fokusere på det siste.

…les videre ->

Skjoldbruskkjertelen, bukspyttkjertelen og fettvevet

At bukspyttkjertelen og skjoldbruskkjertelen er endokrine kjertler er ingen hemmelighet, men visste du at også fettvevet produserer en del hormoner? Her skal vi se litt på disse organene.

…les videre ->

Hypotalamus, hypofysen og binyrene

Hypotalamus, hypofysen og binyrene er veldig sentrale kjertler i hormonsystemet. Hypotalamus er det overordnede senteret både for det autonome nervesystemet og for hormonsystemet, mens hypofysen med sine hormoner styrer resten av det endokrine systemet. Binyrene produserer mange viktige hormoner, blant annet adrenalin og kortisol.

…les videre ->

En innføring i hormonsystemet

Endokrinologi er læren om hormonsystemet. Hormonene er signalstoffer som produseres i ulike kjertler rundt i kroppen, og deretter fraktes med blodet til målcellene, som har reseptorer for det aktuelle hormonet. På denne måten er de hormonproduserende, endokrine, kjertlene med å styre prosesser i hele kroppen. I denne artikkelserien vil jeg gi en kort innføring i dette systemet, som forhåpentligvis blir enkel å forstå.

…les videre ->

Fordøyelsessystemet

Når vi spiser eller drikker, vil maten fraktes fra munnen og ned til magesekken, før den vandrer gjennom tarmsystemet og kommer ut på andre siden. Et fellesnavn på hele dette systemet er gastrointestinaltrakten (GI-trakten). Fordøyelseskanalen fungerer som en barriere for hva som slippes inn i kroppen, og alt som skjer her skjer per definisjon utenfor kroppen . Hva er det egentlig som skjer på de ulike stedene i GI-trakten? Det skal vi se litt på i denne artikkelen.

…les videre ->

Bli sterkere med mengdetrening (Del 2)

I del 1 av denne artikkelen så vi på prinsippene bak mengdetrening, og presenterte et enkelt programoppsett. Her skal vi se nærmere på den praktiske gjennomføringen av selve programmet, problemer som kan oppstå underveis og hvordan du kan implementere mengdetreningsopplegget i et helhetlig treningsprogram. Til slutt ser vi litt på veien videre etter endt program!

…les videre ->

Bli sterkere med mengdetrening (Del 1)

Så godt som alle toppidrettsutøvere har en høy treningsmengde, og det er ikke uvanlig med en treningsmengde rundt 500 til 1200 timer i året. Mannen i gata vil likevel bli overrasket over hvor stor del av treninga som trenes med lav belastning!

En artikkel fra forskning.no forteller oss at omtrent 80% av all treningen toppidrettsutøvere som Bente Skari, Hanne Staff og Ingrid Kristiansen kjørte for å bli blant verdens beste i sine idretter var lett trening i sone 1 og 2 (sonene er gradert fra 1 til 5 hvor 5 er tyngst, og de er gradert etter hvor høy puls de trener med). Mengdetrening er et ord som beskriver denne typen trening. Disse prinsippene kan du ta i bruk på din egen trening, og dermed oppnå gode resultater. Nå betyr ikke dette at du skal sette i gang med 1200 treningstimer i året hvorav 80% skal være lette, men heller det at du som i dag kanskje trener 5 timer i uka med fordel kan trene mer lett og så i perioder presse deg hardt og opp mot maks.

…les videre ->

Hvordan bør en diabetiker spise?

Diabetes type 2 er en livsstilssykdom som har økt kraftig i omfang, og stadig flere rammes. Ved denne sykdommen er kroppens blodsukkerregulering påvirket, og kostholdet blir derfor viktig. Likevel er det en del uenighet om hva som er et gunstig kosthold for en diabetiker, og ikke minst hvilken type kosthold som er best for å forebygge denne sykdommen. En studie fra 2010 så på akkurat dette.

…les videre ->

BMI og verdien av dette

Er du undervektig, normalvektig, overvektig eller rett og slett feit? Utifra en enkel formel kan du plasseres i en av disse kategoriene. Vi snakker selvfølgelig om den omdiskuterte verdien BMI, eller på godt norsk, KMI (kroppsmasseindeks). Jeg vil bruke BMI i denne artikkelen, siden det er mest brukt ellers.

BMI er en formel der du utifra høyden og kroppsvekten din får ut en verdi, som derette plasserer deg i en av de nevnte kategoriene. Det er flere problemer med denne metoden, og her skal vi se på hvordan vi på best mulig måte kan benytte oss av dette verktøyet.

…les videre ->

Alkohol

Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.

De fleste har et forhold til alkohol, men vi tenker sjelden på at dette stoffet kan bidra med en betydelig mengde energi, og energimengden er målt til 7kcal/gram. Tradisjonelt sett har alkohol hatt en sentral rolle som rusmiddel, og de aller fleste inntar alkohol i en eller annen grad. Kjemisk består alkohol av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen, og felles for alle alkoholforbindelser er at de inneholder en OH-gruppe. Den formen for alkohol som finnes i alkoholholdige drikkevarer er etanol, som dannes ved fermentering/gjæring av sukker.

…les videre ->