Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.
E-vitamin er et fettløselig vitamin som først og fremst fungerer som en antioksidant, og beskytter de flerumettede fettsyrene i cellemembranene våre. E-vitamin er en samlebetegnelse for forbindelser kalt tokoferoler og tokotrienoler med antioksidantegenskaper. Det mest sentrale molekylet er α-tokoferol, og innholdet i maten vi spiser er regnet i α-tokoferolekvivalenter, α-TE.
Opptak
Som for de andre fettløselige vitaminene, følger E-vitamin fettopptaket. Tokoferol og tokotrienol pakkes inn i miceller som tas opp i tarmcellene. Fra tarmcellene fraktes de videre i lymfesystemet, pakket i kylomikroner.
Noe E-vitamin leveres direkte til målcellene fra kylomikronene, mens resten fraktes til leveren. E-vitamin har ikke et spesifikt transportprotein, og fra leveren fraktes det uspesifikt i lipoproteiner. Fra leveren er det i hovedsakelig α-tokoferol som sendes videre. Α-tokoferol-transportprotein, α-TTP, er et viktig enzym som finnes i leveren, som sørger for at det er α-tokoferol som sendes ut i kroppen.
Målcellene tar opp vitaminet på tre ulike måter:
- Lipoprotein lipase, LPL, bryter ned lipoproteinene slik at innholdet kan taes opp. Denne mekanismen er den viktigste i muskel og fettvev, som i hovedsak får E-vitamin fra kylomikroner og VLDL.
- LDL-reseptorer tar opp LDL-molekyler med innhold. Dette skjer i alle vev.
- HDL leverer E-vitamin, spesielt til sirkulerende celler som røde blodceller.
Funksjoner
E-vitamin fungerer i hovedsak som en antioksidant, og hovedoppgaven er å beskytte flerumettede fettsyrer. Disse fettsyrene finnes i cellemembraner, og er veldig utsatt for oksidering. E-vitamin inkorporeres i cellemembranene og beskytter de flerumettede fettsyrene mot denne oksideringen.
Oksiderte lipoproteiner er regnet som en av årsakene til hjerte/karsykdom. E-vitamin beskytter også disse mot oksidering, og kan på den måten øke motstandskraften mot disse sykdommene.
Behov og anbefalinger
Inntaket av E-vitamin er målt i α-tokoferolekvivalenter, α-TE, som tilsvarer 1mg α-tokoferol. Norske anbefalinger ligger rundt 10 α-TE for menn, litt lavere for barn og kvinner. Behovet øker ved høyt oksidativt stress, f.eks. ved røyking, høyt inntak av flerumettet fett eller ved lave nivåer av c-vitamin og selen. 10 α-TE tilsvarer innholdet i ca 100g peanøtter, 50g mandler eller 30g rapsolje .
Mangeltilstander
Mangel på E-vitamin er svært uvanlig hos friske, og er først og fremst knyttet til redusert fettopptak i tarmen. En genetisk defekt i α-TTP-enzymet i leveren kan føre til reduserte nivåer av α-tokoferol.
Røde blodceller, leveren og milten bruker raskt opp sitt E-vitamin, og er dermed utsatt ved mangel. Hjertet, musklene og nervesystemet bruker mye lenger tid, og vil derfor spares ved mangel.
Konsekvenser av mangel er økt oksidasjon av kroppsfettet og opphopning av oksidasjonsprodukter i leveren. Degenerering av muskelvev og nervevev er langsiktige konsekvenser.
Kan vi få for mye?
Det er mulig å få i seg for mye E-vitamin, men man vil ikke klare dette gjennom mat. For å oppleve negative konsekvenser må inntaket være veldig høyt, noe som bare kan oppnås via kosttilskudd.
Symptomer på E-vitaminforgiftning er kvalme og diaré, og opptaket av A- og K-vitamin kan muligens påvirkes.
E-vitamin kan også føre til økt blødning, da vitaminet motvirker sammenklebring av blodceller.
Gode kilder
Bare planter kan syntetisere E-vitamin. Matvarer som inneholder mye flerumettet fett inneholder som regel mye E-vitamin, noe som er logisk da vitaminets hovedoppgave er å beskytte disse fettsyrene. Vegetabilske oljer og nøtter, spesielt mandler, inneholder mye! I kjøtt finner vi E-vitamin i veldig små mengder.
Aktuelt om E-vitamin
- Det spekuleres i om E-vitamintilskudd kan redusere risikoen for diverse sykdommer. Risikoen for degenerative sykdommer som Alzheimers kan reduseres, noe som begrunnes med vitaminets beskyttende funksjoner for nervecellene.
- E-vitamin forhindrer dannelse av blodpropper ved å hemme sammenklebring av blodceller. Dette antas å ha en beskyttende effekt mot hjerte/kar-sykdom, men studier viser veldig varierende resultater.
Mener å ha lest at enkelte typer nøtter motvirker nevrodegenerative sykdommer som alzheimers, kanskje bl.a pga e-vitamin?
Meget mulig at dette har med E-vitamin å gjøre. Hjernen og nervesystemet består av mange flerumettede fettsyrer, og E-vitamin vil beskytte disse mot oksidering.
Godt innspill Eivind!
Det er kanskje noe sent å komme med kommentarer nå, men jeg vil gjerne ta opp et spørsmål i tilknytning til artikkelen. Sett i lys av de siste årenes relativt store (utenlandske) forskningsmengde på tocotrienols som kanskje er de mest viktige e-vitaminene, bør man vel ikke lenger bruke betegnelsen e-vitamin på tocopheroler. Jeg savner at Vegard Lysne gjennomgår den nevnte forskningen. Selv om man ikke er «ferdigforsket», er det likevel så sterke indikasjoner på de enorme helsemessige gevinstene som synes å ligge i tocotrienoler, at det antakelig er god grunn til å anbefale bruk av kosttilskudd inneholdende tocotrienoler allerede nå.
Hei, det er aldri for sent med innspill og spørsmål!
Inntil videre så vil E-vitamin være en fellesbetegnelse for alle tocoferoler. Nå skal jeg ikke skryte på meg å kunne noe særlig om E-vitamin, men jeg har ikke fått med meg noe som tilsier at det er grunn til å anbefale tilskudd. Tenker du på noen spesifikke artikler som bakgrunn for det du skriver?
Det er etter hvert kommet til flere artikler, om ikke nødvendigvis forskning som direkte anbefaler tilskudd av tocotrienols i sin alminnelighet. Det er flere artikler som omhandler behandling av kreft. f.eks. Kanjoormana et al: First evidence that y-tocotrienols inhibits the growth of human gastric cancer osv (Clin cancer res 2012;18:2220-2229). Se også Sylvester et al: Potential role of tocotrienols in the treatment and prevention of breast cancer. (Biofactors 2013 jun 27). Jeg nevner også Viren Patel et al: Oral tocotrienols are transported to human tissues and delay the progression of the model for end-stage liver disease score in patients. (The journal of nutrition, online february 1, 2012). Endelig nevner jeg Mangialasche et al: Tocopherols and tocotrienols plasma levels are associated with cognitive impairment. (Neurobiology of aging volume 33 issue 10, pages 2282-2290, oct 2012). Dette er bare et utvalg, og det står for meg nokså klart at det allerede er god grunn til å ta i bruk tocotrienols både som forebyggende og i behandling. Ikke minst er det grunn til å tro at tocotrienols er nyttig til forebyggelse av demens. Det er mest i annattofrukten og i palmeolje at vi får tocotrienols med forsvinnende mengder andre steder. Det er derfor vanskelig å få i seg denne svært nyttige vitaminen uten kosttilskudd. Problemet er at slike kosttilskudd ikke er å få i Norge foreløpig.
Mvh
Sverre Kvilhaug
Hei, interessant, men jeg vil likevel mene at du tar litt hardt i når du sier at det er god grunn til å ta i bruk tokotrienoler i forebygging og behandling, hvertfall på generell basis.
Den første artikkelen du linker til, med tittelen «First evidence…» er gjennomført i cellekulturer (menneskelige magekreftceller) og i en dyremodell der mus har fått implantert en svulst. Reviewen (nr 2) ser ved første øyekast ut til å først og fremst diskutere celleforsøk og dyremodeller, og ikke kliniske studier på mennesker. De foreslår at tilskudd kan ha en effekt basert på dette. Den tredje studien var ganske interessant, og viser at oralt tilskudd øker konsentrasjonene i menneskelig vev, samt indikerer gunstige helseutfall. Her foreslår forfatterne at det er grunn til å teste dette ut i kliniske studier, noe som nok blir gjort.
Den siste artikkelen er en ren korrelasjonsstudie som har sett sammenhenger mellom blodnivåene og kliniske utfall. Dette kan ikke si noe om hvorvidt det er en kausal sammenheng, og blodnivåene kan for eksempel være en markør for hva man spiser eller påvirkes av andre ting som for eksempel røykestatus, betennelse osv. Det samme prinsippet ser man for blodnivåer av C-vitamin, som har vist en sammenheng med enkelte utfall, som med stor sannsynlighet skyldes at høyere c-vitaminnivåer er en markør for et kosthold rikt på frukt og grønnsaker, som igjen bidrar med veldig mye mer enn c-vitamin. Poenget er at man bør være forsiktig med å anbefale tilskudd på bakgrunn av slike studier.
Det finnes noe forskning som har vist gunstige effekter av vitamin-E supplementering for enkelte tilstander, deriblant immunokompromitterte eldre, folk med enkelte øyesykdommer, utsette progresjon av Alzheimers (selv om det ikke finnes grunnlag for at tilskudd forebygger Alzheimers). Alt dette står i siste utgave av Present Knowledge in Nutrition (2012), skrevet av Maret Traber. I samme bok etterspør hun mer forskning på behovene for Vitamin E, problematiserer mangelen på en god biomarkør for vitamin E status og spesifikke indikatorer for E-vitaminfunksjon som endres ved sykdom. Så det er nok mye som skal skrives om E-vitamin i årene som kommer!
Jeg skal få oppdatert denne artikkelen etterhvert ettersom den er noen år gammel. Du vekket helt klart interessen min for E-vitamin igjen! Må bare finne tid 🙂
Det gleder meg at jeg har vekket din interesse for e-vitaminer, og jeg håper det da hovedsaklig vil dreie seg om tocotrienoler fra palmeolje eller annatto. La meg (foreløpig) avslutningsvis nevne Ibrahim Musa et al fra International Journal of Biomedical and Advance Research: Palm oil tocotrienols and its potential against alzheimer’s disease and brain ischemia. (IJBAR (2012) 03 (09) og Vasanthi et als review i Genes Nutr (2012): 7:19-28: Multifaceted role of tocotrienols in cardioprotection supports their structure: function relation. La meg også nevne at det pågår en studie nå: A clinical study on the neuroprotection by tocotrienols in type 1 and type 2 diabetes mellitus. EU har for øvrig så vidt forstås ikke funnet tilskudd av tocotrienoler skadelig, så hvorfor er de ikke i salg i Norge?
Med frykt for å virke masete vil jeg ikke unnlate å nevne ytterligere en forskningsrapport som viser hvilket helsemessig potensiale tocotrienoler har: Kanjoormana A. Manu et al: First evidence that y-tocotrienol inhibits the growht of human gastric cancer and chemosensitizes it to Capecitabine in a xenograft mouse model through the modulation of NF-kB pathway. (Clin cancer res;18(8) april 15, 2012). Det er interessant når det står at bruk av gammatocotrienol alene «sigfnificantly suppressed the growht of the tumor and this effect was further enhanced by capitabine.
Rettet skrivefeilen 🙂
Dette er spennende, men det er viktig å ha i bakhodet at dette er celleforsøk og en musemodell hvor man har plantet en svulst inn i dyret. Det er et stykke å gå før man kan begynne å vurdere om dette er noe som vil ha noe for seg hos kreftsyke mennesker.