Diaré, forstoppelse og gass – hva kan du gjøre?

Mange sliter med problemer relatert til mage/tarm. Dette er primært symptomer på underliggende årsaker, men de er like fullt plagsomme for den som rammes. Vi kan alle oppleve disse symptomene fra tid til annen, noen mer enn andre, men hva kan du gjøre med kostholdet for å lindre plagene?

Ingvild skrev sist en artikkel om plager relatert til øvre del av fordøyelsessystemet, refluks og funksjonell dyspepsi. Diaré, forstoppelse og gass er symptomer som hører til de nedre delene av fordøyelsessystemet.

Diaré

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

I motsetning til forstoppelse er diarékarakterisert av hyppigere og mer flytende avføring. Diaré oppstår når maten fraktes for raskt gjennom tarmen og derfor ikke absorberes skikkelig. Dette fører til at mer vann trekkes ut i tarmen, noe som gjør avføringen flytende. Redusert absorbsjon av væske medfører også økt væskeinnhold i avføringen. Konsekvenser av vedvarende diaré er tap av væske og elektrolytter.

Det finnes ulike typer diaré, og de klassifiseres ut ifra hva som forårsaker symptomene. Årsakene kan være betennelse i tarmen, infeksjoner, for høyt inntak av osmotisk aktive partikler som f.eks. enkle sukkermolekyler eller redusert absorbsjonskapasitet. Medikamenter kan også ha diaré som bivirkning.

  • Eksudat diaré kommer som følge av betennelse eller infeksjon. Dette gir skader i tarmveggen som fører til økt utskillelse av slim, væske og blod til tarmen, og vann og elektrolytter hoper seg opp i tarmen. Inflammatoriske tarmsykdommer som crohns og ulcerøs kolitt medfører ofte diaré av denne typen.
  • Osmotisk diaré kommer som følge av at osmotisk aktive partikler ikke absorberes i tynntarmen og dermed fraktes videre ned i tykktarmen. Her vil disse trekke vann ut i tykktarmen, noe som øker væskeinnholdet i avføringen. Diaré av denne typen er typisk for irritabel tarm-syndrom, dumping syndrom (der magesekken tømmes for raskt) eller ved inntak av laktose hos de som er laktoseintolerante.
  • Sekretorisk diaré kommer som følge av at væske og elektrolytter lekker ut fra tarmcellene. Denne diaréen vil ikke stoppe selv om man kutter matinntaket, siden den ikke oppstår pga maten vi spiser.
  • Malabsorbtiv diaré oppstår dersom vi ikke absorberer tilstrekkelige mengder av næringsstoffene i tynntarmen. Da vil vi finne igjen næringsstoffene i avføringen, og et kjent eksempel er fettdiaré, eller steatoré. Disse næringsstoffene er osmotisk aktive, og patologien er lik osmotisk diaré. Dette kan være en konsekvens av at det absorbtive arealet ikke er stort nok, eller ved mangel på fordøyelsesenzymer eller galle.
  • Medikamentindusert diaré kan komme som en konsekvens av f.eks. antibiotikakurer. Normalt sett vil bakteriefloraen i tykktarmen fermentere næringsstoffer som ikke absorberes i tarmen, og danne kortkjedede fettsyrer. Disse kan absorberes, og de tar da med seg vann og elektrolytter fra tykktarmen. Antibiotika kan redusere mengden bakterier, noe som reduserer kapasiteten for denne reabsorbsjonen av vann og elektrolytter.

Hva kan vi gjøre med dette?

Bath room

Bilde: Colourbox

Det første man må gjøre ved vedvarende diaré er å utelukke underliggende sykdom. Dersom det er medisinske tilstander som fører til symptomene, må disse behandles. Først og fremst er det viktig å erstatte væske- og elektrolyttapet. Ekstra væske og litt mer salt enn vanlig er ikke en dårlig plan. Dersom man har utelukket sykdom, eller diaréen ikke er vedvarende, kan følgende generelle råd forbedre tilstanden.

  • Tilskudd av probiotika, altså melkesyrebakterier, kan hjelpe. Kombinert med prebiotika/fiber kan effekten være bedre, men dette er det liten dokumentasjon på.
  • Reduser inntaket av fermenterbare karbohydrater. Disse kan du lese mer om i artikkelen om irritabel tarm og FODMAP
  • Øk inntaket av fiber. Dette vil redusere tømmingshastigheten fra magesekken. Dessuten vil fermenteringen av fiberet danne korte fettsyrer som kan bidra til økt reabsorbsjon av væske og elektrolytter i tarmen.
  • Dersom diaréen er osmotisk kan det være positivt å øke inntaket av fett, siden dette reduserer tømmingshastigheten fra magesekken. Er diaréen derimot malabsorbtiv vil et økt fettinntak ikke nødvendigvis være så bra. MCT-fett absorberes lettere enn annet fett, og kan være en fin energikilde i denne situasjonen.

Forstoppelse

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Forstoppelse er et av de vanligste symptomene i den vestlige verden. Definisjonen av forstoppelse går på lav frekvens og vanskeligheter i forbindelse med avføring, men subjektiv opplevelse av å være forstoppet er nok til at man bør gjøre noe med det, siden ubehaget med hard avføring og følelsen av ufullstendig tømming ofte er langt mer plagsom enn det at man må sjelden på do.

Årsakene til forstoppelse er mange, og inkluderer faktorer knyttet til både livsstil, kosthold og sykdom. De vanligste årsakene til forstoppelse hos friske er fysisk inaktivitet, det å bevisst ignorere trangen til å gå på do, for lite fiber, for lite væske og medikamentbruk.  Av medikamenter er overdreven bruk av avføringsmidler eller opiater de vanligste årsakene. En del sykdomstilstander har også forstoppelse som symptom, men disse går jeg ikke inn på i denne omgang.

Hva kan vi gjøre med dette?

Etter å ha ekskludert sykdom som underliggende årsak er det et par ting man kan gjøre. For det første kan det å få i seg mer fiber og væske være effektivt, i tillegg til å være fysisk aktiv og ikke ignorere trangen til å gå på do når den melder seg.

  • Spis mer fiber. Fiber binder til seg væske og øker massen på avføringen. Fullkornsprodukter, frukt, grønnsaker, belgfrukter og nøtter er gode kilder til fiber.
  • Drikk mer væske. Sammen med fiberet kan væsken gjøre avføringen mykere, noe som letter prosessen.
  • Fysisk aktivitet stimulerer muskelbevegelser i tarmsystemet, noe som kan bedre situasjonen.

Gass

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Gassproblematikk kan være plagsomt, mest for den som rammes, men også for andre som befinner seg i nærheten. I tillegg til at dette kan være smertefullt, kan det altså også oppleves som et sosialt problem.

Årsakene til økt gassmengde i tarmsystemet kan være mange, men enkelt forklart dreier det seg enten om økt tilførsel eller redusert utskillelse av gass. Tilførsel av gass skjer på flere måter, enten ved at vi svelger luft (aerofagi), eller at gassen dannes av bakteriene som finnes i tarmsystemet når de fermenterer partikler fra maten vi spiser. Vi kan gjøre ganske lite med luften vi svelger, annet enn å tygge med munnen lukket og ikke kaste i oss maten. Produksjonen av gass i tarmen kan vi i større grad påvirke med maten vi spiser. Utskillelsen av gass skjer via velkjente veier som raping og flatulens, men en god del av gassen forlater kroppen via luften vi puster ut. En del av gassen absorberes nemlig i tarmen og forlater kroppen via lungene.

I en frisk tarm vil vi finne omtrent 200 mL gass, som vil bestå av nitrogen, oksygen, karbondioksid, hydrogen og metan. Problemer tilknyttet gass vil komme som en konsekvens av at mengden gass øker. Dette kan medføre at man raper og fiser mer, som er en fysiologisk prosess for å bli kvitt denne gassen. Smertene kommer som følge av at gassen fyller opp tarmen, og nervefibre i tarmveggen sender smertesignaler til hjernen når tarmen utvider seg. Vi tåler utvidelse av tykktarmen i langt større grad enn utvidelse av tynntarmen.

Hva kan vi gjøre med dette?

Gassen som dannes av bakteriene i tarmen skjer ved fermentering av ufordøyde karbohydrater. Dette kan være snakk om fiber eller f.eks. laktose eller fruktose dersom vi fordøyer disse dårlig. Sukkeralkoholer som finnes i en del sukkerfrie pastiller/tyggis og fritt i noe frukt og grønnsaker kan også gi økt gassproduksjon.

Generelle kostråd som kan gi effekt kan være:

  • Spis sakte og tygg maten skikkelig med munnen lukket. Dette vil redusere mengden luft du svelger, og vil også lette fordøyelsen siden maten blir bedre oppdelt mekanisk.
  • Reduser inntaket av fermenterbare karbohydrater. Disse kan du lese mer om i artikkelen om irritabel tarm og FODMAP
  • Unngå høyt inntak av fiber, da dette kan øke gassproduksjonen.
  • Øk inntaket av fett. Dette vil senke hastigheten på tømmingen fra magesekken, og dermed får vi bedre tid til å fordøye karbohydratene i tarmen siden de vil komme i mindre doser. Dette kan også gi økt retensjon av gass som ligger i tarmen, så hovedprioriteten blir å redusere på det som skaper gassen i utgangspunktet.

Disse rådene kan være veldig nyttige dersom du har mye gassrelaterte plager. Først og fremst kan de redusere ubehaget, men de kan også gjøre sosiale sammenkomster litt mer behagelige.

Har du erfaring med noen av disse symptomene? Hva har fungert for deg? Del dine erfaringer i kommentarfeltet!

Referanser:

  • Mahan L, Escott-Stump S, Raymond J: Krause’s Food and the Nutrition Care Process: Elsevier Sanders; 2012.
  • Forelesninger

9 comments to Diaré, forstoppelse og gass – hva kan du gjøre?

  • Loperamid, simeticon og biskakodyl eller senna glycocider løser henholdvis diare, gass og forstoppelse. Eventuelt probiotika hvis det er antiobiotika-indusert diare. :)

    • Vil legge til KAN. Disse medikamentene kan løse problemene, men det er ingen automatikk i at det gjør det for alle. Medisinering bør i alle tilfeller tas i samråd med lege, så det faller litt utenfor hensikten med artikkelen. Selvmedisinering er ikke noe jeg anbefaler.

    • Kopter

      Ordet henholdsvis kan bare brukes om to faktorer

  • SNA

    Kunne ikke henvisningen til fodmap kunne vel like gjerne også vært under punktet «forstoppelse», ettersom symptomene på IBS like gjerne kan være forstoppelse som diare, eller vekslende? Det som alltid ser ut til å gjelde er oppblåstheten. Når da anbefalingene er å spise mer fiber ved forstoppelse og mindre fiber ved diare og oppblåsthet, føles anbefalingene litt slik for en med IBS; «spis mindre fiber, men mer fiber!»

    Jeg har lest noen steder om hvordan metan er knyttet til treg mage mens hydrogen er knyttet til løs mage. Er det slik at vi må fore bakteriene med riktige karbohydrater? Eller at bakteriene foretrekker forskjellig mat? Er det f.eks. bedre å fore bakteriene med glukose (som resistent stivelse eller cellulose) enn med fruktose eller galaktose? Eller la oss ta havre, som ikke skal inneholde noen fodmap, likevel blir jeg veldig oppblåst av det. Hvilken mat gir egentlig havre til bakteriene? Er det bare glukose i form av fiber, eller er det andre monosakkarider «gjemt» inne i fiberen også?

    Og hva med proteiner? Det har jeg ikke helt skjønt. Kan ikke også proteiner fermenteres og skape gass? Kan det ikke like gjerne være ufordøyd protein som gir problemer?

    Hadde vært skikkelig bra om dere skrev en artikkel som gikk mer inn på sånne detaljer. Ellers takk for alt arbeidet dere legger ned på denne siden!

    • Du har et godt poeng i at disse symptomene kan være litt diffuse, og det kan være problematisk å skille mellom. I denne artikkelen er hovedfokuset på symptomlindring, men det er ingen fasit. Rådene om fiber er veiledende. Det kan like gjerne være at det motsatte vil være det beste for et tenkt individ, her må man prøve seg litt fram selv. Kilden til fiber vil også spille inn, da egenskapene for ulike fiber skiller seg litt fra hverandre.

      Når det gjelder irritabel tarm, så er dette en eksklusjonsdiagnose. FODMAP-redusert diett fungerer ikke for alle, men det er antatt at ca 2/3 vil ha god effekt. Siden det ikke finnes noen kur for denne tilstanden, så må man i alle tilfeller prøve seg fram og finne den løsningen som fungerer best, slik at hverdagen blir lettest. Her vil klinikeren ofte være like blank som pasienten, så det vil alltid være et samarbeid med mye prøving og feiling.

      Detaljene du etterspør om ulike typer karbohydrater til ulike bakterier har jeg rett og slett ikke nok kunnskap til å begi meg ut på. Her vil det sannsynligvis være svært individuelle forskjeller på hva man reagerer best på, jfr FODMAP-redusert kost, der det f.eks. kan være en spesifikk FODMAP som gir problemet.

      Proteiner er meg bekjent ikke et problem i denne sammenhengen.

      Det kommer nok mer detaljerte artikler etterhvert som kunnskapsnivået hos skribentene øker, så forhåpentligvis vil vi kunne belyse disse temaene mer i fremtiden!

      • SNA

        Takk for svar! Jeg vet jeg spør vanskelig. Regner med at hvis det kommer noe solid kunnskap om dette temaet, så vil dere snappe det opp.

        Det med proteiner vet heller ikke jeg mye om, men i Sheperd sin bok (og andre steder), står det at også ufordøyd protein også blir spist av bakterier og bl.a. skaper lukt. Det samme skjer i munnen om natten tror jeg. Det blir sikkert ikke mye gass av det likevel (om noe), siden protein ikke er en del av fodmap dietten. Men jeg tenkte at muligens andre stoffer fra bakterienes proteinmetabolisme, kunne skape problemer i tarmen. Fks. ufordøyd kornprotein, som jo både har bl.a. skadelig gluten og ikke en ideell sammensetning av aminosyrer, slik som animalsk føde.

      • Angående gluten så er vi inne i en gråsone mellom organisk sykdom (cøliaki) og dette med intoleranse som man ikke vet årsaken til. Nøyaktige mekanismer for hvordan dette skaper problemer har jeg ikke oversikt over.

        Noen av aminosyrene inneholder svovel, som kan gi opphav til stoffer med sterk lukt.

  • Asbjørn

    Jeg tar to kosttilskudd i pilleform – magnesium og D3/K2.

    Å innta tilstrekkelig magnesium synes å være en god forsikring mot hard mage, jeg tipper at når kroppen har tatt opp det den trenger lar den overskuddet passere videre til tykktarmen, og der dras vann inn for å tynne ut konsentrasjonen. Med inntak på 400-600mg pr dag er magen min helt fin – med null inntak begynner ting å hardne, og med mye mer kan ting bli ubehagelig mobilt 😉

    Så har man hard mage, tendenser til lett forhøyet blodtrykk og utfordringer med muskler som ikke vil avspennes, kan man jo prøve litt magnesiumtilskudd – i verste fall har man tapt en knapp hundrelapp om det ikke skulle gi en god effekt…

  • Arnfinn Kvernberg

    Har siste tiden begynt å spise knekkebrød til frokost,og et parr skiver GROVT rugbrød om kvelden,og nå er magen helt ok etter over 60 år med forstoppelse og magesmerter:-)

Legg inn en kommentar