Spørrerunde

Nå er julen her, og i den anledning vil vi gjennomføre en spørrerunde! Her kan dere spørre om hva som helst, enten det gjelder individuelle spørsmål om trening og kosthold, våre synspunkter på forskjellige saker eller hva som helst annet relatert til sidens temaer eller siden selv.

Kilde: www.colourbox.com

Kilde: www.colourbox.com

Regler

Våre skribenter svarer så godt de kan på alle spørsmål. Ønsker du svar fra en spesifikk skribent er det bare å adressere spørsmålet til denne.

Vi vil ikke svare på spørsmål direkte knyttet til en sykdomstilstand. Vi oppfordrer alle til å ta disse spørsmålene opp med fastlegen, da dette er den beste arenaen for akkurat dette. Generelle spørsmål rundt sykdommer vil vi svare på av beste evne!

Skribentene som blir mest aktive for å svare på spørsmål er:

Vegard Lysne – Masterstudent i Klinisk Ernæring

Thomas Olsen – Masterstudent i Human Ernæring, tidligere styrkeløfter

Torbjørn Lysne – Turnusfysioterapeut og sprinter

Asle Bøe – Personlig Trener og utdannet sykepleier

Martin Norum – Personlig trener og fagansvarlig ved Akademiet for personlig trening (AFPT).

Gjennomføring

Vi er ikke mer fancy på det enn at vi tar spørrerunden fortløpende i kommentarfeltet. For å gjøre det mest mulig oversiktlig ønsker vi at hvert nye spørsmål legges inn som en ny kommentar, mens oppfølgingsspørsmål/diskusjon tas under hvert enkelt spørsmål ved å trykke på «svar»-knappen.

Spørrerunden blir åpen i hele romjulen, så kommer vi tilbake med nye artikler på nyåret!

Hva lurer du på?

92 comments to Spørrerunde

  • Frederik Guttormsen

    Hva er det som skjer lokalt i muskulaturen som gjør at ytelsen i styrkeøvelser typisk er lavere dersom man har trent kondisjon nylig (samme dag, men ikke rett før), selv om man har fått i seg mye mat?

    • Asle Bøe

      Avhengig av kondisjonstreningens systemiske og lokale metabolske og mekaniske belastning er det svært mye som kan spille inn. Har du et konkret eksempel på en spesifikk kondisjonsøkt og en spesifikk styrkeøkt der kondisjonsøkten tidligere på dagen påvirker prestasjonen, og i hvilken grad det merkes?

  • SNA

    Er det noen sammenheng mellom hva vi mennesker synes smaker godt og hva som faktisk er bra for oss? Det virker ofte så tilfeldig. Noen er fks. naturlig glad i kjøtt. Andre ikke. Likevel kan det godt hende at man ikke tåler korn og belgfrukter særlig bra, selv om det i stor grad er alternativet til en kjøttrik diett. Nøtter er sundt og godt, men mange tåler dem ikke. Søtt er godt, men det skal vi jo ikke ha for mye av. Osv.

    • Det er mange ting som er med å bestemme våre smakspreferanser. Aller viktigst er nok hvilken mat vi eksponeres for som liten, altså hva vi er vokst opp med. Andre ting som kan være med å påvirke våre preferanser kan eksempelvis være negative opplevelser med en bestemt matvare, f.eks. at du har spist dette en gang du var syk og deretter forbinder matvaren med disse følelsene.
      Evolusjonært sett antas det at vi tiltrekkes av søtsmak fordi dette som oftest indikerer at maten ikke er giftig.

      Det er ikke rart at dette virker tilfeldig, for det er stor variasjon her, og vi har jo heller ingen fasit på hva som faktisk er bra for oss :)

      • SNA

        Nei det ser ikke ut til å være noen fasit, merkelig nok. Alle dietter ser ut til å virke bra for noen. Men da skulle man i det minste tro at det var en type mat som vi individuelt var godt tilpasset, som ga det vi trenger av næring og som smaker godt. Eller mener du at kansje smakssansene tilpasser seg det vi vokser opp med, selv om kroppen vår har godt av noe helt annet? Jeg vet nå iallefall at det er de som vokser opp med blodpudding o.l. som absolutt ikke vil ha dette frivillig:)

      • Det at alle dietter fungerer for noen understreker viktigheten av individuell tilnærming til kostholdet basert på egne preferanser. De som liker fet mat kan f.eks. trives godt på lavkarbo. Å dekke behovene for næringsstoffer er generelt sett ikke noe problem med mindre kostholdet blir alt for ensidig.

        Spørsmålet ditt er vanskelig å gi et godt svar på, fordi det er så mange ting som spiller inn. Jeg har hvertfall ingen fasit på dette :)

      • SNA

        Man kan vel få i seg det man trenger på alle diettene, ja. Men så har man tre hovedproblemer: Å få i seg det man trenger, å tåle det man spiser og å like det man spiser. Disse tre er fryktelig vanskelig å finne en sammenheng i synes jeg.

        Takk for svar. Bare spør jeg. Det er vel kansje ingen som har et godt svar på disse tingene enda.

    • Asle Bøe

      Hei, SNA!

      Dette er et svært interessant tema som Vegard belyste godt i svarene sine. For å utbrodere litt: Smakspreferansene våre er et resultat av samspillet mellom organismen og dens genom siden vi begynte å innta eksogen næring. Vil noen ha litt av det jeg røyker, send en privat melding.

      Smakssansen har utviklet seg for å skille mellom substrat som organismen trenger og substrat som er skadelig for organismen.

      I menneskets utvikling har det parallelt med våre preferanser vært et behov for vegetabilia å signalisere at en er attraktiv, moden og klar for å bli spist så eventuelle frø kan bli tatt opp, transportert eller gjødsles litt ekstra av en primat som slenger seg i trærne eller et annet pattedyr på bakken eller en fugl. Atl er kjemi, og noen kjemiske stoffer tar knekken på oss mens andre er livsnødvendige, avhengig av type og dose.

      Da må planten/treet/busken kunne signalisere til disse artenes sanseorganer at det er potensiale for godt samarbeid – og i så måte utvikler to arter et gjensidig avhengighetsforhold som resulterer i at vi både har fargesyn og en preferanse for søte matvarer. Søt betyr moden, moden betyr næringsrik.

      For å søke mer av dette slik at vi ikke bare tar en bit og ferdig med det belønnes vi av hjernen når tungen smaker søte kjemiske forbindelser.

      Det er hensiktsmessig å foretrekke næringstett og rik mat slik at vi får i oss så mye som mulig energi med så lite som mulig arbeid i et miljø der mattilgang er sesongavhengig og overlevelse i stor grad avhenger av hvor store lager med reservenæring en kan legge seg opp til vinteren. De forbrødrene som gikk inn i vitnersesongen i sommerform fra de var 13 fikk ikke spredd genene sine, mens de som bulket gjennom sommeren overlevde vinteren og kom i form til neste vår.

      Derfor har vi sommerform og vinterbulk. Lol, sorry. Dro den litt langt.

      I mors mage blir spedbarnet også utsatt for kjemiske forbindelser mor spiser – smaksstoffer fra planter, frukt, nøtter og alt hun putter i seg. Ikke alt går gjennom placenta og i det venøse blodet barnet får av moren, men noe gjør og kan være med å sette preferanser for enkelte matvarer allerede fra vi er i mors liv.

      Avanserte greier.

      • SNA

        Takk for utfyllende svar! Avanserte greier ja, men ganske logisk. Å spise energitett og næringsrik frukt så mye som mulig, høres helt riktig ut for meg. Og frukt er det jo mye av i naturen.

        Nettopp derfor har jeg vanskeligheter med å forstå den negative statusen fruktose har fått nå. Det er jo somregel like mye fruktose som glukose i frukt. Og så er det dette med fruktosemalabsorpsjon. En må liksom gå rundt å lure på om en bør kutte ut frukt for magens skyld, men jeg kan ikke tro at frukt er hovedårsaken til IBS. Kansje heller et symptom. Det gir mye mer mening. Ved siden av at frukt er godt og naturlig, inneholder det c-vitamin som er essensielt for mennesker.

      • Frukt har helt klart fått et ufortjent dårlig rykte ja. Fruktose i store mengder kan klart være uheldig for lever/blodlipidene, men i denne sammenhengen er det ikke frukt som er den store, stygge ulven, men sukker (50% fruktose). Tror nok mest det er den uheldige likheten i navnet som har skapt disse overbevisningene (frukt/fruktose), som gjør at noen har blitt redde for å spise frukt.

        Mtp IBS så handler dette om fruktosemalabsorbsjon, som er redusert evne til å absorbere fruktose i tarmen, noe som er veldig kjipt for de som har dette, men det er ikke forbundet med de metabolske effektene :)

      • Malene

        Hang meg opp i det Asle skrev om preferanser for matvarer allerede når man er i mors liv. Det er jo veldig mange gravide som får ekstremt sukkerhig under graviditeten og spiser store mengder sjokolade eller lakris (typisk på film i hvert fall, hehe). Slik jeg forstår det burde gravide prøve å holde seg unna sukker og få i seg masse grønt og fisk, ikke bare for sin egen skyld men også for barnets skyld. Dette høres jo så logisk ut som det kan bli, men jeg føler mange gravide ikke tenker så langt? Er vel noe med disse hormonene:)

    • SNA

      Det er vel bare jeg som er så opptatt av sammenhengene:) Det gir mening på en måte at hvis fruktose ikke er bra på en måte så er det heller ikke bra på en annen måte. Jeg tror det må være noe mat som er en nøkkelårsak til fordøyelseplager. Ikke at alt bare tilfeldigvis er et problem. Men så når man begynner å prate om det som Asle Bøe sier, så gir det ikke mening at fruktose er et stort problem i det hele tatt. Du har fruktanere som spiser 30 bananer om dagen! De er gjerne slanke og sterke. Iallefall i ung alder.

  • Revehi

    Når man plantarflekterer ankelleddet under lårcurl / lårkrøll aktiverer man hamstrings bedre fordi man forkorter triceps surae. Derimot, når man trener glute-bridge, eller lignende, har man en mer dorsalfleksjon slik at man treffer best bak og in-aktiverer leggen. Hvorfor er det slik?

    • Stemmer. Gastrocnemius er med på å flektere kneleddet, men ikke å ekstendere hoften.
      Det vil si at selv om en har en dorsalfleksjon ved glute-bridge vil ikke leggen være med å ekstendere hoften, pga den ikke kan utføre den bevegelsen.

    • Asle Bøe

      Som Fredrik sier tilfører knefleksjon ikke noe vil vil ha i en hofte-ekstensjon. Vi vil bruke rumpen så mye som mulig og knekrøllerne og leggen så lite som mulig. Gastrocnemius kan bidra til hofte-ekstensjon gjennom å trekke på knekrøllerne i knehasene , men da kobler en inn kenkrøllerne for å få til en hofte-ekstensjon, noe en ikke vil i rumpebro. Kan være greit i andre tilfeller.

  • Kjersti

    Hvor jobber du Asle som PT?? Og er du ledig for «oppdrag»? :)

    Jeg lurer også på hvilken bevegelse en ekstensjon av ankelen er? Er det å gå opp på hælen, opp på tå eller noe annet??

    • Asle Bøe

      Asle jobber for tiden på Elixia Kokstad, og er ledig for…’oppdrag’..

      Ekstensjon er plantarfleksjon, det vil si å bevege foten mot udnerlaget slik at dersom du står vil du gå opp på tå. For å gå opp på hælen dorsiflekterer du ankelen.

  • Lloyd Kangu

    Jeg har lurt på noe en stund nå. De siste to ukene har jeg f.eks ikke hatt tid til å trene grunnet lang skoledag+jobbing.

    Hva vil være mest gunstig i henhold til å bevare mest mulig av styrke og muskelmassen i denne perioden:

    – Spise så vidt i overskudd?
    – Spise seg i «null»

    Jeg antar da at å spise seg i underskudd ikke vil være særlig gunstig da man helst må trene styrke noen gang i uken for å forhindre muskeltapet som oppstår(altså vanlig diett regler).

    • Å ligge i underskudd vil som du sier ikke være spesielt gunstig, men effektene vil avhenge av størrelsen på underskuddet. Over en så kort periode som to uker vil muskeltapet uansett være svært minimalt.

      Om det er noen merkbar forskjell på å ligge i et lite overskudd eller i «null» har jeg ikke noe godt svar på. Det å få i seg nok protein og unngå større overskudd er nok det viktigste. Kanskje noen av de andre har innspill her.

    • Asle Bøe

      Som Vegard sier ( med en liten frekkas fra meg) , med minimal muskelmasse og over en kort periode vil du tape minimalt med kontraktilt muskelprotein nesten uansett hvordan du spiser.

      Forskjellen, dersom du har et adekvat protein-inntak og enten er i balanse eller et lite underskudd som så dekkes av kroppsfett vil jeg tro er helt minimale i forhold til styrketapet du får fordi du løfter mindre effektivt når du begynner å trene igjen.

    • Lloyd Kangu

      Takk for svar guize :) Hahah, er i grunn ikke noe frekkas da Asle. Har nok noen år igjen swole-brahs enda.

      Så hvis jeg forstod alt riktig, så var det bare viktig å spise nok proteiner og relativt «vanlig» i forhold til kcal så trenger man ikke bry seg om resten?

    • Preben

      Egentlig et spørsmål til alle. Hvordan vet man om man er i overskudd/underskudd/balanse på kort sikt? Det er vel varierende og egentlig umulig å finne ut av nøyaktig siden en regner seg frem med en rekke forenklinger.
      På lang sikt kan jo en se trender.

      • Ja, det blir grove estimater som en så etterprøver i praksis og kan justere ut fra.

        På kort sikt er det meningsløst å snakke om energibalanse dersom en gjør tidsenhetene små nok i konteksten kroppssammensetning og endring av den.

  • AStrid

    Jeg får på lavkarbo. Jeg har merket at jeg er mye mindre karbosensitiv når jeg trener, så lurer litt på hva som skjer i forhold til trening og karboopptak. Hva skjer om en f.eks spiser en bedre middag med søt dessert like etter trening vs at en spiser dette måltidet først, og deretter trener. «Smetter» karbsene rett inn i musklaturen dersom jeg nettopp har trent uten å gjøre særlig «skade», eller vil karbsene gjøre bedre nytte for seg «ferske»?

    • Karbohydrater fra maten brytes ned og tas opp til blodet hovedsakelig som glukose, altså blodsukker. Fordi høyt blodsukker er skadelig, må glukosen fjernes fra blodbanen og inn i cellene, da hovedsakelig i muskel- og fettvev. For å frakte blodsukkeret inn i disse cellene brukes det transportproteiner som heter GLUT4 (Glukosetransporter 4). Disse glukosetransporterne aktiveres av insulin. Når du trener så vil disse glukosetransporterne aktiveres uten hjelp av insulin, noe som gjør at du får en lavere insulinrespons enn dersom du ikke trente.

      Muskelglykogenet har begrenset lagringskapasitet, og når disse er fulle så vil overskuddsglukosen havne i fettvevet. Når du trener så bruker du opp muskelglykogenet, noe som gjør plass til mer. En større andel av karbohydratene fra maten du spiser vil derfor lagres som muskelglykogen.

      Når du trener så tåler du karbohydrater bedre enn dersom du ikke trener, og det handler først og fremst om disse mekanismene :)

  • Preben

    Jeg har lest flere steder, primært i (den ukritiske) pressen som omtaler forskning, at når fettceller først blir dannet er de vanvittig vanskelig å bli kvitt. Med mindre man mekanisk fjerner dem (liposkulptur). Fettcellene vil heller øke eller senke sitt innhold av triglyserider.
    En med flere fettceller ett spesifikt sted vil derfor alltid ha anlegg for å bli større eller mindre akkurat der.

    Litt overført har jeg også lest at dette er en av grunnene til at svært overvektige har lett for å gå opp igjen i vekt etter vektnedgang og at naturlig tynne som oftest forblir slik.

    Hvilken rolle spiller da kosthold etter en kalorirestriksjon (som medførte reduserte fettlagre) for å forbli slank. Vil økt lipolyse føre til en reduksjon i antall fettceller, eller kun hvor mye fett som er i hver?

    • Det stemmer at fettceller ikke forsvinner når du slanker deg, men blir mindre i størrelse. Dette er en av grunnene til at barnefedme predisponerer for voksenfedme, og at det kan være vanskeligere å holde vekten nede etter å ha gått ned i vekt. Grunnene til dette kan være hormonelle, siden fettvevet produserer og skiller ut en del hormoner. Hvorvidt denne utskillelsen er mest avhengig av antallet fettceller eller den totale fettmassen vet jeg ikke, men om det er det første så kan det være med å forklare hvorfor ting er som de er.

      Kostholdet etter en vektreduksjon vil være alfa omega for å holde vekten nede. En lettere kropp vil ha et lavere vedlikeholdsnivå, noe som gjør at dersom du spiser det samme som før så vil vekten øke igjen. Dette understreker viktigheten av å gjøre varige endringer, og forklarer hvorfor kortvarige slankekurer sjelden gir langvarige resultater.

      • Preben

        Med andre ord: fettceller som har oppstått forsvinner kun ved mekanisk fjerning. Ergo liposkulptur vil hjelpe en overvektig med å holde seg nede i vekt?

        Det avgjørende her er vel om flere fettceller lagrer mer enn få – forutsatt det samme overskuddet i inntak.

      • Såvidt jeg vet så stemmer dette. Det er mulig at noen kan forsvinne til en viss grad, men i ubetydelige mengder. I teorien vil liposkulptur hjelpe ja, men som med annen fedmekirurgi så gjør det ikke noe med årsakene til overvekten.

        Ved det samme energioverskuddet vil like mye energi måtte lagres. Hovedspørsmålet, sånn jeg ser det, er om flere fettceller/mer fettvev vil føre til at man spiser mer/forbruker mindre, slik at overskuddet blir større enn det ellers ville blitt.

  • Ida Marie

    Hei :)

    Når man har hatt et stort kcal underskudd lenge (gjerne for stort). Hvor lang tid vil det ta før man kan spise normale mengder mat uten å legge på seg?

    Jeg klarer ikke helt å formulere dette spørsmålet bra 😛

    Jeg er klar over at kroppen lærer seg å jobbe med mindre energi, samtidig som spontanaktiviteten går ned. Men er det sånn at når man spiser mer (og aktiviteten logisk nok øker) at kroppen vil «tåle» mer mat med en gang fordi man beveger seg mer? Eller må kroppen vende seg til det igjen?

    Hvis det er relevant så tenker jeg i forhold til en person som trener styrke opptil 6 ganger i uka og cardio ca 5 ganger :)

    • Ida Marie

      (dette ble rotete skrevet, sorry :P)

    • Når du har ligget i et for stort underskudd over lengre tid så skjer det en del endringer i kroppen, noe som f.eks. kan sees hos noen med spiseforstyrrelser. Stoffskiftet nedreguleres (såkalt sparebluss), og energien til ulike viktige prosesser reduseres, eksempelvis immunforsvaret.

      Nøyaktig hvor lang tid det vil ta før ting normaliseres vil avhenge av hvor stort underskuddet har vært, hvor lenge du har vært i underskudd, hvor lite du veier, fettprosent osv, så det er umulig å svare på.

      Når det gjelder hvordan du bør gripe dette an så ville jeg økt energiinntaket gradvis over tid. Med den treningsmengden du beskriver så er energibehovet ditt stort, så du trenger ikke å være redd for å legge på deg med det første. Faktisk er det vanlig at vekten går ned når du begynner å spise mer, fordi organfunksjon osv gjenopprettes, noe som krever mye energi. Dette er et tegn på at ting normaliseres!

      ————————————————————————————–

      Asle skrev for en liten stund siden dette på sin Facebookstatus, og den er verdt å lese for alle som måtte befinne seg i din situasjon eller lignende, så slenger ut hele :)

      «Dette svaret gir jeg så mange for tiden at jeg like godt slenger det ut her også. Slutt med sultingen! Livet er ikke å slite ut kroppen sin i ung alder for å bli tynn og ‘fit’. Fitness er å klare, å mestre, å ha det bra. Ikke å se hvor lang ned i grøften du klarer å komme.

      Med ‘spise mer’ mener jeg egentlig ‘spise nok’ eller ‘spise passe’ Litt lettere å svelge?

      Her skal du se hvorfor:
      En ung jente på din størrelse ( ca 65 kg) vil bruke ca 1500 kcal om dagen om hun ligger helt i ro i et temperaturnøytralt rom på å holde kroppen i live.

      1500 kcal i total hvile.

      La oss nå si du sitter i en stol halve dagen istedenfor å bare ligge i sengen.

      1800 kcal om du sitter i en stol i 12 timer.

      Så reiser du deg og går og trener i en time med middels intensitet.

      2200 kcal med en times effektiv trening.

      Du trente gjerne dagen før og? Kroppen trenger reparasjon og restitusjon.

      2300 kcal

      Gikk du litt iløpet av dagen? På butikken? Til kjøleskapet? Til jobb/skole? Ryddet litt? Hverdagsaktivitet er det vanskelig å beregne energiforbruket fra, for det varierer enormt. La oss nå si du er helt midt på treet. Du beveger deg normalt.

      2600 kcal -2800 kcal Minimum.

      Da er vi i vedlikehold. Du vedlikeholder vekten slik den er nå, hverken opp eller ned.

      Dette eksempelet er en grov forenkling, og kun ment for å illustrere et poeng: Dersom du spiser 17-1800 kcal pr dag vil du ha et underskudd på mellom 900 og 1000 kcal pr dag. 1 kg fettvev kan dekke ca 70 kcal pr dag , så om du har, la oss si 10-15 kg fett på kroppen klarer kroppen å hente mellom 700 og 1050 kcal derfra pr døgn.

      Det som skjer med mange som går for lavt, og her er egentlig hovedargumentet mot å gjøre det: Spontan aktivitet reguleres ned, en får dårlige treninger, bruker mindre energi og har det kjipt. Kroppen tærer på det en ikke vil tære på – fettfri masse, organer, skjelett, nedregulerer metabolsk aktivitet. En mister fettmasse, men til en pris en ikke har råd til å betale. Fordi underskuddet til hverdags er for stort kompenserer en med økt inntak periodevis for å prøve å komme i balanse.

      En bedre tilnærming er å finne det inntaket som gjør at du fungerer bra, føler deg bra, kan ha gode treninger og gode dager og ikke får behovet for å trykke i trynet med jevne mellomrom som gjør at du kommer i balanse igjen.

      Der du er nå handler det om å finne et kosthold du kan trives med og holde i år – da vil du fort finne at du har mye mer energi til å forme kroppen din slik du vil, at den responderer bedre på trening og at du føler deg bedre.»

  • Ida Marie

    Okei, tusen takk for svar :)!
    Føler faktisk selv at jeg har er fremgang de siste ukene, og da har jeg økt kcal nivået relativt mye. Så det er veldig godt å se det svart på hvitt, og at det ikke bare er i mitt hode:P

    Det var posten til Asle som gjorde at jeg begynte å lure på dette (igjen:P).

    Har økt kcal nivået mitt ganske mye den siste tiden. Og som ganske langt over snittet interresert i trening og kosthold er man jo klar over disse tingene. EGENTLIG. Men det er veldig godt å få det bekreftet av så kompetente personer som dere er.

    Og så må jeg si at du har en utrolig fin side Vegard. Lest mye her inne, og blitt mange hakk klokere. Og ikke minst utrolig gøy at man kan spørr om ting man lurer på!

    Kudos og creds! 😀

  • Bolla

    Hvilke makronæringsstoffer går kroppen løs på først, for å skaffe seg energi?
    Har skjønt at karbohydrater er først i køen fordi det er «enkelt» å omdanne til glukose, men hva vil egentlig kroppen gjøre hvis valget står mellom proteiner og fett? Er det en paralell forbrenning av alle makroer, eller utelukkes proteiner og fett når karbohydrater er tilgjengelig?

    • En frisk kropp vil så langt det lar seg gjøre spare muskelprotein, så fett kommer før protein i køen. Noen deler av kroppen er avhengig av glukose, som hjernen/sentralnervesystemet og røde blodceller.

      Hva du forbrenner mest av påvirkes av hva du spiser. Om du spiser mye karbohydrater så vil du forbrenne mer av disse, mens om du spiser mindre vil du forbrenne mer fett. Fettsyrer kan brytes ned og danne ketonlegemer, som kan overta en del av oppgavene til glukose, som energisubstrat for hjernen f.eks. Overskuddsprotein vil omdannes til glukose for å brukes som energi eller lagres, siden vi ikke har egne lagre for protein.

      Størrelsen på et eventuelt energiunderskudd vil også være med å avgjøre, siden det er grenser for hvor mye energi som kan frigis fra lagret fettvev.

      Hvilket energisubstrat som prioriteres vil også avhenge av intensitet/aktivitet. Når du sitter i ro eller beveger deg med lav intensitet, vil mesteparten av energien hentes fra fettvev, mens mer og mer vil hentes fra karbohydrater ved høyere intensitet.

      For å oppsummere, så vil cellene prioritere å forbrenne glukose dersom tilgangen på dette er høy, og i størst mulig grad unngå å bryte ned muskelprotein.

  • Malene

    Har dere noen tanker om økologisk mat? Er det viktig at mest mulig av det man spiser er økologisk, spiller det ingen rolle eller er det spesielle typer mat (f.eks. grønnsaker eller kjøtt) det er viktigere at er økologisk enn andre?

    • Hei Malene!

      Jeg har en del tanker om dette, men det korte svaret på spørsmålet ditt vil være at det kommer veldig an på. Det er få studier som støtter opp om at økologisk mat er mye bedre for oss enn konvensjonelt dyrket mat. Næringsprofilen i økologiske matvarer har vist seg å være marginalt forbedret enn konvensjonelt dyrkede matvarer og de smaker atpåtil bedre dersom det er en faktor som spiller en vesentlig rolle. Selve nytteverdien på det stadiet økologisk landbruk er på i dag, er derimot liten, og du kan gjerne spare deg de ekstra kronene du bruker på å fylle handlevognen med økologiske matvarer. Pr. i dag vet vi for lite, men at det har potensiale er det ingen som er uenig i.

    • Enig med Thomas angående næringsinnhold.

      Jordsmonnet er viktig for matens næringsinnhold, men at maten er økologisk er ingen garanti for et rikere jordsmonn selv om en kan tenke seg at økologisk drift på sikt skal føre til at en utarmer det mindre.

      Det er langt viktigere hensyn å ta enn om maten en spiser er økologisk eller ei for egen helse sin del. Nå er vi litt heldig i Norge fordi vi har lavere forbruk av sprøytemidler og strengere lovgivning rundt det enn i store deler av verden, men det er likevel en god idé å skylle maten godt. Pr idag er det lite data på interaksjoner mellom sprøytemidler i kroppen, selv om enkeltverdiene er godt under det som anses som trygt.

      På sikt kan det godt være det blir en nødvendighet å drive økologisk i større skala, selv om det kan bli vanskeligere og vanskeligere med større press på matproduksjonen i verden.

  • Lloyd Kangu

    Hvorfor har laktosefri/laktoseredusert melk så lang holdbarhetsdato?

    • Laktosefri melk er ultrapasteurisert, altså varmebehandlet mer enn vanlig melk. Det er dette som gjør at den holder seg lengre. Det samme gjelder forøvrig en del smakstilsatte melketyper.

      • Malene

        Det betyr at laktoseredfri melk ikke er særlig bra? Ref http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275961

      • Det vill alltid være plusser og minuser med alle mastvarer, og de må regnes opp mot hverandre. I den doktorgraden har de hatt økning i kolesterol som endepunkt, og totalkolesterol vet vi er en dårlig markør for sykdomsrisiko hos enkeltindividet. I tillegg har den sett på soyaprotein, og resultatene kan ikke bare videreføres til melk sånn helt uten videre.

        For de som tåler laktose dårlig er laktosefri melk et fint alternativ, siden melken inneholder veldig mange andre nyttige næringsstoffer.

        Det som kan skje under denne varmebehandlingen er at vi får reaksjoner mellom proteiner og karbohydrater, slik at det dannes ugunstige stoffer. Dette er først og fremst et problem ved de smakstilsatte melketypene, med tilsatt sukker. Hvor stort dette problemet egentlig er vet jeg ikke, men jeg jobber med en artikkel om melk og håper å finne mer ut av det. Den kommer ut på nyåret :)

  • Astrid

    Er det forskjell på hvor kroppen tar fettet fra ved lavkarbo fremfor lavkalori? Jeg så akkurat på bilder fra sist jeg var på omtrent samme vekt som nå (1 kg forskjell). (Jeg hadde gått ned 20 kg som jeg la på meg igjen ganske kjapt, og har akkurat fått dem av igjen vha lavkarbo).
    Jeg har fremdeles buksen og genseren jeg gikk med da liggende, og når jeg prøvde den, så var det såvidt jeg fikk på meg buksen over rumpa, mens nå var den veldig vid ved magen, og jeg så med egne øyne at jeg har mer timeglassfigur nå enn den gangen.

    Eller er det at jeg gjør mer styrketrening/spinning denne gangen, mens forrige gang trente jeg omtrent bare aerobic og lett styrketrening ala Shape/StramOpp.

  • Susann

    Hei, jeg har gått ned ca. 18 kilo siden juni i år, de siste 13 vha lavkarbo. De siste mnd stod det helt stille, selv om jeg var i ketose, men etter at jeg har kuttet ned energiinntaket i tillegg, har jeg gått ned flere kilo igjen. Jeg vurderer å gå over til mer moderat lavkarbo-kost, da tenker jeg at kanskje jeg kan spise noe frukt, og det meste av grønnsaker, men at jeg må passe på energiinntaket. Det som er dumt med det, er nettopp at man må passe på så veldig, og gå litt sulten innimellom. Det er litt slitsomt over tid. Dessuten er jeg redd for at det blir lettere å sprekke, når man ikke kan bryte en ketose som ikke er der.

    Dessuten lurer jeg på om det egentlig er så negativt å ikke spise frokost, som man skal ha hatt det til tidligere?

    • En mer moderat tilnærming til lavkarbo er i de aller fleste tilfeller langt mer fornuftig enn en ekstrem variant, nettopp fordi den er lettere å holde seg til over tid. Det er ingen nødvendighet at du må gå sulten for å fortsette å gå ned i vekt, det handler om å spise litt mer av den maten som gir deg mest metthet. Typisk er dette proteinkilden (kjøtt, fisk, egg) og grønnsaker.
      Denne artikkelen kan hjelpe deg godt i gang med dette: http://www.friskogfunksjonell.no/en-enkel-innforing-i-lavkarbokosthold/

      Du nevner dette med at det kan være lettere å sprekke når du ikke har ketosen du må beholde. Dette poenget ser jeg, da det kan være greit å ha en slik ting som holder deg «på plass». Du kan forøvrig snu denne tankegangen og heller tenke at det blir mye mer avslappende når du ikke trenger å tenke at du må opprettholde ketosen.

      Frokost er en god vane, men ikke mer enn dette. Om det passer deg bedre å vente til lunsj, så er det absolutt ikke noe problem. Om det å droppe frokosten fører til at du stikker innom første bensinstasjon og kaster deg over bolledisken, så bør du vurdere å beholde frokosten. Om du har struktur på kostholdet og spiser bra mat uansett, er ikke frokosten essensiell i det hele tatt :)

    • Dersom det eneste du kan tenke deg å legge til ekstra av til et moderat lavkarbo-kosthold er frukt og det meste av grønnsaker tror jeg nok ikke at du kommer til å slite nevneverdig med lavere metthetsfølelse.

      Eksperimenter litt med dette selv, og ta litt utgangspunkt i matvarer du ønsker å ha i ditt daglige kosthold som inneholder karbohydrater. Du kan fint leve moderatkarbo med potet til middag eller et brødmåltid om dagen dersom du ønsker dette.

  • Malene

    Har dere noen tanker om supermat?

    • Supermat er en betegnelse på matvarer som inneholder veldig mye næringsstoffer. Det er ingenting i veien for å bruke dette, men jeg vil si at det for de aller fleste er dyrt og unødvendig. Du kommer langt med vanlig mat. Det finnes mange suksesshistorier fra folk som har begynt på supermat, og disse historiene skal vi selvfølgelig ta seriøst, men det er ikke bevis for at supermat «virker».

      Har du et variert og sunt kosthold, så trenger du ikke å bruke penger på supermat :)

  • Malene

    Nå er jeg visst i gang, så her kommer et til spørsmål. Eller egentlig et problem.

    Jeg skadet skulderen min i september en gang, dvs jeg er ganske sikker på at det var da skulderproblemene startet. Jeg tok burpees, litt for mange og sannsynligvis ikke godt nok oppvarmet. Smertene sitter i kragebenet (sikkert under, men det er der jeg kjenner det) og litt oppå skulderen. Jeg har tatt flere runder med voltaren, og har blitt bedre da, men jeg mistenker at det er fordi jeg har vært i ro når jeg har tatt voltaren. Legen min sa jeg hadde betennelse før han engang hadde sjekket meg. Jeg er ganske stiv bak i ryggen og har litt muskelknuter som det kan kjennes ut som kanskje kan trigge smerten foran.

    Hva er deres tips til å komme seg etter en skulderskade? Legen sa vær HELT i ro i 8-10 uker. Venninnen min som er fysioterapaut var svært skeptisk til dette, og ville at jeg skulle trene utover og innover rotasjon med liten belastning. Etter jeg har blitt bra i perioder han smertene komt tilbake ved spinning, og til og med kun når jeg har bært handleposer.

    • Torbjørn Lysne

      Først og fremst kan jeg ikke si jeg har noe fasit på denne typen smerter, men jeg vil uansett anbefale deg å få sjekket det litt mer dersom det hemmer deg i det daglige. Alltid vanskelig å konkludere med noe over et spørsmål på internett 😉 At det er en betennelse kan selvfølgelig være en forklaring, og da er det fort supraspinatussenen som er betent. En betennelsesreaksjon skyldes overbelastning over tid. Har du brukt skulderen mye den siste tiden?

      Behandlingen for senebetennelser er egentlig relativt lik i alle ledd. Målet er å dempe betennelsesreaksjonen – hovedsaklig ved bruk av NSAIDs (betennelsesdempende medikamenter), men dette vil jeg ikke nødvendligvis anbefale å bruke over lang tid dersom smertene ikke er uutholdelige og plager deg for mye i hverdagen. Ellers blir mitt beste tips å IKKE bli så redd for å bruke armen at den skal holdes helt i ro. Gjør øvelser (alle retninger) med veldig lett motstand og kjør heller mange repetisjoner. Gjør gradvis mer og mer til du kjenner at skulderen tåler mer. Vil også anbefale å ikke gå over smerteterskelen din – det kan være et tegn på at du gjør for mye :)

      På spinning og når du bærer handlepose bruker du skulderen ganske mye i en statisk posisjon. Jeg vil heller anbefale deg å gjøre lette dynamiske øvelser. Du kan sykle uten å holde i styret o bære handleposen med den andre armen i første omgang 😉 Du kan lese mer om senebetennelse i skulderen her: http://nhi.no/sykdommer/muskel-skjelett/skulder-og-overarm/skulder-senebetennelse-1207.html?page=1

      All nerveforsyning kommer til muskulaturen fra ryggraden. Dersom nerveforsyningen er redusert vil det kanskje lettere oppstå en overbelastning i muskulatur og sener. Dersom du er veldig stiv i ryggen og muskulaturen rundt ryggraden kan det gjøre at «kvaliteten» på nerveforsyningen blir litt redusert. Hvis du får bukt med disse muskelknutene kan det kanskje hjelpe på å korte ned smerteperioden :) Lykke til!

      • Malene

        Takk for svar og link! Jeg har perioder hvor jeg er helt bra, men da har jeg ikke trent. Nå har jeg hatt en god periode (uten trening og på betennelsesdempende) og var bra for en uke siden. Etter det har jeg hatt et par spinningøkter og lette vekter på rotasjonsøvelser, og i dag har jeg problemer med å ta armen over hodet for å ta på en genser. Så jeg vil påstå det hemmer ganske mye.

      • Torbjørn Lysne

        Da vil jeg anbefale deg å få det sjekket hos en sakkyndig – det er som sagt vanskelig å kunne konkludere med noe over spørsmål her. Dersom du går i gang for tidlig med kan betennelsesreaksjoner blusse opp igjen, men slik du forklarer det høres det ikke ut som om du har vært uforsiktig.

  • Helene (=

    Heisann! :)

    Trur du jeg kan ta treningsferie med god samvittighet og spise mye god mat i julen?
    Er ei jente på 17 år, 172 cm høy og veier 51 kilo. Har trent styrke tre ganger i uka siden oktober, og planen er å legge på seg, helst muskler. Jeg skal som sagt opp i vekt, men tanken på å kose seg med så mye feit mat gjør meg usikker på om jeg kan det? For trur du det har noe forskjell på om jeg går opp i vekt av sunn mat eller julemat? Blir det mindre fett som legger på seg når man går opp i vekt på en sunn måte?
    Trur du kroppen min klarer å holde formen sin selv om jeg tar en uke fri og spiser mye julemat og går kanskje opp 1-2 kilo?
    Hva tenker dere om dette?

    • Kos deg så mye du vil! Du vil ikke legge på deg noe særlig på en uke, og mesteparten av det du merker umiddelbart er rett og slett mer mat i magen.

      Vekten sier lite om hva som skjer i kroppen din, men om vekten viser opp 1 kg kan jeg garantere deg du ikke har klart å legge på deg 1 kg fett på en uke, spesielt siden du har så lav kroppsvekt. Mye av det du spiser vil gå til musklene og leveren, og når du spiser mer bruker du også mer energi. om du er svært tynn vil nok noe av energien gå med til å lage mer fettfri masse – alt du har som ikke er fett. Det er bra :)

      Dersom du har en langsiktig plan om å gå opp i vekt er det fornuftig å spise noenlunde grei mat, men det er mye julemat du kan spise med svært god samvittighet. Mat er ikke enten sunn eller usunn – det kommer an på hvem som spiser den og hvor mye. Når det gjelder mat en spiser i en så kort periode som julemat blir det litt meningsløst å snakke om sunt eller usunt – det du spiser iløpet av den uken spiser du ikke lenge nok eller nok av til at det påvirker helsen din den ene retningen eller den andre.

      Ellers må jeg si jeg tenker vekten din er bekymringsverdig lav for høyden og alderen din, og håper du klarer å gå opp i vekt på en god måte :)

      Ikke nøl med å ta kontakt dersom du lurer på noe mer.

      God jul – og kos deg 😉 Det går helt fint.

      • Helene (=

        Tusen takk for svar! :) Det hjalp meg litt mer :)
        For jeg har lenge lurt på om jeg skal droppe julemiddagen siden alle sier den er så fetende. Trur du to poteter, mye grønnsaker og to-tre ribbebiter (skjærer av fettet) og litt fløtesaus er en god middagsporsjon? :) Og jeg er jo fortsatt litt skeptisk til å legge styrketreningen på hyllen en uke, men hvis jeg går en tur hver dag, så hjelper det jo litt :)

        Ja, vekten er lav, hvor mye skal egentlig en jente på min alder og høyde veie? Jeg er veldig usikker på hvor meg jeg kan spise egentlig. For mange mener at jenter skal ligge på 2000 kcal, andre mener mindre og noen mener mer. Jeg ligger i dag på 2500 kcal og lurer på om hvis jeg ligger i 1000 kcal i overskudd, da blir det vel fett som kommer? Hvor mye bør jeg egentlig ligge på? Sitter en del om dagen og i julen blir det som sagt enda mer ro. Noen mener man ikke bør ha et overskudd på mer en 200 kcal osv. Jeg blir frustrert av å lese om alt, og blir derfor veldig usikker. Men jeg prøver så godt jeg kan med å gå opp i vekt på en sunn måte, samtidig som jeg trener styrke, men noen ganger blir jeg litt bekymret, siden jeg veier så lite. Det kan jo være litt skadelig også. Hva mener du om det? :)

        Takk for svar! Og god jul til deg også! Skal prøve å kose meg med mye god mat og hvile :)

    • Hei Helene,

      I forhold til om julemiddagen er fetende kommer det an på hva du har spist resten av uken og til og med kanskje måneden. Det er det totale inntaket av energi (kalorier) over tid som avgjør om ett enkelt måltid eller en enkelt matvare er fetende eller ei. Som Asle nevner over her, skal det veldig mye til å legge på seg 1 kg fett på denne uken, så julemiddagen kan du nyte med god samvittighet.

      Dersom du har tid og lyst til å trene går det jo an å snekre sammen en halvveis økt bare for å få bevegd seg litt dersom det lokale treningssenteret er stengt. Push-ups, diverse mageøvelser, pull-ups og andre kroppsvektøvelser kan fint gjøres på jenterommet hjemme hos mor når de andre tar seg en middagslur en av dagene. Dersom du har et bra nivå av fysisk aktivitet de resterende 51 ukene av året, tror jeg nok ikke at styrketreningen din vil lide nevneverdig av en uke fri.

      Hvilket kaloriinntak du skal ligge på kommer an på hverdagsaktivitet (alt fra å stå opp til å gå på butikken) og fysisk aktivitet. Du kan nok fint ligge over 2000 kalorier og vedlikeholde vekten din, så å unne seg opp mot 2500 er nok ikke urealistisk for din del. Om overskuddet skal være på 200 eller 500 kalorier er litt opp til deg. Du kan fint gå kontrollert opp i vekt med 500 i overskudd. Det er opp til deg å finne din egen trivselsvekt. Nå veier du 51 kg, og i følge standardiserte modeller for kroppssammensetning, enklere sagt BMI, så ligger du under det som regnes som normalvektig. 2-3 kg’s oppgang vil nok få deg opp i normalområdet.

      Ha en fortsatt strålende jul

      Thomas

      • Helene (=

        Takk for svar :)

        Jeg sliter mye med uro i kroppen også. Jeg har egentlig skrekken for å sitte mye, men i julen kunne det ha vært deilig å sittet en del. Men problemet mitt er at jeg ser for meg at kroppen slutter å fungere når jeg sitter, at den bare samler til seg fett og legger seg rundt magen min. Jeg sitter jo mye når jeg er på skolen osv, men jeg spretter fort opp når timen er over og vil helst stå. Jeg har bare et veldig forvridd bilde av hva som skjer med meg når jeg sitter. Er det virkelig så farlig å sitte som jeg skal ha det til? Det er jo mange som sitter og er spreke for det. Det er bare så stressende å tenke hele tiden at jeg kommer til å rulle hvis jeg sitter mye i ro. Jeg sitter jo, men tankene surrer og går som en diskokule, og det er ganske så slitsomt i lengden.. Kan man sitte mye, og fungerer kroppen forsatt selv om jeg sitter?

        Er det lurt av meg og gå opp 1-2 kilo før jeg fortsetter å trene styrke, eller bør jeg fortsette med styrke og øke mer mat mengde? Ligger som sagt på 2500 kcal nå. Føler det er mye men men. For jeg er beskymret for om det er farlig å trene styrke tre ganger i uken når jeg er undervektig, jeg har ikke lang vei igjen å gå heller, så føler at det ikke er så farlig. Hadde jo vært verre hvis jeg veide mindre.

        Jeg er fortsatt litt usikker på om jeg kommer til å klare og kose meg med julematen, jeg har heller lyst til å kose meg med julestrømpa som er fylt med sjokolade og karameller ( ikke at det er så sunt ) men har heller lyst på det enn julematen. Føler det blir for mye av begge delene. Så jeg bør nok velge en av de.. Jeg har som regel spist sunt. Spiser mye skyr, havregrøt med ekstra lett melk, cottage cheese, speltlomper, rugbrød, kalkunskinke, kylling, karbonadedeig, poteter, frukt, bær, grønnsaker osv. I helgen har jeg som regel unnet meg litt yoghurtnøtter, lett is, freia philadelphia sjokoldepålegget, nøtter og tørket frukt, kanskje en kopp kakao, litt små godt og sjokolade, alt varierer fra helg til helg. Men jeg begrenser meg :) Så dere trur ikke at en uke med litt ekstra sjokolade og karameller skader? Altså jeg kommer nok ikke til å spise hverdag, jeg må jo begrense meg, men en julestrømpe kanskje? Elsker jo karameller og sjokolade. Spesielt freia kokesjokolade.

        Jeg føler jeg spør om veldig mye dumt, men jeg er veldig usikker på hva som er riktig og galt. Det fins jo tusenvis av forskjellige dietter og matplaner osv der ute, og det er frustrerende når folk sier at det er sunt og det er usunt, så spør du noen andre så er det motsatt. Blir smågal her egentlig. Det å kose seg en uke i året er jo sikkert ikke så farlig, men er det som du sa Asle, at det meste vil gå til ting inni kroppen min(som trenger det) og at det ikke blir til fett? Eller blir det til fett?

        Håper på svar :)

      • Som de to andre har argumentert for, så kan du kose deg med god samvittighet. Du kommer ikke til å legge på deg noe merkbart med fett i julen nesten uansett hva du gjør. Med din lave vekt og vanlig høye aktivitetsnivå så har du absolutt ingenting å bekymre deg for på dette punktet.

        Les gjerne artikkelen «Juleferie og juleflesk» som ligger på forsiden. Der får du en rask forklaring for hvorfor en eventuell vektoppgang i juleuken ikke dreier seg om at du har lagt på deg fett.

        Kos deg med både julemiddag og julestrømpe, og sitt og kos deg med familien den uken det varer! Legg vekten på hyllen for en stund, og følg heller med i speilet, men vent til litt uti januar når ting har normalisert seg og du kommer inn i gode vaner igjen :)

        God jul!

      • Hei igjen Helene,

        svaret blir kort siden Vegard allerede har sagt det jeg hadde tenkt å si. Du har ingenting å bekymre deg for. Du har 51 resterende uker du kan bruke på å være seriøs i forhold til trening og kosthold. Dersom det er noen trøst for en ukes inaktivitet vil kroppen primært benytte fett som energikilde når du sitter i ro :)

        Du kan gjerne ta vektoppgangen paralellt med styrkeøkningen. Går du opp 1-2 kg i forkant er det ikke sikkert dette har noe å si uansett.

  • Astrid

    Kunne dere lagt ut trådene i omvendt rekkefølge sånn at nyeste temaene kommer øverst? Det begynner å bli litt langt å scrolle til nye spørsmål 😉

    ellers er det et supert tiltak dere har funnet på.

    • Jeg er enig i at dette ville vært mest oversiktlig her i spørrerunden. Problemet er at da blir det også slik på alle de andre artiklene her inne også, og etter min mening blir kommentarfeltet mindre oversiktlig når de nyeste kommentarene ligger øverst.

      Lite tips: Om du vil finne igjen din egen kommentar, så kan du trykke ctrl+F. Da kan du søke på navnet ditt, og ved å bruke enter-tasten kommer du raskt ned til din kommentar og kan se etter svar (dette gjelder på hele internett, ikke bare her, og du kan selvfølgelig søke etter hva som helst) :)

  • Eva

    Hei,
    Jeg har i det siste fått ganske vondt i hofta etter å ha utført knebøy. Det bør nevnes at dette har vært tunge løft med nokså få repetisjoner, tyngre enn jeg har pleid å gjøre. Er det… farlig? Altså, bør jeg gå tilbake til å ta litt lettere og heller noe flere reps, eller er det bare kroppen som ikke er helt «vant til» belastningen? Har mange andre skader fra før (som ikke har noe med knebøy å gjøre), så jeg har overhodet ikke lyst på fler

    • Det er dessverre umulig å gi noe fornuftig svar på. Det skal ikke gjøre vondt i hoftene å a knebøy selv om belastningen er stor i forhold til det du er vant til dersom teknikken er god og du ikke har strukturelle skjevheter eller bløtvevsskader som gjør at det blir for mye belastning på enkelte steder.

      Jeg vil anbefale deg å få noen med kompetanse til å se på teknikken og kjøre noen funksjonstester på deg for å se i hvilken grad du er hemmet av de tidligere skadene dine/begrenset bevegelighet. Da kan du jobbe spesifikt med det du trenger for å kunne ta knebøy smertefritt og se om du gjør det på en måte som er forenlig med å kunne gjøre det smertefritt.

      Lykke til :) Bøy er gøy, men ikke for enhver pris eller for alle hele tiden.

  • Kim Jong Deux

    Jeg driver med idrett. Både turn, vektløfting og crossfit. Kosthold interesserer meg mye og jeg liker å eksperimentere. Jeg har spist moderat lavkarbo med (u)regelmessige og (u)frivillige utskeielser. Nå har jeg lyst å prøve å legge om til ketogen kost. Jeg har lest om mange som trives godt i ketose og yter minst like bra om ikke bedre i den type «time domain» jeg trener i.
    Blant annet er bloggen til Peter Attia, http://www.eatingacademy.com, meget inspirerende.

    Dessverre er de fleste ressurser rundt ketogent kosthold basert på at en skal gå ned i vekt. Det er som oftest den primære årsaken til at folk blogger/skriver om ketogent kosthold. Gjerne for DM2-pasienter. Jeg har prøvd å se etter sider som skriver om ketogent kosthold der vektnedgang ikke er målet og har sett at det finnes både forskning og litt skriverier rundt dette og epilepsi. Dessverre mest for barn. For voksne blir det gjerne avfeid som behandlingsmåte da «det krever for store endringer i kosthold». I tillegg er det mange som kun tror at ketose oppnås med sult-indusert ketose.

    Siden utvalget av det man kan spise er lett for å bli litt begrenset lurte jeg på om dere vet om noen resurser med dagsplaner, menyer, oppskrifter osv, i tillegg til tips til hvordan man skal klare å leve med et så strengt kosthold over tid?

    Jeg har med glede oppdaget kosttilskuddet «superstarch», men siden jeg per dd ikke er i såkalt ketose og jeg ikke har blodketonmåler (bortkastede penger?) så får jeg ikke testet om dette holder det det lover.

    • Spennende at du har lyst til å eksperimentere med kosthold og prestasjon! Jeg har selv ingen erfaringer med ketogen kost og trening over lengre tid, så har dessverre ikke noen egne historier å fortelle. Thomas skrev om en studie gjort på ketogen kost hos turnere nå nylig: http://friskogfunksjonell.no/ketogen-turning

      Ketogent kosthold er generelt sett veldig mettende, noe som som oftest fører til at energiinntaket går ned. Om du klarer å spise nok energi, vil du ikke gå ned i vekt med et slikt kosthold.

      Det finnes et par ulike varianter av ketogen kost:
      *Klassisk ketogen diett, der fett utgjør 80-90E%, og du spiser minimalt med karbohydrater.
      *MCT-diett, der MCT-fett utgjør rundt 60E%. MCT-fett gir lettere ketose enn annet fett, og du kan derfor spise mer karbohydrater, men mye MCT kan gi en del mageplager.
      *Modifisert MCT-diett, som er en blanding av de to over.
      *Modifisert Atkins-diett, der du spiser fritt av fett og protein og begrenser karbohydratene til 10-20g
      *Lav-glykemisk kost, der du bare spiser karbohydrater med GI lavere enn 50 og begrenser karbohydratinntaket til rundt 50g.

      Du nevner jo dette med at ketogen kost er streng, og at det kan være vanskelig å holde seg til kostholdet over tid. Det er et veldig vanlig problem, og grunnen til at jeg i utgangspunktet aldri anbefaler en så streng variant. Jeg vet ikke om noen oppskriftsbøker, men du kan finne noen oppskrifter om du søker etter «recipes» inne på denne siden: http://site.matthewsfriends.org/

      Hvis du ikke allerede har skaffet det, så vil som nevnt MCT-fett være gunstig for deg, da dette gjør det lettere å komme i ketose. Dette kan for eksempel være kokosolje, som du finner på nett eller i helsekost.

      Uansett hva du velger, så må du ha lykke til med prosjektet!

      • Kim Jong Deux

        Jeg kjenner til studien. Det er blant annet den, og anekdoter fra blant annet Peter Attia og Frank Nilsson (I stället för doping) som har gjort meg interessert i tema.

        Jeg har sett at det selges MCT-olje på blant annet sider som iherb osv og har tenkt på å bestille det i tillegg til kokosolje som jeg bruker til mye.
        Det jeg frykter med et slikt kosthold er at det blir fryktelig mye flytende mat. En lett måte å få i seg mer fett på er f.eks. fløte i kaffen, men jeg vet ikke helt hvor lurt det er å ha et kosthold som er 50% flytende?
        Kokosoljen blir somoftest smeltet før jeg spiser den. Spiller det noen rolle om fettet er i flytende eller fast tilstand når det inntas? Jeg har lest at flytende mat fører til lettere overspising, og at sulten kommer fortere tilbake. Jeg regner med dette er basert på flytende karbohydrater (og protein) som trigger en hurtigere insulinrespons og derfor ikke har stor overføringsverdi på f.eks. oljer og etc.

      • Det er generelt lettere å få i seg mer flytende mat, det stemmer. Kokosolje inneholder mye MCT, så jeg vil ikke tro det er nødvendig med både denne og MCT-olje. Det gjør ingenting at den er smeltet :)

        Det er ikke noe som skulle tilsi at flytende mat som fløte i kaffen osv er negativt på noen måte. Med dine treningsmengder vil dette være et fint supplement for å få i deg nok.

  • Kristine

    Jeg lurer på om dere har noen gode metoder for å finne ut hvor mange kalorier man trenger i løpet av en dag. Jeg har lest om og brukt mange forskjellige metoder for å prøve å regne ut hvor mye jeg skal spise for å være i balanse. Problemet er at jeg ikke aner hvor mange kalorier jeg forbrenner på aktiviteter. Jeg er 165 cm høy, veier 59 kg og er 20 år. Trener 4-6 ganger i uken. 2 dager styrke på overkropp, 2 dager styrke på underkropp, pluss kardio 2 dager. Målet er å få mindre fettprosent, men jeg aner ikke hva jeg skal legge energiinntaket på. Har tidligere prøvd å regne ut hva jeg burde ligge på for å få et lite underskudd, men med veldig dårlig resultat. Har ikke lyst til å lure meg selv til å tro at jeg forbrenner mer enn jeg gjør, så de gangene jeg har prøvd å regne, har jeg alltid endt opp med å spise altfor lite.

    • Du kan aldri regne ut nøyaktig hvor mye du trenger, siden det er så mange faktorer som spiller inn. Hvor mye du spiser vil også påvirke hvor mye du forbrenner, og det samme gjelder hva du spiser (protein øker forbrenningen mer enn karbohydrater og fett).

      Jeg vil anbefale deg å lese litt om hvordan energibalansen fungerer:
      http://www.friskogfunksjonell.no/energibalansen

      Det beste du kan gjøre er å finne et estimat, og da kan du benytte en kalorikalkulator, som f.eks. denne: http://www.bmi-calculator.net/bmr-calculator/
      Dette vil estimere hvor stor basalforbrenningen din er. I tillegg må du justere for en aktivitetsfaktor, og informasjon om dette finner du her: http://www.bmi-calculator.net/bmr-calculator/harris-benedict-equation/

      Det tallet du kommer frem til nå er et anslag over omtrent hvor mye du trenger hver dag i gjennomsnitt. Hvis målet er vektnedgang, så kan du begynne litt under dette, mens du følger med på hvordan utviklingen er. I tillegg til vekt bør du bruke målebånd rundt magen, siden nedgang her vil indikere at du mister fett, som er det du er interessert i.

      Siden vekten din allerede er noenlunde lav, så bør du sikte mot et moderat vekttap på maksimalt 0,5kg i uken. Juster matinntaket etterhvert som du ser hvordan det går med nedgangen. Kom gjerne med oppfølgingsspørsmål!

      • Kristine

        Det blir 1424,4 i BMR, men jeg er usikker på hva jeg skal gange det med. Selv om jeg trener noe, kan jeg egentlig regne meg for aktiv i det hele tatt når jeg sitter stille veldig mye resten av dagen? Jeg vil jo si det er veldig lite aktivitet, når de fleste av dagene går med til å være på forelesninger eller lese på egenhånd. De dagene jeg jobber er jeg i en viss aktivitet, men dette kan jo ikke regnes som trening. Så tror du det er rikitg å gange med 1,2, 1,375 eller 1,55?

      • Mye trening vil gjøre at du også krever en del energi for restitusjon. I tillegg vil all bevegelse bidra til totalen, også den aktiviteten du gjør på jobb eller ved å velge trappene fremfor rulletrappen.
        Om jeg skal gi et anslag så ville jeg startet på rundt 2500 kcal/dag og justert derfra etterhvert som tiden går. :)

      • Kristine

        Tusen takk for gode svar. Da prøver jeg å ligge på 2000 kcal for å gå ned 0,5 kg i uken. Syns det er litt vanskelig å måle med målebånd, for jeg vet ikke helt hvordan jeg skal måle for at det skal bli nøyaktig og for at jeg skal måle på akkurat samme sted neste gang. Skal i hvertfall passe på at jeg opprettholder styrken nå, og med ca. 800 kcal mer enn det jeg har spist andre ganger tror jeg det skal gå veldig bra.

        Syns denne bloggen er helt fantastisk. Dere er så kunnskapsrike og nyanserte alle sammen, så det er utrolig lærerikt å lese alt som står her. Og tusen takk for at dere alltid tar dere tid til å komme med utfyllende svar på spørsmål fra oss lesere.

      • Høres ut som en god plan. Ikke tenk at målene trenger å være så ekstremt nøyaktige, om du måler omtrent på samme sted fra gang til gang så vil du kunne oppdage endring over tid. F.eks. kan du ta utgangspunkt i navlen, den flytter ikke så mye på seg 😉

        Takk for skryt!

  • Lissi

    Jeg lurer på om kostholdet påvirker stoffskifteprøver og at omlegging av kosten kan gjøre at man kan minske dosen Levaxin? Jeg kunne plutselig slutte helt på stoffskiftemedisin og syns dette var rart siden det er en «kronisk sykdom».

    Kan melke og hveteproteiner gå ut gjennom tarmen å lage lekk tarm syndrom og forgifte kroppen?

    Hvor lang tid tar det vanligvis å sulte ut Candida om man følger en streng diett uten sukker og stivelse?
    Takk for svar! :)

    • 1. Dette er i såfall ukjent for meg. Kostholdet påvirker den totale forbrenningen, og da hovedsakelig hvor mye du spiser totalt sett, men hvorvidt endringer i kostholdet vil påvirke stoffskiftehormonene vet jeg ikke. Med mindre du fra før hadde for lite av et eller annet i kostholdet som har forbedret seg ved omlegging har jeg ingen forklaringer på det du beskriver.
      En studie tidligere i år fant noen forskjeller i forbrenning ved ulike kosthold. Jeg skrev litt om den her: http://www.friskogfunksjonell.no/hoyere-forbrenning-med-lavkarbo/

      2. Ikke meg bekjent, men dersom du har lekk tarm kan små peptider lekke gjennom og skape trøbbel. Da kan typisk melkeprotein være et problem, men jeg har ikke sett noe sted at disse proteinene skaper problemet i utgangspunktet.

      3. Candida vet jeg veldig lite om, men skal høre med de andre og se om ikke de har noen innspill her!

      • Lissi

        Hei og takk for svar. Har lest at peptidene kan lage forgiftningssymtopmer som påvirker nervesystemet. Har hatt ME og slitt med svimmelhet, indre dirring/bølging. Kjennes ut som føling uten at jeg har det. Dette begynner nå å avta etter et par mnd på diett.

        Candida kan visst også lage en del krøll i kroppen og ekle symptomer. Legene kan veldig lite om dette.

        Takk for svar :)

      • Peptidene skal i utgangspunktet brytes ned i tarmen, så dersom det blir tatt opp hele peptider så kan det bli krøll. ME er en beskrivende diagnose, altså sier diagnosen bare noe om symptomene og ikke noe om hvorfor det oppstod. Derfor kan jeg ikke si noe videre angående det. Men det er bra at symptomene begynner å avta, du gjør åpenbart noe riktig!

      • Lissi

        Yes, rett «fuel» så funker de fleste maskineri bedre :)

    • Hei Lissi!

      Legene kan liute om candida fordi det er lite dokumentasjon og vitenskapelig grunnlag som støtter spesielt diagnostisertingen av «tilstanden». Kan jeg spørre om hvordan du har fått den påvist?

      Thomas

      • Lissi

        Osteopaten ba meg spytte i et glass vann. Får man da lange trådarmede (parasitter) tråder så er det et tegn på overvekst av sopp. Legen min bekreftet også dette. Jeg kan tydelig se på tungen at jeg har candida. Hvitt belegg.
        P-piller, antibiotika, sukker, stress kan gi overvekst og ekstra hyggelig klima for Candida.
        For å få litt mindre av den må den sultes ut over 3-12 mnd, ved en kost uten sukker. (Det er ekstra gøy i jula) 😉

      • Mange opplever en god effekt av denne candida-dietten, men her må det nevnes at det å kutte ut sukker osv over lengre tid, uavhengig av argumentasjonen for å gjøre det, for de fleste vil gi en positiv effekt på helsen, ikke nødvendigvis pga candida.

        Du burde ikke gå til en osteopat med slike problemer, da dette er langt unna kompetanseområdet til den med denne bakgrunnen.

  • SNA

    Hei. Har et spørsmål til, som sikkert angår mange. Hva vet dere per dags dato om årsaken til Irritabel tarm? Noe ny forskning eller teorier som ikke er helt «offentlig» enda?

  • SNA

    Ok. Måtte bare spørre. Veldig bra at det skal gjøres studier på dette, for det kan være nøkkelen til mange livsstilssykdommer tror jeg!

Legg inn en kommentar