En sko til alle?

De siste årene har informasjon om helse, trening og kosthold eksplodert. Ingen av temaene er nye, og selv om kunnskapsgrunnlaget hele tiden blir bredere, så finnes det flere tiår med solid forskning. Likevel virker det som temaene til stadighet blir mer populære og “alle” skal ha en mening. I dette innlegget vil jeg drøfte det jeg anser som et problem med akkurat dette.

Det er flott at disse temaene er i vinden. Mange kan med fordel øke kunnskapen sin, og med tanke på helse og velvære er dette nyttig viten. Imidlertid dukker det stadig opp nye “eksperter” som har funnet noe som fungerer for dem og opptrer som autoriteter som skal belære andre om den unisone fasiten. Forklaringsmodellene er ofte enkle, men glimrer med sitt fravær av anatomi og fysiologi. De går i strupen på flere tiår med forskning, de rakker ned på sine motstandere, og baserer mye av det de skriver på stråmenn og anekdoter. Jeg tenkte å ta for meg noen tema som ser ut til å være temmelig dagsaktuelle.

Healthy Life

Bilde: Colourbox

«Alle burde spise lavkarbo»

Ok, jeg skal medgi for at en del personer kan en BALANSERT lavkarbodiett være meget fornuftig. Metabolsk syndrom og diabetes type 2 er blant de beste eksemplene. Mange svært overvektige med insulinresistens lykkes svært godt med vektnedgang på lavkarbo. for de som liker typisk lavkarbomat kan et slikt kosthold være perfekt. Jeg har selv prøvd lavkarbo og trivdes godt med det (anekdoter!), men det betyr ikke at jeg da sier at lavkarbo er best for alle.

Noe det ser ut til at en del som fronter lavkarbo ikke forstår, er at mange faktisk både kan ha og har en god helse selv om de spiser litt sukker, hiver innpå med frukt, potet, brød osv. Kostholdet du trives med og kan følge over tid er faktisk det viktigste, såfremt det ikke er åpenbare helseplager som gjør at du bør velge bort noe etc. Mange har faktisk utmerket helse og koser seg med maten selv om de spiser mye brød. Mange har prøvd lavkarbo uten å trives med det. Det finnes flere eksempler på urbefolkninger med svært god helse som f.eks. folket på Kitava som på tross av et høyere karboinntak enn hva de fleste anbefaler (opptil 70%) lever svært godt, men kildene til karbohydrater er riktignok svært annerledes enn våre.

«Vegan raw-food er fasiten”

En slik påstand er verre enn de mest ekstreme lavkarbofanatikerne, da det er fysisk umulig å overleve på en slik diett over tid bl.a grunnet mangel på vitamin B12. Mange typer mat blir faktisk mer næringsrik av å varmebehandle den (f.eks vil oppvarming øke opptaket av mineraler fra nøtter og belgfrukter), og et sånt kosthold vil også oppleves svært kjipt for mange av oss. Mennesket har et fordøyelsessystem som både ligner dyr som lever vegetarisk og dyr som spiser kjøtt, dvs vi er laget for å være altetere/omnivore. Jeg har ingenting mot veganere så lenge de ikke hevder at dette er en overlegen diett som alle burde følge og som dekker alle næringsstoffene vi trenger.

“Alle bør trene styrketrening med vekter”

Bilde: Colourbox

Bilde: Colourbox

Det er liten tvil om styrketrening med vekter har mange positive helseeffekter, men en god del trives ikke på helsestudio og de liker ikke å løfte vekter. Det viktigste når det gjelder fysisk aktivitet er at du finner en aktivitet som DU liker og dermed greier å gjennomføre over tid. Det er irrelevant om du går tur, sykler, svømmer, spiller badminton eller noe helt annet, så lenge du liker det og får brukt kroppen din slik den er ment for å brukes. Her og vil helsen ha litt å si for valg av aktivitet. Ved store kneplager er kanskje ikke fotball noe godt valg selv om du liker det, men kanskje er lange gåturer i fjellet noe som er like spennende og som knærne attpåtil liker?

«(putt inn hva som helst) kan behandle/helbrede nær sagt alle typer helseplager”.

Når noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det. Noen eksempler her er natron, LDN (lavdose naltrexone), nonijuice, pH-diett osv. De fleste av disse  “vidunderkurene” har det til felles at de er rimelig ufarlige. Noen av dem har enkelte positive helseeffekter (muligens LDN og enkelte andre), men de er temmelig marginale sammenlignet med gullet og grønne skoger som loves. Noen er potensielt farlige. Natron er et sånt eksempel hvor man fort kan få i seg alt for store mengder natrium.

Helseplagene det loves effekt mot er ofte diffuse (men ofte alvorlige), med mange årsaksmekanismer og forklaringer. ME (kronisk utmattelsessyndrom) er et godt eksempel hvor noen små studier antyder at en kreftmedisin KAN ha effekt hos NOEN av dem med ME, men mer forskning trengs før dette kan bekreftes. En annen behandling, lightning prosess, er en rent psykologisk behandling som hos andre kan ha en kjempeeffekt. Dette sier noe om at ME ikke er en ting og dermed umulig kan ha en kur. pH-diettene/kurene er bare et tragisk eksempel på hvor lite folk kan om fysiologi og hvor lett de lures.

Konklusjon

Det finnes nesten aldri en kur, en fasit, en måte. Ting er mer komplekst enn hva mange liker å tro. Jeg skulle oppriktig ønske at f.eks LDN kurrerte MS, men mange som har prøvd LDN ved MS ble dessverre ikke friske. Mange som brukte nonijuice følte ikke energistrømmene i kroppen, mange opplevde ingen effekt overhodet. Med tanke på økonomi, personlige tragedier ved sykdom osv hadde ingenting vært bedre om det fantes unisone kurer, men dessverre er det ikke slik. Det betyr ikke at vi dermed kan avfeie alle slike påstander og tull og tøys, da en del av dem har  en kjerne av sannhet. Men denne sannheten blåses ut av proposjoner, gjerne av folk som selger aktuelle produkt som “hjelper”. Placeboeffekten undervurderes også, og det er nesten litt rart at mange “alternative” ser ut til å mislike den så sterkt…

Folk er forskjellige og ting har ulike årsaker. Det viktigste både ufaglærte og faglærte bør ta med seg i ryggsekken er respekten for valgene folk gjør, selv om man kan være uenig i dem. Helsepersonell kan f.eks. fraråde en med KOLS å røyke, og nekte han/henne å få oksygen i hjemmet, men de må likevel respektere brukeren for valget han/hun tar. Akkurat som at ingen sko passer alle så finnes det heller ikke løsninger som passer alle. Så flott at skoen passet din fot, men du bruker størrelse 41 og jeg bruker 44…

Relevant lesestoff:

Opinion Stew (David Katz)

Kjenn dine begrensninger (Vegard Lysne)

Hvorfor pH-dietter og natronkurer ikke virker (Gunnar Tjomlid)

En pekefinger i flere retninger (Thomas Olsen)

7 comments to En sko til alle?

  • Asbjørn

    En forklaring til at mange mener at de har funnet den ene saliggjørende formelen, tror jeg kan utledes fra noen få påstander/hypoteser:
    a) Myndighetene gir råd til en befolkning – og det blir oppfattet som at dette er den ene saliggjørende formelen for alle individer i denne befolkningen. Myndighetene sementerer derved enhetsstøvel-tanken.
    b) Myndighetsråd taper tillit når det viser seg at enkeltindivider opplever bedre helse av å følge helt andre råd, eller at myndighetsråd endres uten det oppfattes noen vilje til å si at grunnen til endringen var at man hadde tatt feil tidligere.
    c) Forskning innen ernæring synes å være et minefelt av dårlig designede studier, personlige preferanser som farger det vitenskapelige arbeidet, skjev- og overtolkning av resultater – og resulterer i at egg sammenliknes med sigaretter den ene uken, og er helsehelten uken deretter. Samme med kjøtt, gulrøtter, hvete, hvasomhelst. Resultat blir uvergelig tap av tillit til ernæringsforskning.
    d) Forskning innen trening og medisin/helse oppfatter jeg er hakket bedre – men spesielt for medisin er det altså store kommersielle interesser involvert. Dette kan bety at forskning som ikke gir kommersiell bærekraft heller ikke blir publisert – og dette betyr igjen tapt tillit til forkningen som publiseres.

    Så da ender man altså opp med å tro på den ene saliggjørende skoen, og med en mistro til myndigheter og diverse forskning – og det er altså ikke bare fordi man er mindre oppegående, myndigheter og forskningsmiljøer gjør faktisk stadig sine tabber. Det eneste som gjenstår da, er å finne en allvitende tabbefri guru å tro på istedet for dem… Noen gjør dessverre det.

  • Gode innspill Asbjørn. Kan kommentere de litt uten at jeg sitter på noen fasit og snakker på grensa til hva jeg kan uttale meg om, du vet vell temmelig sikkert det jeg sier nå da:
    a) Myndighetenes råd er faktisk langt mer tøybare enn mange liker å tro. De siste retningslinjene er matvarebaserte og ikke prosentbaserte. Jeg har satt opp noen oppsett selv og det er ikke vanskelig å spise en moderat lavkarbodiett eller nesten vegansk med myndighetenes velsignelse. I et eksempel jeg satte opp fikk jeg til en fordeling på 20% P, 20% K og 60% F. I ett annet fikk jeg 15% P, 60% K og 25% F. Imidlertid henger den gamle 15-55-30-fordelinga igjen mange steder selv om den ikke stemmer med de siste retningslinjene.
    b) Folk har langt større fleksibilitet innenfor myndighetenes råd enn hva de tror, men det har som sagt med at de gamle retningslinjene fremdeles henger med. Imidlertid har du ikke mulighet til å spise strikt lavkarbo eller rent vegansk om du skal følge retningslinjene.
    c) Det finnes mange gode metaanalyser, men skrekkeksemplene du drar fram er det først og fremst media som fronter, studiene blir gjerne misrepresentert og man er ikke kritisk til hva som publiseres i f.eks VG later det til. Her gjør folkeopplyserne folk en bjørnetjeneste og undergraver store deler av ernæringsforskninga.
    d) Den kan være bedre ift trening, men her og er det mange skrekkeksempler på dårlig studiedesgin og bruk av utdaterte metoder. En god metode kan gi nada resultat om f.eks øvelsesvalget er dårlig eller teknikksjekk er dårlig så frafall pga skader blir stort. Ift legemidler er det mye penger i omløp og bransjen er langt fra ren, men det samme kan sies om helsekostindustrien, ofte går de hånd i hånd gjennom at mange firmaer selger begge deler.

  • Asbjørn

    ;-D
    a) Problemet er ikke tøybarheten, men at man går ut med generelle råd til/for en befolkning. Befolkningen består ikke av ørten standardindivider, men består av en samling høyst forskjellige individer. Det er individer, med sine gener og vaner, som (kanskje) leser rådene. Hva godt gjør da befolkningsråd, utover å befeste en uberettiget tro på enhetsstøvelen? Kan det ikke være på tide å begrave dem, og si som så at råd om ernæring, trening, medisin og påfølgende helse må tilpasses det enkelte individ?
    b) Har du hørt noen fra myndighetene klart og utvetydig si at «Det var en tabbe å fokusere så mye på makro-andeler» eller «Ooops, mye flerumettet var ingen kjempeidé, vi prøver enumettet i stedet» eller «Jadda, det går helt fint å spise 60% fett og/eller 20% karbohydrater»? Jeg har ikke det. Jeg har registrert at den gjennomsnittelige nordmann begynte å nærme seg den anbefalte gyldne makro-fordelingen med kun et par-tre prosenters differanse – uten at den (uansett uoppnåelige) optimale helsen var innen rekkevidde, da andelene plutselig ble lagt bort… Selv om jeg er enig i at det blir gjort, synes jeg måten det gjøres på er egnet til å svekke tillit (jfr «myndighetsråd endres uten det oppfattes noen vilje til å si at grunnen til endringen var at man hadde tatt feil tidligere») – og mangel på tillit er altså den ene av to søyler i mitt forsøk på å forklare den voksende «sekterismen».
    c) Metaanalyser: GIGO/SISU. Media: Overdriver gjerne, men det er ikke deres skyld at en del forskning produserer tolkninger som data/metoder er milevis fra å understøtte. Hovedårsaken for svekket tillit ligger i svak akademia, ikke i svak dagligpresse (vitenskapelig publikasjoner, derimot…).
    d) Enig.

    Jeg tviler egentlig sterkt på at vi er særlig uenige ;-D Som jeg ser det, peker artikkelen på uhelige konsekvenser av enhetsstøvel-tanken – og jeg forsøker å peke på mulige årsaker til at det er en tanke i vekst. Dessverre.

    Spør noen meg, vil jeg si at fremtiden er individualisert – råd om medisin, kosthold, trening etter hva genenene responderer positivt på (og negativt av 😉 ) og hva hverdagen tillater. Det blir ingen råd til den generelle befolkningen i fremtiden, det har for lite verdi for individene.

    • Interessante innspill her!

      Jeg vil si at det er viktig at vi har populasjonsrettede tiltak som kostrådene. De har utvilsomt en effekt, selv om den kanskje kan sies å være begrenset. Samtidig er det også veldig viktig at disse er generelle, for å ta høyde for individuelle forskjeller og behov.

      Grunnen til at rådene er formulert annerledes enn tidligere er ikke fordi dette med prosentfordeling nødvendigvis var feil, det handler om hvilken dokumentasjon som ligger til grunn. Jo mer matvarebasert forskning som gjøres, jo bedre blir grunnlaget for å gi matvarebaserte kostråd, og godt er det, for disse er lettere å forholde seg til.

      Jeg ser samtidig veldig godt at dette også har en negativ side ettersom folk fort kan se på rådene som en form for individuell fasit, noe som styrker denne «one size fits all»-tankegangen.

      Det kommer stadig mer forskning på banen når det gjelder individuelle behov, så dette med å kunne gi individrettede kostråd er noe som garantert kommer til å komme i fremtiden. Det finnes en del eksempler på at folk har begynt å gjøre dette allerede nå, med ulike fremgangsmåter, men ingen av disse har noen særlig god dokumentasjon som ligger i bunn. Og dette kan potensielt være veldig ødeleggende for holdningene til dette. Når det første kommer en måte å tilpasse råd individuelt med dokumentasjon i vitenskapen (dette kommer til å komme fra forskning på interaksjon mellom gener, epigenetiske mekanismer og mat), så vil den fort oppfattes som «enda en slik vidunderkur».

      Det burde vært mer åpenhet om at vi egentlig ikke vet så fryktelig mye om hvordan enkeltindivider responderer på maten og hva den enkelte bør og ikke bør spise, for her er kunnskapen svært begrenset!

    • Asbjørn:
      a) og b) Prinsippielt er jeg enig med deg, men samtidig er det umulig å gå ut med «spissede» råd til en hel befolkning og. Det er svært få ting som helsemessig vil være til fordel for alle. Unntakene må vell være: Unngå transfett, bruk vann som tørstedrikk, spis mer fisk, matoljer som f.eks kaldpressa olivenolje er sunt, men der stopper det. Ift fodmap så kan rådet om frukt og grønnsaker være problematisk for endel. Rådet om relativt mye korn og frukt hver dag kan være trøblete for endel med diabetes 2\metabolsk syndrom osv. Jeg mener det er bra at man går ut med generelle råd og er mye enig i rådene som gis pr idag siden de er fleksible. Det er helt riktig at man ikke har innrømmet «feil» ift mettet fett det viste seg at kildene til markonæringsstoffene er viktigere enn fordelinga og at mange med fordel kan ha en fordeling som ligger langt unna hva vi tidligere anbefalte. Argumentasjonen ang mettet fett har skiftet fra HKS-perspektiv til kaloriperspektiv, men samtidig vil det kanskje undergrave rådene som gis nå hvis man går høyt ut og fronter at «vi tok feil!». Jmf epigenetics vil det heller ikke være sikkert at mettet fett er ufarlig for alle, selv om man på et populasjonsnivå oppnår en nøytral effekt. Man har individer som kan profitere på enkelte mettede fettsyrer i den andre enden av skalaen som gjør resultatet til falsk positivt for den andre gruppen osv.

      Slik rådene står idag er er det enkelte ting jeg er uenig i, jeg mener fullkorn vektes for høyt og grønnsaker som fiber og karbokilde vektes for lavt. Hva slags fullkorn er også relevant, de fleste vil nok si at havre er et langt bedre valg enn hvete. Nøtter bør også anbefales i større grad, samt at man bør differensiere mellom umettede fettkilder. Såvidt jeg vet oppnår man f.eks ikke de samme helseeffektene ved å bruke raffinert kontra kaldpressa olivenolje, endel oljer inneholder svært mye flerumetta fett og da utelukkende O6 (mais\vanlig solsikke). Det er anbefalt at man ¨øker inntaket av flerumetta fett, men studiene som brukes til å underbygge dette er tynne eller til dels urelevante, f.eks Oslostudien (som er meget god, men som ikke kan brukes som relevant kilde). Noen av anbefalingene som ligger til grunn anbefaler å øke inntaket av vegetabilsk O3 og ikke utelukkende O6, da vegetabilsk O3 kan ha positive effekter som ikke kan tilskrives EPA\DHA-omdanning.

      c) Det er jo takket være metaanalysene at man har «frifunnet» mettet fett, men ja, en god del metaanalyser er ikke så mye å ta vare på. Flerumetta fett-analysene er vell et prakteksempel 😉

      Vi er nok som du sier helt enige om det meste, det handler vell mer om at vi ønsker budskapene skal komme fram på forskjellige måter og hvor konkret man skal være i rådene man gir :)

  • Innleggene her er saklige og vitner om god innsikt. Jeg leser med interesse denne siden for å få en større bredde og innsikt i helsespørsmål. Jeg vil likevel peke på at de mer teoretiske prinsippene om at ‘alt kan spises med individuell tilpasning’ ikke gir praktisk hjelp til den enkelte som er på terskelen til å rammes av livsstilsykdommer.

    Jeg var så heldig å bli tipset av en bekjent, og ved å legge om kostholdet er jeg i dag medisinfri og helt frisk. Når jeg da vet at det er tusener som er fanget i livsstilsykdommer som de ikke klarer å få snudd, så ønsker jeg å bidra til at også andre skal få kjennskap til denne muligheten – noe annet vil være direkte umoralsk, og hos legen får de i hovedsak kun tilbud om mer medisiner. Spørsmålet er derfor om man i fora som dette kun skal begrense seg til teoretiske betraktninger med tilhørende vitenskapelig dekning, eller også kunne gi praktiske råd som kan berge livskvalitet og leveår til folk som er rammet?

    Det bør jo være et betimelig spørsmål å stille hva det er i dagens kosthold som får livsstilsykdommer til å eksplodere de siste tiårene. Mettet fett har jo vært den store syndebukken og er derfor blitt erstattet med høykonsentrert karbohydrater (sukker) i mat og drikke som det sunne alternativet. Er det så usaklig å stille et spørsmål om det er en sammenheng til dagens livsstilsykdommer her?

    • Ernæringsfaget er fremdeles ganske ungt, og det å innse at vi strengt tatt har veldig lite sikker kunnskap tror jeg er veldig viktig. Vi får stadig mer kunnskap om hvordan ulike personer vil dra nytte av ulike kosthold.

      Det beste eksempelet jeg kommer på er dette som omhandler diabetes type 2. Her kom det ut en metaanalyse i mars i år som konkluderer med at de mest effektive kostholdsgrepene for denne gruppen er noen helt andre enn de som har vært anbefalt tidligere. Jeg skrev en liten omtale av denne studien her: http://www.friskogfunksjonell.no/diabetes-type-2-kost/

      Selv mener jeg at det burde være åpenbart at ulike grupper i populasjonen trenger ulike livsstilsråd. Det å gi samme råd til alle vil rett og slett ikke slå positivt ut for alle. Kostrådene er i dag så generelle at jevnt over vil de være veldig positive for de fleste, men det burde kanskje vært understreket enda bedre at dette er generelle råd og ikke bør tolkes svart/hvitt.

      At det er en sammenheng mellom sukker og livsstilssykdommer er det ingen tvil om, og dette er etterhvert også de aller fleste enige om. :)

Legg inn en kommentar