Denne artikkelen hører til artikkelserien om næringsstoffene.
Det andre av de åtte B-vitaminene er Riboflavin, også kjent som vitamin B2. B-vitaminene er vannløselige, så vi er avhengig av et kontinuerlig inntak av disse for å opprettholde god helse. Disse vitaminene er i stor grad involvert i kroppens energimetabolisme, som kofaktorer til viktige enzymer.
Riboflavin er grunnformen av vitaminet, mens de aktive formene er FMN (Flavin adenin mononukleotid) og FAD (Flavin adenin dinukleotid). Vi har ingen spesifikke lagre av dette vitaminet, men det finnes i de fleste celler bundet til proteiner, såkalte flavoproteiner.
Opptak
Riboflavin, FMN og FAD fra maten tas opp i tynntarmen via et natriumavhengig transportprotein. Fra tarmcellene sendes riboflavin til leveren gjennom portåren, en blodåre som går fra tarmen til leveren. Fra leveren sendes riboflavin ut i blodet, og fraktes sammen med immunoglobuliner eller albumin, og tas aktivt opp i målcellene gjennom spesifikke transportproteiner.
I målcellen omdannes riboflavin til de aktive formene FMN og FAD. Denne omdanningen skjer i alle vev, men spesielt mye omdannes i tarmen, leveren, hjertet og nyrene.
Funksjoner
FMN og FAD er koenzymer for mange enzymer, og har som oppgave å overføre hydrogenatomer. Funksjoner som er avhengig av dette vitaminet er blant annet energiproduksjon i elektrontransportkjeden og regulering/modifisering av andre B-vitaminer (B6, niacin, folat og B12).
Siden riboflavin er involvert i energimetabolismen er det også nødvendig for hjernefunksjon, da energiproduksjonen i hjernen bruker de samme reaksjonsveiene.
Riboflavin er også involvert i antioksidantforsvaret, som kofaktor for enzymet glutation reduktase, som gjendanner den sterke antioksidanten glutation etter bruk.
Behov og anbefalinger
I motsetning til situasjonen med thiamin, øker ikke behovet for riboflavin ved økt energiinntak. Dette skyldes at vitaminet resirkuleres og kan brukes igjen. Ved negativ nitrogenbalanse (ikke tilstrekkelig proteininntak), øker utskillelsen, og dermed behovet. Behovet reflekterer den mengden som blir skilt ut i urinen daglig.
De norske anbefalingene ligger rundt 1,5mg/dag, med litt variasjoner etter kjønn og alder. Dette tilsvarer innholdet i ca. 200g egg (3-4 stk), 1L melk (alle typer), 100g brunost eller 300g makrell.
Mangeltilstander
Mangel på riboflavin kan oppstå ved malabsorbsjon i tarmen eller høyt alkoholinntak. Andre årsaker til mangel kan være et utilstrekkelig energiinntak (f.eks. ved anorexi), diaré eller infeksjonssykdommer. Hovedårsaken til riboflavinmangel i verden i dag er matmangel eller dårlige lagringsforhold (vitaminet ødelegges/forsvinner), og er derfor spesielt utbredt i enkelte U-land.
Symptomer på mangel er sår hals, samt hevelser i slimhinnene i munnen/halsen. Rødhet og kløe, spesielt på hud som inneholder mye talgkjertler, som øyelokk og rundt nesen. Sår i munnvikene og oppssvulmet tunge er andre symptomer som kan oppstå.
Kan vi få for mye?
Opptaket av riboflavin er nøye regulert, og et eventuelt overskudd skilles effektivt ut over nyrene. Det er ingen kjente toksiske effekter av dette vitaminet.
Gode kilder
Riboflavin finnes i de fleste plante- og dyreceller. Gode kilder er egg, kjøtt, fet fisk, lever og meieriprodukter. Vitaminet er veldig sensitivt for lys, noe som er en av grunnene til at melk oppbevares i kartonger og ikke flasker. En del forsvinner også i kokevann.
Aktuelt om Riboflavin
- Riboflavin tilsettes i mat som et gult fargestoff, og har e-nummer E101.
Legg igjen en kommentar