Arkiv

Niacin, vitamin B3

Niacin er det tredje av de åtte B-vitaminene, og er også kjent som vitamin B3 eller nikotinsyre. B-vitaminene er vannløselige, så vi er avhengig av et kontinuerlig inntak av disse for å opprettholde god helse. Niacin ble først studert på grunn av sykdommen pellagra, som oppstår ved niacinmangel. Vi kan syntetisere niacin fra aminosyren tryptofan, men ikke i mengder som er tilstrekkelig til å dekke behovet. Anbefalingene for niacininntak er satt til en mengde som er tilstrekkelig for å forebygge pellagra.

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Niacin inngår i koenzymene NAD (nikotinamid dinukleotid) og NADP (nikotinamid dinukleotid fosfat), som fungerer som hydrogenbærere. Vitamin B3 er definert som kostholdets forløpere til disse utenom aminosyren tryptofan, og inkluderer tre ulike former: nikotinsyre (niacin), nikotinamid og nikotinamid ribosid.

Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.

Opptak og metabolisme

I kosten foreligger niacin først og fremst som NAD eller NADP. Niacin tas opp fra tynntarmen ved diffusjon. Både niacin, nikotinamid og NAD fraktes via portåren til leveren.

Vi har flere metabolske veier for syntese av NAD fra de ulike forløperne; nikotinsyre, nikotinamid, nikotinamid ribosid og tryptofan. Nikotinamid bruker et annet enzym enn nikotinsyre i omdannelsen til NAD. Dette enzymet hemmes av NAD i seg selv, noe som ikke gjelder enzymet som benyttes av nikotinsyre. Av denne grunnen vil nikotinsyre være mer effektivt for å øke nivåene av NAD inne i cellene. NAD-syntese fra tryptofan skjer gjennom syv enzymatiske steg, som er avhengig av riboflavin, B6 og C-vitamin.

Funksjoner

Niacin omdannes til NAD, som er den vitaminderiverte kofaktoren som er involvert i flest reaksjoner i kroppen. Også den fosforylerte formen NADP er viktig, og til sammen er det over 470 proteiner som bruker disse som kofaktorer. Begge disse koenzymene fungerer som hydrogenbærere, det vil si at de kan overføre et hydrogenatom fra en forbindelse til en annen. Det er nikotinamid-delen av koenzymene som er den reaktive delen av molekylet, og det er her hydrogenatomet bindes.

NAD er en elektronakseptor som er aktiv i katabole (nedbrytende) redoksreaksjoner, for eksempel nedbrytningen av energigivende næringsstoffer. Ved å ta imot et hydrogenatom, som avgis i nedbrytningen av karbohydrater, fett eller protein, blir det dannet NADH, som brukes for å produsere energimolekylet ATP i elektrontransportkjeden. NADP er en hydrogendonor, som brukes i anabole (oppbyggende) redoksreaksjoner. Ved å gi fra seg et hydrogenatom, frigjøres energi som deretter bidrar til oppbyggingen av molekyler som f.eks. fettsyrer eller kolesterol.

NAD har også andre funksjoner, blant annet i reguleringen av gentranskripsjon og stabilisering av DNA. Dette skjer hovedsakelig ved at NAD brukes som substrat for enzymer som hovedsakelig befinner seg i fire hovedkategorier.

  • Poly(ADP-ribose) polymerase (PARP 1-18)
    • PARP-enzymene bruker NAD til å danne ADP-ribose som brukes til å reparere DNA ved skade på DNA, og disse enzymene aktiveres direkte som følge av slike skader. 
  • NAD-avhengige deacetylaser (sirtuin 1-7)
    • Sirtuinene aktiveres av økte NAD-nivåer, og kan være med å regulere genuttrykk gjennom å deacetylere histoner. Dette er en av de mange epigenetiske mekanismene som er knyttet til kosthold. Dette er spennende ettersom vi kan påvirker nivåene av NAD gjennom kostholdet og dermed påvirke disse mekanismene. Imidlertid er dette ikke godt nok kartlagt per i dag.
    • Sirtuinene kan deacetylere mange ulike proteiner, og kan også regulere aktiviteten til PARP.
  • ADP-syklaser (CD38 og CD157)
    • CD38 bruker NAD som et substrat for å mediere intracellulært kalsiumfrigjørelse. Dette er blant annet viktig for funksjonen til mange immunceller. CD38 reguleres blant annet av det proinflammatoriske cytokinet TNF-α, som produseres i fettvevet.
  • Indoleamin 2,3-dioksygenaser (IDO)
    • Aktivering av IDO reduserer plasmakonsentrasjonene av tryptofan, noe som gjør at det kan produseres mindre NAD. Enzymet øker også antibakteriell og antiviral aktivitet, spesielt intracellulært.
    • IDO reguleres i stor grad av immunresponsen. Ved autoimmune sykdommer er IDO aktivert hele tiden, noe som kan gi symptomer på niacinmangel.

NAD kan også fungere som en ligand som binder til P2Y1 reseptoren i tykktarmceller eller P2Y11-reseptoren i enkelte hvite blodceller. Når NAD binder til disse reseptorene så fungerer den som en nevrotransmitter. I tykktarmen hemmer P2Y1 muskelkontraksjon, noe som øker intracellulære nivåer av kalsium.

Behov og anbefalinger

Inntaket av niacin måles i niacinekvivalenter, NE, og tilsvarer hvor mye NAD vi kan produsere. Dette er fordi både preformet niacin og aminosyren tryptofan bidrar til NAD-nivåene våre. 1NE = 1mg niacin = 60mg tryptofan. Tryptofan har likevel en mye lavere biotilgjengelighet enn preformet niacin, siden denne aminosyren først og fremst brukes i proteinsyntesen, til og med når det foreligger en niacinmangel.

De norske anbefalingene ligger i området rundt 10-20NE/dag. Dette tilsvarer mengden du får i deg fra ca. 100g kyllingfilet, 100g peanøtter, 150g makrell eller 150g svinekoteletter.

Mangeltilstander

Niacinmangel gir sykdommen pellagra, som kjennetegnes ved de fire D’ene: Dermatitt (pigmenterte utslett), diaré, demens og død. Andre symptomer er angst/depresjon, søvnløshet, desorientering og hallusinasjoner. Dermatitt er vanligvis det første symptomet som oppstår, og på italiensk betyr pellagra grov hud.

Fordi niacin er med å stabilisere DNA og regulere gentranskripsjon, antas det at en mangel kan være med å øke risikoen for kreft og andre sykdommer assosiert med skader på DNA. Se mer om dette i neste avsnitt.

Det kan være mange årsaker til mangel. For eksempel er omdanningen av tryptofan til niacin avhengig av flere andre næringsstoffer, og mangel på ett eller flere av disse kan resultere i niacinmangel. Utilstrekkelig inntak av B6 kan også trigge niacinmangel. Den vanligste årsaken til mangel er imidlertid dårlig tilgang på mat og dårlig proteinkvalitet.

Niacin og sykdom

Det er mange potensielle bruksområder for niacin ved ulike sykdommer, og dette er et felt det forskes mye på.

Niacin har lenge vært brukt terapeutisk for å redusere problematikk rundt hyperlipidemi og å redusere dødeligheten av ateroskleroserelaterte slag og infarkt. Høydose nikotinsyre øker HDL, samtidig som det reduserer triglyserider, LDL og VLDL. Noe av denne effekten kan skyldes at nikotinsyre binder til reseptorer som vanligvis bindes av ketonlegemer. Dette utløser en såkalt flush-respons, som er forbundet med korrigering av dyslipidemier. Nikotinamid binder ikke til disse reseptorene, og har heller ikke denne effekten. Dette er ikke forbundet med noen negative effekter. Alle mekanismene for hvordan dette fungerer er ikke kartlagt, og det forskes på dette. Man antar at mange ulike mekanismer bidrar, deriblant binding til de nevnte reseptorene, samt produksjon av prostaglandiner som virker på de samme reseptorene som ulike medikamenter.

Niacin

Kreft er et resultat av DNA-skade, og NAD er viktig for reparasjon av disse skadene samt å regulere celledød. Kreftceller har et skyhøyt forbruk av glukose og dermed også et stort forbruk av NAD som er nødvendig for glykolysen. Det er uvisst om tilskudd av niacin kan hjelpe ved enkelte kreftformer.

Nerveceller krever mye energi, og mye av denne energien kommer fra glukose. Derfor er også NAD-behovene høye i disse cellene, noe som setter niacin i sammenheng med en rekke nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer, Huntington, Parkinson, ALS, og MS. Hvorvidt niacin spiller en rolle i utviklingen eller behandlingen av disse sykdommene gjenstår å se, men grunnet NADs effekter på blodlipidene samt viktighet i glukosemetabolismen så er det et spennende felt som det forskes mye på.

Ved autoimmune sykdommer er IDO kostant aktivert, noe som kan gi symptomer på niacinmangel.

Kan vi få for mye?

Det er mulig å få i seg for mye niacin, men dette kan bare skje ved farmakologisk store doser, og bivirkningene kan blant annet være rødming, diaré, forstoppelse, svimmelhet, oppblåsthet og oppkast. I verste fall kan det medføre leversvikt.

Det er ikke mulig å få i seg skadelige doser via kosten!

Gode kilder

Hovedkildene til niacin i kosten er kjøtt, fisk og nøtter. Meieriprodukter og egg inneholder lite niacin, men mye tryptofan, noe som gjør at også disse matvarene kan regnes som gode kilder.

Aktuelt om niacin

  • Det er gjort en del forskning på hvorvidt aktivering av SIRT1 er årsaken til at kalorirestriksjon har vist å øke levealderen hos forskningsdyr.
  • Dyremodeller indikerer at aktivering av ulike sirtuiner kan være nyttig i behandlingen av diabetes og nevrodegenerering.
  • Mus som mangler CD38-enzymet har kronisk høye NAD-nivåer. Disse har økte energinivåer, og blir ikke overvektige på tross av høyt energiinntak. De imidlertid mer utsatt for infeksjoner ettersom CD38 er viktig for immunfunksjon.
  • Vi har høyt uttrykk av CD38 i hjernen, noe som gjør at det antas at det kan spille en rolle for funksjonen her. Dette er et område det forskes på.

Artikkelen er sist oppdatert juli 2013

Tilbake til artikkelserien om næringsstoffene

10 kommentarer tilNiacin, vitamin B3

  • Jan

    HEI! Fine artikkelserier. Niacin benyttes også i behandling av ulike psykiske lidelser av ortomolekylære medisinere, blant annet schizofreni. Lite benyttet til slik behandling i Norge, for en skal opp i doseringer på cirka 3 gram per dag.

  • dag coucheron

    Nikotinamid riboside selges i USA i form av kapsler som skal virke foryngende og vitaliserende. Finnes det noe belegg for dette fra serøse forskere?
    Dag Coucheron
    Psykiater

    • Det finnes som sagt noe forskning på dyr som har indikert at aktivering av spesifikke sirtuiner kan være involvert i forlengelse av levealder ved energirestriksjon. Vi vet også at NAD-konsentrasjonene synker med alderen, og at det har vært foreslått at dette kan være med å bidra til aldersrelatert patologi. Men såvidt meg bekjent foreligger det ikke noen dokumentasjon på at tilskudd skal ha slike effekter.

      Jeg har ikke lest den selv, men denne reviewartikkelen ser ut til å diskutere det du spør om. Ut fra abstractet kan det se ut som om dette er snakk om hypoteser foreløpig.
      http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24786309

  • Bjørn Frydenlund

    Sjekk dokumentarfilmen «Food matters» på Netflix, om behandling av alvorlig depresjon med Niacin.
    Jeg stiller meg skeptisk til de norske anbefalingene av daglig inntak, da vi har en tendens til å ligge langt under anbefalte doseringer enn flere andre land som er mer åpne ovenfor behandling med bl,a, vitaminer og mineraler. Og en alvorlig mangeltilstand vil jo kreve et mye høyere inntak. I lang tid fikk man bare kjøpt 250 mg. c-vit. tabletter i Norge, noe som er latterlig lavt. Hvorfor?? Hvilke myndigheter begrenset det? Så ble det 500 mg. og nå får vi kjøpt 1000 mg, 1 g.
    Jobber mye med barn og ungdom hvor mange sliter med angst og depresjon, og de og deres foreldre forteller nesten enstemmig, at i kontakt med barne-og ungdomspsykiatrien er det nesten uten unntak INGEN som vurderer og/eller foreslår sjekk og behandling med vitaminer. Det er ganske utrolig, og man kan lure på hvor og hva de har studert og hvorfor de er så utrolig lite åpne for å se på alternative, ufarlige behandlingsmetoder uten bivirkninger(!) for de som sliter daglig! Det blir som regel med «prat rundt grøten», før de sender barnet ut i verden igjen. Ting skal løses «i lukkede rom», og man ser ikke tydelig nok at et mennesket er et produkt av omgivelsene sine. Jeg vil snu det på hodet.
    Til alle barn og ungdom og deres foreldre!:
    «Den som reagerer og blir syk i «et sykt samfunn», er egentlig frisk! Det er nemlig en sunn og logisk reaksjon, som viser at du i utgangspunktet er frisk. Mens den som burde få stilt en diagnose med tilrettelagt «medisinering» er «det syke samfunnet» selv, og ikke minst de menneskene som sitter i maktposisjoner rundt omkring og fortsetter å tro på et media og konsumpsjonsamfunn og en stressende skolehverdag hvor man blir tvunget til å lære ting man ikke er interessert i eller har umiddelbart bruk for, noen ganger aldri! Noe som helt åpenbart ødelegger barn og ungdom i sin beste alder. Det gjelder både politikere, skole og media, og dette har foregått over lang tid!
    En av grunnsetningene mht. til læring, er at » den skal være lystbetont»! Og den må selvfølgelig ha en umiddelbar funksjon i elevens daglige hverdag. Hvis ikke forsvinner selvfølgelig motivasjonen som dugg for sola. Hvor har det blitt av det? Man kan ikke tvinge barn og ungdom til å lære noe de ikke interesserer seg for. Det er både uetisk og så langt fra demokratisk man kan komme!
    Bjørn Frydenlund

  • Hvilke menger niacin mener du her når du snakker om for mye?

  • Lasse Iversen

    Hei
    Fant dette forumet ved en tilfeldighet. Jeg har brukt niacin som behandling av leddslitasje og ADHD i 20 år. Jeg tar nå 1 gram daglig, men vil øke dosen til 3 gram daglig. grunnen til at jeg varierer er at jeg blir sliten ved høye doser noe en dansk terapeut (vitaminer) dokumenterte gjennom sin praksis. Årsaken er at niacin chelerer metaller og reduserer kroppens innhold av bl.a. jern. Det merker jeg tydelig. Håper å innspill på innlegget.

  • Klara

    Hvor får jeg kjøpt niacin 500mg i Norge?

  • Jeg elsker Niasin, det gjer meg sinnsyke flush.

Legg igjen en kommentar

  

  

  

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.