Ikke-cøliakisk glutenintoleranse

different types of bread

Kan også personer uten cøliaki reagere på gluten? De siste dagene har fenomenet ikke-cøliakisk glutenintoleranse blitt viet en del oppmerksomhet i media. Forskergruppen som først fant ut at også mennesker uten cøliaki kunne få negative reaksjoner på gluten har nemlig i en påfølgende studie funnet indikasjoner på at konklusjonene de trakk i første omgang kanskje ikke kunne rettferdiggjøres likevel.

…les videre ->

Ekstra energitett kost

Laks med potetmos, laget på potet, fløte, smør og løk.

Noen pasienter har problemer med å få i seg tilstrekkelig energi ved å følge standard nøkkelrådskost. Disse kan i første omgang forsøke energi- og næringstett kost, men av og til er ikke dette heller tilstrekkelig. En utfordring kan være å få i seg store nok mengder mat til å dekke energibehovene, og da er neste alternativ ekstra energitett kost, som inneholder 40-50 % av energien/kaloriene fra fett og 20 % fra proteiner. Fordelingen er altså ulik standardkosten, og dette gjør porsjonene er mindre. Det er også lagt opp til flere mellommåltider. Kosten skal i utgangspunktet kun brukes i en kort periode.

…les videre ->

Lettfordøyelig kost

Bilde: Colourbox

Enkelte pasientgrupper kan ha problemer med å fordøye maten, og oppleve en del symptomer i forbindelse med dette. Lettfordøyelig kost er. Målsettingen for kosten vil være å minske pasientens symptomer og plager, samtidig som den smaker godt og er ernæringsmessig tilstrekkelig.

…les videre ->

Frelse gjennom helse – når riktig blir for viktig

Bilde: Colourbox

Mange har et emosjonelt forhold til mat, og et økende fokus på at den skal være sunn, riktig, ren, økologisk og helsebringende gjør at mange deler inn maten i sunn/usunn, ja/neimat. Dette kan være en rettesnor for en enkel forståelse av hva det er fornuftig å spise, men mengdebegrepet er vel så viktig.

…les videre ->

Punktum for Blodtypedietten?

Bilde: Colourbox

For rundt 10 år siden var boken Blodtypedietten en bestselger i Norge. I dag er den tilsynelatende glemt blant folk flest, men det finnes fortsatt «ildsjeler» som sverger til den.

Det finnes flere såkalte blodtypedietter, men den mest kjente er naturopaten Peter D’Adamos diett som kom i bokform på 1990-tallet (på norsk i 1999). Essensen i Peter D’Adamos blodtypediett er at man skal spise i henhold til sin blodtype etter ABO-systemet. I bøkene gir han ulike råd for personer med ulike blodtyper; de med blodtype A og O skal f.eks. unngå melk og kornvarer. Ifølge D’Adamo er blodtype O den «opprinnelige» blodtypen, mens personer med blodtype AB derimot er «designet» for et mer moderne kosthold (nyere forskning har imidlertid vist at O-genet er en relativt ny mutert variant av A-genet).

…les videre ->

Væskekontrollert kost

Row of water bottle isolated on the white

For mye væske i kroppen gir økt belastning på organene, spesielt nyrene, som må filtrere den, og hjertet, som må pumpe alt blod gjennom kroppen. Personer som gjennomgår dialyse, behandling for nyresvikt, kan trenge væskebegrensning for å unngå for stor belastning på nyrene. Ellers vil leger ved sykehus forordne væskebegrensning når det er behov av andre årsaker, for eksempel hjertesvikt.

…les videre ->

Overvekt, fettsyrer og inflammasjon

Bilde: Colourbox

Det snakkes veldig mye om kosthold og inflammasjon om dagen, og kanskje aller mest er det snakk om omega-6 og omega-3, forholdet mellom de to. Det er nylig publisert en reviewartikkel (1) som omhandler hvordan fettsyrer modulererer inflammasjon i overvektige og som jeg vil gjengi og diskutere litt i denne artikkelen. Jeg skal ta raskt for meg hvilke inflammatoriske mekanismer det ofte henvises til når det kommer til fett, og samtidig gå litt overfladisk igjennom studiene som faktisk er gjort i mennesker. Har vi egentlig nok grunnlag til anbefale noe som helst?

…les videre ->

Proteinrik kost

Bilde: Colourbox

Nyrepasienter i dialyse, både i hemodialyse og peritonealdialyse, taper mye protein og væske under prosessen med å rense blodet for avfallsstoffer. Proteinrik kost ved nyresykdom kalles ofte dialysekost, og i denne artikkelen får du et innblikk i hvordan dette kostholdet ser ut.

…les videre ->

Reernæringssyndrom

Bilde: Colourbox

Sult og underernæring kan være svært alvorlig, og det som åpenbart er førsteprioritet i en slik situasjon er å få i personen mat. Men i noen tilfeller er ikke dette fullstendig uproblematisk, og denne problemstillingen ble for første gang oppdaget etter andre verdenskrig, da utsultede krigsfanger fikk tilgang på mat. Man skulle jo tro at dette var en positiv ting, men som en konsekvens av dette var det mange som døde. Dette fenomenet er i dag kjent som reernæringssyndrom, og her får du en liten oversikt over hva dette dreier seg om.

…les videre ->

Proteinkontrollert kost

Bilde: Colourbox

En kost med et moderat proteininnhold kan redusere eller forhindre proteinutskillelse i urin, og uremisymptomer som hudkløe, kvalme og oppkast hos personer med nyresykdom. Derfor brukes proteinkontrollert kost til disse pasientene. I denne artikkelen får duet innblikk i hvordan et slikt kosthold ser ut.

…les videre ->